Skjønnlitterære sjangre: en liten oversikt

Jeg fikk en forespørsel for noen dager siden, en leser lurte på om jeg ikke kunne skrive litt om sjangre her på bloggen. Det er en utfordring jeg tar på strak arm, og jeg vet at det kan være litt vanskelig å finne frem i jungelen av merkelapper. Jeg kommer ikke til å ta for meg alle sjangrene, men de jeg selv kommer over mest. Videre må det vites at jeg ikke er noen ekspert på området… Here we go!


Vi skiller opprinnelig mellom tre hovedsjangre: poesi, drama og prosa. Jeg lar poesi (dikt, epos osv) og drama (komedier, tragedier, film, TV-serier osv) ligge, og tar for meg noe av det som befinner seg under prosa. Kort fortalt går det an å si at romaner, noveller og kortprosa befinner seg under prosa-taket, men man kan selvsagt dele inn mye finere enn det. Da jeg googlet litterære sjangre, fant jeg en oversikt over 202 forskjellige undersjangre. Jeg skal på ingen måte ta for meg alle disse, men jeg skal starte med en merkelapp som ofte feilaktig blir regnet som en sjanger:

Young Adult (YA)
Selv om denne ofte brukes som sjangerbeskrivelse, er den ikke å regne som en sjanger i seg selv. Det samme gjelder alle andre merkelapper knyttet til aldersgruppen den er rettet mot, for eksempel barnebøker. En YA-tittel kan være både science fiction, dystopi, romantikk, fantasy også videre, men de havner gjerne alle under samme tak: Young Adult. Bøker skrevet innen YA kan handle om så mangt, men hovedpersonen selv er ofte en young adult selv, og temaer som taes opp er gjerne knyttet til seksualitet, vanskelige valg, rusmisbruk, selvmord, mobbing, familieproblemer også videre. Verden opplevde en bølge av fokus på YA etter Stephenie Meyers enormt populære Twilight, men det finnes titler fra helt tilbake til tidlig på 1900-tallet som per dags definisjon kan merkes som YA. I tillegg til tidligere nevnte Stephenie Meyer, kan Suzanne Collins (Dødslekene), J.K. Rowling (Harry Potter) PC & Kristin Cast (House of Night), Cornelia Funke (Inkheart) og Anthony Horowitz (Alex Rider) nevnes som viktige bidragsytere innen bøker skrevet for unge voksne. Les mer her.

New Adult (NA)
New Adult er en rimelig ny målgruppebetegnelse. Den er, på akkurat samme måte som YA, ingen sjanger i seg selv, og kan dermed handle om hva som helst. New Adult er en betegnelse på voksne som er litt eldre enn young adult. Noen mener at målgruppen 18-25 år er NA, andre mener 18-30 år. YA og NA-titler vil gli litt inn i hverandre, og mange bøker vil kunne passe i begge kategorier. NA er per manges definisjon springbrettet mellom litteratur for unge voksne og for voksne. Les mer her.

Katniss, YA-heltinnen i Hunger Games-trilogien, slik hun fremstilles på bokens hjemmeside.

Novelle
Novellen kan i likhet med YA-bøker handle om så mangt, men er allikevel å regne som en egen sjanger. Dette er fordi den defineres utifra hvordan teksten bør være (normativt), fremfor hvordan ulike tekster i sjangeren er (deskriptivt). Det finnes en rekke krav til at en novelle skal kunne kalle seg selv en novelle: Det skal være få personer, og det skal helst være en «pangstart», der leseren tas rett inn i handlingen. Novellen skal være kort i forhold til en roman, som regel alt fra et avsnitt til 40 boksider. Det kommer gjerne et vendepunkt mot slutten av novellen, og det er vanlig å la slutten forbli åpen for flere tolkninger. Handlingen skal helst komprimeres, men det er ikke uvanlig at leseren kan finne hint knyttet til vendepunktet som kommer mot slutten. Altså: en novelle defineres som sjanger utifra kravene den følger. Følgelig kan noveller handle om vidt forskjellige ting. Viktige bidragsytere innen novellesjangeren er blant annet Edgar Allan Poe, Arthur Conan Doyle, Stefan Zweig og Stephen King. Les mer her.

Roman
Jeg tar med romanen fordi jeg tok med novellen. Nesten alle sjangrene jeg kommer til å nevne fra nå av, er i meget stor grad å finne i form av en roman. Det er derfor i teorien nok å plassere både en science fiction-fortelling og en chick-lit-fortelling ved siden av hverandre i roman-hylla, men det er jo ikke særlig dekkende… En roman kjennetegnes en lengre prosatekst som som oftest får en hel bok for seg selv. Den moderne romanen vokste egentlig frem som såkalt kvinnelitteratur (dannelsesromaner og brevromaner skulle føre unge piker riktig bortover den dydige vei), men formen er også å finne blant middelalder-fortellingene, der ridderromanen for eksempel skiller seg ut. I dag er romanformen blant de vanligste, selv om mange konservative, grå-skjeggete (det innbiller jeg meg i allefall) menn mente at romanen var å regne som dårlig litteratur – kvinnelitteratur, rett og slett. Les mer her.

Krim
En krimfortelling defineres vanligvis som en fortelling som omhandler en forbrytelse, ofte drap, og hvordan den løses. Edgar Allan Poe får ofte æren for å ha skrevet den første krimfortellingen (i novelleform) med sin The Murders in the Rue Morgues fra 1841, selv om det har blitt skrevet fortellinger som dette lenge før Poe. Vår egen Mauritz Hansen var for eksempel med sin Mordet paa Maskinbygger Roolfsen tidlig ute i 1839. Det finnes flere undersjangre innen krim, for eksempel detektivfortellingen (blant annet den klassiske lukket-rom fortellingen, der morderen er «i blant oss», situasjoner for eksempel Agatha Christies Hercule Poirot ofte finner seg selv i), politiromanen (ála Jo Nesbøs bøker om Harry Hole) og thrilleren (helten eller personer helten bryr seg om settes ofte i fare, og spenningen – the thrill – kommer ofte i form av leserens evne til å identifisere seg med farene helten utsettes for. Helten kan enten være en vanlig person, eller en som er trent til å håndtere slike situasjoner. Tenk Hollywood-action). Her i Norden skrives det store mengder krim av forfattere som blant annet nevnte Jo Nesbø, Unni Lindell, Camilla Läckberg, Jussi Adler-Olsen og Inger Frimansson, samt avdøde Stieg Larsson. Litt lenger ut i verden finner vi forfattere som John le Cárre, Ian Flemming, P.D. James og Ken Follett. Les mer her.

Sherlock Holmes, illustrert av Signey Paget.

Science Fiction (SF)
Science fiction er ofte fortellinger som tar for seg en oppdiktet, men mer eller mindre sannsynlig handling, ofte satt i fremtiden, med futuristisk teknologi og vitenskap, tidsreiser, aliens og også paranormale evner. Den skiller seg vanligvis fra sjangre som fantasy fordi de brukte elementene er fantasifulle, men ikke umulige å oppnå i fremtiden. Det finnes også mange undersjangre, her er noen: «Hard SF» inneholder ofte store mengder korrekt detaljskildringer om vitenskap og teknologi som kan være vanskelig for mange å få med seg. Noen av de mest kjente SF-forfatterne skriver hard SF: Isaac Asimov, Arthur C. Clarke og Greg Bear. «Soft & social SF» karakteriseres av at de fokuserer mer på samfunnsvitenskapelige temaer, som for eksempel psykologi, sosiologi og økonomi – og det er ofte fokus på karakterer og følelsesliv. Denne formen glir ofte inn i «hard SF», og det kan være vanskelig å skille de to. Nevneverdige forfattere innen «soft & social SF» er Philip K. Dick og Ursula K. Le Guin. Det er også her vi kan finne en grein med dystopisk fiksjon, som jeg skal snakke om senere. «Militær SF» tar vanligvis for seg settinger der planeter er involvert i konflikter med hverandre, og det er ikke så rent sjelden at man kan finne paralleller her med faktiske historiske hendelser. Nevneverdige forfattere er Gordon Dickson og Joe Haldeman. «Apokalyptisk SF» tar for seg dommedag, der verden slik vi kjenner den tar slutt, eller har tatt slutt. Forfattere verdt å nevne her er George R. Stewart og Cormac McCarthy. «Tidsreise-SF» dreier seg, som navnet antyder, om å kunne reise i tid. H.G. Wells og Mark Twain har bemerket seg innen dette. Til slutt skal jeg nevne «Space Opera», som vanligvis omhandler eventyr satt til fjerne planeter, der fokus ligger på spenning istedenfor teknologi, vitenskap og karakterer. Den brukte teknologien trenger ikke nødvendigvis å være troverdig, og plottene og hovedpersonene kan like gjerne også være usannsynlige. Alistair Reynolds nevnes gjerne som eksempel på denne undersjangeren. Les mer her.

Fantasy
I motsetning til SF, trenger sjelden fantasy å bære noe form for troverdighet i forhold til plot, tema og handling. Det er en sjanger som ofte bruker magi og andre overnaturlige elementer som virkemiddel. Mange fortellinger finner sted i oppdiktede verdener. Etter klassikere som JRR Tolkiens Ringenes Herre har det blitt vanlig at fantasy-fortellinger er inspirert av middelalderkulturer og -tradisjoner, der heltene rir på hest og sloss med sverd (og magi, da). Det er ikke uvanlig at fantasy henter inspirasjon fra myter og religioner. Fantasy er en meget populær sjanger som finner fans både innen film og kunst, men som primært bruker litteraturen som medium. Nevneverdige forfattere innen fantasy-sjangeren, i tillegg til Tolkien, er George R.R. Martin, Joe Abercombie, C.S. Lewis, Neil Gaiman og Charlaine Harris. Les mer her.

Gandalf fra Ringenes Herre.

Dystopi
I dystopisk litteratur befinner vi oss ofte i en fremtid der et negativt samfunn fremstilles som et utopi; et ideelt samfunn. Det er først når hovedpersoner av en eller annen grunn begynner å grave dypere under overflaten at vi oppdager at ikke alt er som det skal. Dystopi blir ofte plassert som en undersjanger til science fiction, og vi finner ofte typiske SF-elementer, som avansert teknologi. Mange dystopiske fortellinger, som for eksempel klassikeren 1984 av George Orwell, kan oppfattes som en samfunnskritikk, der forfattere ofte går ut mot for eksempel overvåking og tap av privatliv. Historien utspiller seg gjerne ved at helten begynner og stille spørsmål ved systemet, og samfunnets sanne farger kommer gradvis frem. Ikke så rent sjelden avsluttes fortellingen med at helten ødelegger/skader systemet og/eller rømmer. Avslutningene holdes dog ofte åpne for flere tolkninger. Mange YA-forfattere har i løpet av de siste årene begynt å skrive dystopiske fortellinger – Suzanne Collins (Hunger Games), Veronica Roth (Divergent), Michael Grant (Gone), Caragh O’Brien (Birthmarked), Ally Condie (Matched) også videre, og temaet har havnet oppe til debatt ved flere anledninger. Andre dystopiske forfattere inkluderer Aldous Huxley, H.G. Wells, William Golding og Margaret Atwood. Les mer her.

Historisk roman
Den historiske romanen er en roman som er satt til en historisk periode og som forsøker å fange periodens ånd, skikker og sosiale tilstander med realisme og som holder seg tro til historiske fakta. Verket kan omhandle historiske og/eller fiksjonelle personer, for å oversette fritt fra Britannica. Den historiske romanen ble gjort populær under romantikken, og mange mener at Walter Scott var først ute med den moderne historiske romanen. Blandingen av fakta og fiksjon er stadig oppe til debatt innen både historie- og litteraturvitenskapen, og man kan ta (jeg har tatt) et emne om temaet ved UiO. Kritikere fra både litteratur- og historiefaget er negativt innstilt til at forfattere kan bruke fakta og fiksjon om hverandre uten å nødvendigvis gjøre det klart hva som er hva. Andre mener at historie og fiksjon er såpass knyttet sammen at den historiske romanen ikke gjør noen skade fra eller til uansett. Nevneverdige forfattere av historiske romaner er Sigrid Undset, Bernard Cornwell, Cecelia Holland og Kazou Ishiguro. Les mer her.

Anne Boleyn, kong Henry VIII av Englands andre kone, er blant de historiske personer som har blitt skildret gjentatte ganger i historiske romaner.

Chick-lit
Dette er en relativt ny sjangerbetegnelse som har opparbeidet seg negative undertoner. Den er ofte å finne under paraplybetegnelsen women’s fiction, som er skjønnlitteratur med en kvinnelig målgruppe. Sjangeren tar ofte for seg sider ved moderne kvinneliv, gjerne på en lett og humoristisk måte. Til tross for at chick-lit er en av de sjangrene som blir sett litt ned på av litteratursnobber, finner chick-lit-titler ofte veien opp bestselgerlistene. Selv om chick-lit ofte tar for seg kjærlighet og seksuelle relasjoner er den ikke å regne som en underkategori til kjærlighetsromanen fordi den som oftest også omhandler heltinnens forhold til familie og venner. Carrie Bradshaw fra Sex and the City brukes gjerne som et eksempel på hvordan den typiske chick-lit-protagonisten oppfører seg, men det finnes mange forskjellige heltinner. Det har blitt sagt at sjangeren tar for seg kvinner som står på sine egne bein, gjerne i 20-30-årsalderen, som leter etter kjærlighet, forsøker å bygge en karriere og/eller har stereotypiske kvinnelaster, som en hang til å handle for mange sko. Forfattere innen sjangeren er for eksempel Helen Fielding, Marian Keyes, Sophie Kinsella og Jennifer Weiner. Les mer her.

Skrekk
Skrekksjangeren har som mål å gjøre deg redd og ukomfortabel, enten den oppnår dette med overnaturlige eller naturlige virkemidler. Den overnaturlige skrekkfortellingen har sine røtter i religiøse tradisjoner og folkeeventyr, og fokuserer ofte på døden, livet etter døden, det okkulte, Djevelen og ondskap i forskjellige former. Hekser, vampyrer, demoner, varulver og spøkelser er ofte gjengangere i denne sjangeren, og den glir i blant inn i andre sjangere, som for eksempel fantasy. Fortellingen trenger dog ikke å trekke inn overnaturlige elementer, den kan like gjerne ta i bruk virkemidler som seriemordere (den kan eventuelt da gli litt inn i krim-sjangeren, avhengig av om det er fokus på forbrytelsen og det å løse den). Hensikten er å vekke ubehag og å få deg til å trekke beina inn under deg i sofaen, i tilfelle det finnes noe skummelt under deg. En av de mest kjente nålevende skrekkforfatterne er Stephen King, som har en lang liste skumle publikasjoner bak seg. Andre forfattere verdt å nevne er Bram Stoker, Mary Shelley, Edgar Allan Poe og Robert Louis Stevenson. Les mer her.

Eventyr
Eventyret, i betydning Fairy Tale på engelsk, er en kortere tekst som inneholder fantasifulle elementer som feer, gnomer, tusser, alver, troll og dverger, samt magi og fortryllelser. Eventyrene er ofte, men ikke alltid, fortellinger som har blitt overlevert på folkemunne gjennom generasjoner og senere skrevet ned. Mange ganger knytes handlingen i eventyret til virkeligheten, som for eksempel når fortellinger om Huldra blir fortalt for at folk skal holde seg unna skogen, eller når man blir advart mot Nøkken i myrområder (som en advarsel slik at folk skal være forsiktig og ikke falle uti). Eventyr oppnår derfor ofte en slags nasjonalistisk følelse og knyttes ofte til nasjonal stolthet. Felles for mange eventyr er at de har en positiv slutt på et eller annet vis (i det minste i en eller flere versjoner) – «… og så levde de lykkelig i alle sine dager» – der det gode vinner over det onde. Allikevel; ingen regler uten unntak, det skrives eventyr den dag i dag, og mange eventyr har særdeles brutale slutter i enkelte versjoner. Asbjørnsen & Moe, Brødrene Grimm, John Francis Campbell og Kunio Yanagita er blant de som har samlet og gitt ut folkeeventyr. E.E. Cummings og Joseph Jacobs er blant de som har skrevet og gitt ut eventyr. Les mer her.

En illustrasjon fra Skjønnheten og udyret, av Warwick Goble i 1913.

Som dere ser, har jeg kun tatt for meg skjønnlitterære sjangre. Det finnes naturligvis en hel masse sakprosa jeg ikke har nevnt i det hele tatt, deriblant biografien, dokumentaren, debattartikkelen også videre. Posten hadde blitt dobbelt så lang om jeg skulle ha inkludert disse, og jeg har antageligvis allerede mistet endel lesere allerede her, så det får eventuelt bli en annen gang! Man kan si langt mer om de fleste av de nevnte sjangrene, og det finnes enda flere sjangre som jeg ikke har nevnt engang…

Er det noen sjangre du synes burde ha vært med på denne lista? Eller mener du kanskje at jeg har gjort noe feil? Del gjerne i kommentarfeltet.

Reklamer

15 Responses to “Skjønnlitterære sjangre: en liten oversikt”


  1. 1 Nina juli 9, 2011, kl. 23:13

    Takk for at du skrev innlegget,synes det var interesant å fordype seg i de ulike sjangrene. Ante ikke at det var så mange sjangere som du fant,men skjønner at alle ikke kan skvises inn i et innlegg.=)
    Nå fikk jeg lest litt om dystopiske sjangeren, holder på å lese «Matched» av Ally Condie.

  2. 3 siljeblomst juli 10, 2011, kl. 12:22

    En flott og informativ oversikt, Julie! Jeg ble spesielt nysgjerrig på SF – delen, der var det mye jeg ikke hadde noe kunnskap om!

    Jeg lurte litt på om Urban Fantasy burde vært nevnt under fantasy som en undersjanger? Fantasy som foregår i byer, og som gjerne skjer i «vår verden».

    En annen sjanger som jeg har begynt å snuse på er Steampunk (og liker :-)), men er usikker på om det er en undersjanger av fantasy eller om det er en helt egen sjanger??

    Og så helt til slutt; har du lest Wither av Lauren DeStefano? Det er en YA -dystopi som kan minne om The Handmaid’s tale – og som er like fantastisk også, synes jeg.

    • 4 Julie juli 10, 2011, kl. 12:33

      Steampunk klassifiseres stort sett under science fiction, men den har visse elementer som foreslår at den kanskje burde stå som en egen sjanger. 🙂 Det er ganske mye jeg ikke tok med under SF, og fantasy for den saks skyld. Du har helt rett i at urban fantasy kanskje burde ha blitt med. Det er jo dessuten stor forskjell på fantasy rettet mot barn og fantasy rettet mot voksne.

      Den har jeg ikke lest – den noteres. Takk for tips! 🙂

  3. 5 bai juli 15, 2011, kl. 14:08

    Veldig godt innlegg!

  4. 7 Ingunn november 11, 2012, kl. 19:04

    Uglies-serien er også et bra eksempel på Dystopi, synes jeg!

  5. 9 Margrete Trovåg april 9, 2013, kl. 17:12

    Takk for flott innlegg! Dette skal eg syne elevane mine, som inspirasjon for arbeid med fordjupingsemne i norsk.

  6. 11 Melusine april 27, 2013, kl. 19:02

    Supert innlegg! Jeg holder på å notere ned sjangere på bokomtale-innleggene og denne oversikten er veldig nyttig 🙂

  7. 13 Frode oktober 25, 2015, kl. 14:58

    En flott sjanger liste. Jeg er på jakt etter enda frlere sjangre enn dette, finnes det mer der ute?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 337 005 hits

Instagram

I recently turned 30 (yay!), and got a very cool present from @kavehrashidi and @ainahaugr. They went to the coolest bookstore in Oslo (@tronsmobok of course) and picked up Sakiko Nomura: Ango, which is signed by the way. They also gave me a cutting from one of their plants, which I will try not to kill. The best way to explain this book is to just copy what the publisher says: A collaboration between graphic designer Satoshi Machiguchi and Japanese photographer Sakiko Nomura. “Sakiko Nomura: Ango” is part of a literary project by publisher and graphic designer Satoshi Machiguchi. In the space of a book, photographs by contemporary Japanese artists meet with works of Japanese literature to form a new kind of expression. After collaborating with Daido Moriyama for the first three entries in the series, Machiguchi decided to work with Sakiko Nomura for this fourth and latest issue. Sakiko Nomura’s stunning, sensual photographs interact with the 1946 short-story “The War and a Woman” by Ango Sakaguchi. Sakaguchi’s powerful story, heavily censored by the American authorities at the time of its release, describes a brutal and remorseless image of the crushing force that is war. Nomura’s images and Sakaguchi’s words interact to draw out new nuances in each other. Thank you! ❤ #bok #bøker #litteratur #literature #lesehest #bokorm #bookworm #sakikonomura #ango #angosakaguchi #art #lesetips #nrklesetips #bookish #instabook #bookstagram #instabook #art #kunst #tronsmo #stikling #japan #bookcoverlove #coverlove
There is this bookshelf at work, where several of us leave and pick up books. And pretty much everyone has been raving about the Icelandic author Yrsa Sigurđardóttir. So I brought one of her books home over the holidays, English title: The Undesired. Original title Kuldi. I was not blown away by it. But I liked it enough to give another one of her books a try, so I'm currently listening to the audio version of Dragsug (original title: Sogiđ), English title The Reckoning. Have you read any of her books? #books #bøker #bok #book #litteratur #literature #crime #krim #nordicnoir #yrsasigurdardottir #yrsasigurðardóttir #kuldi #deuønskede #theundesired #sogiđ #thereckoning #dragsug #kagge #bookstagram #instabook #bookish #coffee #bookporn #coffeeporn #read #reader
I recently picked up a beautiful book on wildflowers found in Norway. 🍃🌼🌸🌺🌷🌿 #villeblomsterinorge #litteratur #literature #book #newbook #bøker #bookhaul #flora #flowers #blomster #planter #greenthumb #grønnefingre #wildflower #villblomst #jonfeilberg #jensovergaardchristensen #aschehoug #bookish #instabook #bookstagram #nonfiction #lesetips #boktips
I bought a new book. 🙃 Norma by Sofi Oksanen. About: When Anita Naakka jumps in front of an oncoming train, her daughter, Norma, is left alone with the secret they have spent their lives hiding: Norma has supernatural hair, sensitive to the slightest changes in her mood–and the moods of those around her–moving of its own accord, corkscrewing when danger is near. And so it is her hair that alerts her, while she talks with a strange man at her mother’s funeral, that her mother may not have taken her own life. Setting out to reconstruct Anita’s final months–sifting through puzzling cell phone records, bank statements, video files–Norma begins to realize that her mother knew more about her hair’s powers than she let on: a sinister truth beyond Norma’s imagining. As Sofi Oksanen leads us ever more deeply into Norma’s world, weaving together past and present, she gives us a dark family drama that is a searing portrait of both the exploitation of women’s bodies and the extremes to which people will go for the sake of beauty. #norma #sofioksanen #books #book #bøker #litteratur #literature #lesehest #bokorm #bookworm #lesetips #nrklesetips #bookish #instabook #bookstagram #newbook #bookhaul
New book! Binti by Nnedi Okorafor. Looking forward to reading this one. About the book: Her name is Binti, and she is the first of the Himba people ever to be offered a place at Oomza University, the finest institution of higher learning in the galaxy. But to accept the offer will mean giving up her place in her family to travel between the stars among strangers who do not share her ways or respect her customs. Knowledge comes at a cost, one that Binti is willing to pay, but her journey will not be easy. The world she seeks to enter has long warred with the Meduse, an alien race that has become the stuff of nightmares. Oomza University has wronged the Meduse, and Binti's stellar travel will bring her within their deadly reach. If Binti hopes to survive the legacy of a war not of her making, she will need both the gifts of her people and the wisdom enshrined within the University, itself - but first she has to make it there, alive. #newbook #bookhaul #binti #nnediokorafor #sciencefiction #scifi #litteratur #literature #bokorm #bookworm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #instabook #bookish #bookcoverlove #coverlove #book #bok #bøker #books
New book! Ser frem til å lese Nordlys: reisen til Jotundalen av Malin Falch. #newbook #bookhaul #book #bøker #tegneserie #nordlys #malinfalch #comicbook #grafiskroman #graphicnovel #litteratur #literature #bokorm #bookworm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookish #instabook #bookstagram
I recently read Eleanor Oliphant is Completely Fine, and I'll happily recommend it to you. I'd say I liked the beginning better than the end, but overall a good read! #eleanoroliphantiscompletelyfine #eleanoroliphant #gailhoneyman #newbook #currentlyreading #bookhaul #books #book #bøker #litteratur #literature #lesehest #bokorm #bookworm #lesetips #nrklesetips #bookish #instabook #bookstagram
I work for a medical journal, and this is the cover of the current issue. And I love it so. One of my all time favourites. 😍 Kudos to the artist, Lauren Davis @lrndvs, you should all go check out her work! #coverlove #laurendavis #medicaljournal #tidsskriftet #tidsskriftfordennorskelegeforening #legeforeningen #dennorskelegeforening #art #heart #medicine
My friend wrote a book. About the anus, no less. I fjor fleipet jeg og @kavehrashidi om trenden med rimetitler på popvitenskapelige medisinske bøker. Jeg foreslo at han burde skrive Manus om anus. Han fikk med seg @dr.bergland på laget, og her er resultatet. 🙃😅 #manusomanus #kavehrashidi #jonaskingebergland #bøker #books #litteratur #literature #book #lesetips #nrklesetips #nybok #newbook #bookstagram #instabook #bookish #bookworm #bokorm #lesehest #bookhaul #sakprosa #humor #popvitenskap #gyldendal
Har endelig fått somlet meg til å kjøpe Kan vi bare late som av @booknerdmille. Gratulerer med utgitt bok - gleder meg til å lese den! 🎉 #bøker #bok #kanvibarelatesom #camillasandmo #litteratur #literature #book #lesetips #nrklesetips #nybok #newbook #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #bokorm #bookworm #lesehest #bookhaul #coffee
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat
Reklamer

%d bloggere like this: