Birthmarked – Caragh O’Brien

Bok 1 i Birthmarked-trilogien
Sjanger: YA/Dystopi

Først utgitt: 2010
Denne utgaven utgitt: 2010
Forlag: Simon and Schuster
Format: Heftet
ISBN: 9780857071392
Sider: 361

****
Om boka: In the future, in a world destroyed by the harsh sun, there are those who live in luxury inside the walled Enclave, and those, like sixteen-year-old Gaia Stone, who live outside – struggling to survive. Each month the people outside the wall must deliver a quota of babies to the Enclave, to be raised by parents within and brainwashed to forget about the world outside. This is the way it’s always been, and the way Gaia thinks it should be . . . until her parents are arrested on suspicion of hiding a code; a code revealing the secret of the “advanced” babies. Realising she is her parents’ only hope for survival, Gaia ventures inside the wall to rescue them. But she soon discovers that the Enclave is not as perfect as it appears; the gene pool has become too small and genetic irregularities are developing – something the brutal government wants to stop. At any cost. Can Gaia break the code and discover the truth, before it’s too late?
****

Enda en begynnelse på en dystopisk trilogi for unge voksne. Denne hadde jeg ikke hørt et ord om før jeg klikket meg videre gjennom det Amazon mener er relatert med andre bøker jeg kikker på. Vaskesedler som dette frister meg alltid. En verden ødelagt av et eller annet, i dette tilfellet klimaendringer? Check. En, eller en liten gruppe, autoritær(e) leder(e)? Check. En eller flere undersåtter som av en eller annen grunn begynner å stille spørsmål ved det forbudte? Check. Anelsene av en revolusjon i horisonten? Check. Men klarer Caragh O’Brien å skille seg ut i et stadig voksne hav av forfattere som skriver for unge voksne om dette temaet? Njaaaa…

Jeg hadde vanskelig for å bli komfortabel med heltinnen, Gaia Stone. Akkurat det er litt vanskelig å forklare, men det er som om hun er blek og, tja… i skyggen til andre dystopiske heltinner, som Katniss og Cassia. Jeg fikk henne ikke helt til å stemme. Den 16-årige jenta med det store arret i ansiktet har akkurat begynt å jobbe som jordmor, slik som hennes mor gjør. Hun tar i mot barn, og oppfyller the Enclaves kvote på 3 barn i måneden ved å ta barnet fra moren rett etter fødselen. Hennes aller første fødsel uten moren sin blir litt av en katastrofe når det viser seg at den nyfødtes mor slett ikke var klar for å gi fra seg spedbarnet. Gaia tar allikevel barnet fra henne og tar den med til Veggen, for å levere det noen minutter gamle barnet til de priviligerte på innsiden.

«I serve the Enclave,» sier Gaia, og selv om hun til en viss grad skjønner smerten det evt må føre med seg for mødre som må gi fra seg barnet, overskygges det av at man skal ikke kritisere lederen. Her må det ha skjedd et eller annet med menneskeligheten i disse fremtidens innbyggere, spør du meg, og det at det faktisk har pågått så mange år som det har gjort – og at Gaia Stone selv bruker lang tid til å stille spørsmål ved det hun selv gjør – slår meg som pussig. Hadde O’Brien kanskje fremstilt the Enclave som voldsomme og brutale overfor menneskene utenfor veggen, så kanskje. Hadde Gaia og de andre jordmødrene, for ikke å snakke om alle de andre som tilbyr tjenester til de mer priviligerte, vært under ren tvang, og fryktet for livet sitt om de ikke bøyde seg, så ja, da hadde jeg hatt mer forståelse for holdningen. Men på en eller annen måte har det altså blitt både greit og godtatt at barn blir tatt rett fra mødrene og levert til fremmede. Ingen diskuterer, med unntak av en fortvilet mor i ny og ne. «I serve the Enclave.»

«Men det er jo nettopp dette Gaia Stone innser og blir involvert i,» sier kanskje du. Ja, hun innser det. Jeg synes bare det tar litt lang tid, og at den frivillige underdanigheten til menneskene er påfallende. Det kommer jo frem etterhvert at Gaias mor faktisk hadde innvendinger mot systemet, og når hun og ektemannen blir arrestert, forlates koden i hendene på Gaia, som ikke aner noen verdens ting om hva som foregår. Det kommer også frem at det ikke bare var moren og faren, men også en håndfull andre beboere, som har noe på hjertet. Jeg stiller spørsmål ved hvordan systemet kan ha oppstått, særlig når det finnes tause mennesker der som ikke ønsker å ha det slik. Når jeg ser på det jeg har skrevet så langt, antar jeg at problemet mitt ligger i at O’Brien ikke skildrer trusselen the Enclave kan utgjøre godt nok – ikke i begynnelsen i allefall. Og det er tydelig at Gaia ikke vet hvor ille det kan bli. Når jordmoren som leverer barna inn i løvens hule ikke vet det, da er vel trusselen ikke særlig påfallende for mødrene som gir fra seg barna heller…

Videre synes jeg at Gaia rett og slett er litt treig i oppfattelsen. Forfatteren legger helt åpenbare hint rett foran nesa på leseren, som Gaia også burde sett, men det tar henne blant annet nesten hele boka før hun begynner å tenke på arret hun har i ansiktet, selv om svaret legges frem nesten helt i begynnelsen. Jeg gjettet glatt hva greia med Bartlett var, og at hun ikke skjønner hva en viss annen person tenker på når:

He stood by the doorway, his eyes scanning her body with unguarded interest, and she wondered for a moment if he were judging whether the clothes would fit.
«What?» she said.
His gaze flew to hers, and then he turned sharply away.
«I’ll be right back,» he said.
That was . . . odd, she thought. To say the least.

… er for meg ubegripelig. Joda, hun er 16 år og dydig som andre amerikanske heltinner, men når hun tydeligvis ikke klarer å fatte at fyren kanskje blir noe nysgjerrig når hun er i ferd med å ta av seg det våte antrekket, forsvinner troverdigheten ganske fort. Odd, du liksom. Den der var ikke hjernekirurgi, ikke når det er åpenbart at det hersker følelser mellom de to. Rett og slett synes jeg O’Brien har skapt en litt, tja, enkel og flat karakter, som reagerer sånn hun skal reagere – ergo forsvinner litt av troverdigheten for min del. Vi introduseres dessuten for en rekke personligheter, men vi får egentlig ikke kjenne noen av dem noe særlig. Vi kunne godt ha kommet litt mer innpå noen av de andre…

Og om ikke alt det der var nok følte jeg vel også at alt det triste som skjer, skjer litt uten grunn. Jeg var ikke så veldig mange sidene inn i boka før jeg begynte å tenke over hva poenget med alt det her egentlig var. Og da sliter plutselig forfatteren med noe viktig når hun forsøker å fortelle en dystopisk historie. Når årsakene til at de trenger innbyggere fra utsiden rulles opp, blir det vanskeligere å være enig med den trassige (og flate) Gaia.

Meeeen den er ikke kjempedårlig. Problemet ligger vel mest i at den heller ikke er kjempebra. Jeg finner nok å pirke på, men jeg finner også ting som funker. I allefall som funker greit. Birthmarked faller litt sammen, og gjør seg ikke særlig bemerket blant alle de andre, for eksempel tidligere nevnte Hunger Games og Matched. Forfatteren skal roses for at hun tar opp litt vanskelige temaer, som for eksempel innavl og incest. Dette er litt såre punkter, og noe man ikke så alt for ofte finner skildret i YA-sjangeren, så vidt meg bekjent. Hun har også klart å sette sammen et helt greit handlingsforløp, og en helt grei avslutning, som holder deg sånn passe nysgjerrig til oppfølgeren Prized.

«Helt grei», «sånn passe» og «ikke kjempedårlig, ikke kjempebra» er i grunn ganske dekkende beskrivelser. Birthmarked ble litt anonym totalt sett, og jeg er ikke videre frustrert over at oppfølgeren ikke er ute enda. Avslutningen var dog lovende nok sånn sett, og det er ikke helt usikkert at dette er en serie som tar seg opp og rister meg litt i skuldrene senere. Spørsmålet er vel bare om jeg gidder å følge den videre… Hadde det ikke vært for at jeg blogget om bøker jeg har lest, er det sannsynlig at dette er en av de bøkene jeg hadde glemt fullstendig. Men for all del. «Helt grei…»

2 Responses to “Birthmarked – Caragh O’Brien”


  1. 1 siljeblomst juni 29, 2011, kl. 11:48

    Det er kjedelig når gode ideer (?) ikke blir overført til gode bøker…. men takk for en flott anmeldelse, og morsomt eksempel på at Gaia kanskje er litt naiv…😉 He he


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 273,136 hits

Instagram

In celebration of being completely done with this year's Christmas shopping: here is an unrelated shelfie. I'm not actually giving away any books this year. I know. It's sad. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #shelfie #bookshelf #bokhylle #bookshelfporn #bookshelfie #personallibrary #privatelibrary New book! I've seen this book around for a while, and finally decided to pick it up - even though it seems to be slightly outside what I usually read. The Wrath & The Dawn by Renée Ahdieh. Have you read it? What did you think?

#newbook #thewrathandthedawn #reneeahdieh #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn New book! Every Anxious Wave by Mo Daviau. It's being described as "High fidelity with time travel". I was intrigued.

Here's the publisher's description: Good guy Karl Bender is a thirty-something bar owner whose life lacks love and meaning. When he stumbles upon a time-travelling worm hole in his closet, Karl and his best friend Wayne develop a side business selling access to people who want to travel back in time to listen to their favorite bands. It's a pretty ingenious plan, until Karl, intending to send Wayne to 1980, transports him back to 980 instead. Though Wayne sends texts extolling the quality of life in tenth century "Mannahatta," Karl is distraught that he can't bring his friend back.

Enter brilliant, prickly, overweight astrophysicist, Lena Geduldig. Karl and Lena's connection is immediate. While they work on getting Wayne back, Karl and Lena fall in love -- with time travel, and each other. Unable to resist meddling with the past, Karl and Lena bounce around time. When Lena ultimately prevents her own long-ago rape, she alters the course of her life and threatens her future with Karl.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #sciencefiction #modaviau #everyanxiouswave #bookstagram #bookish #instabook #bookporn #coffeeporn #coffee #bookcoverlove #coverlove #bookhaul #newbook New children's book!

Rallskanken er den nye barneboka til Aleksander L. Nordaas, med nydelige illustrasjoner av Sandra Steffensen. Den følger samme struktur som Nordaas' forrige barnebok, Mister Mjukis, med rim og store illustrasjoner. Fin og stemningsfull!

#leseeksemplar #bok #book #bøker #books #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #lesehest #lesetips #nrklesetips #aleksanderlnordaas #sandrasteffensen #illustrasjoner Have you read The Universe Versus Alex Woods, by Gavin Extence? Here's what I wrote on goodreads after having listened to the audio version: "Wow. I laughed. I cried. I laughed while I cried. What a quirky, beautiful, funny, heartbreaking and overall incredibly touching book." #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #theuniverseversusalexwoods #gavinextence #fiction #skjønnlitteratur #youngadult #bookcoverlove #coverlove Hi guys. I've not posted for a couple of weeks, and the main reason for that is that I'm doing #NaNoWriMo this year. If you don't know what that is: November is the month when thousands of people set out to write a novel (each...). 50000 words in 30 days. 1667 words a day.

I have hit the halfway mark (25000 words) a couple of days early, and have only failed to hit the daily minimum once. I'm vaguely optimistic that I might in fact get through this madness. 👍I can assure you that I have made a few of the mistakes listed in the book in the picture though!

#books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #nonfiction #sakprosa #writing #skrive #write I found this paperback from 1952 at a local flea market, and I bought it because of the adorable cover... Tarjei Vesaas is of course also one of Norway's greatest authors, probably the most famous for his novel Is-slottet (The Ice Palace). The Black Horses, as seen in the photo, was first published in 1928.

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #tarjeivesaas #deisvartehestane #theblackhorses #vintage #bokmarked #fleamarket #loppemarked #loppis My friend @kavehrashidi went to Paris and brought back this signed book from Shakespeare and Co for me. Thank you!

It's a somewhat weird novella about a guy talking about a particular author and the books she has written. I'm not entirely sure what to say about it. Certainly a strange read... #bythesameauthor #jackrobinson #shakespeareandco #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #signedbook #novella #shortstory #novelle New book! The Queue by Vladimir Sorokin.

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #te #tea #teaporn #vladimirsorokin #køen #thequeue New book! 
Jeg liker Linnéa Myhre, og måtte naturligvis kjøpe den nyeste boka hennes: Hver gang du forlater meg.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #hvergangduforlatermeg #linnéamyhre #linneamyhre #tiden #nybok #newbook #bookporn
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 76 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: