Grim – Lene Solhaug

Sjanger: Krim
Målgruppe: Unge voksne
Først utgitt: 2011

Denne utgaven utgitt: 2011
Forlag: Panthera Publishing
ISBN: 9788299819336
Sider: 343

Denne boka har jeg lest og anmeldt på forespørsel fra forlaget, Panthera Publishing.

****
Om boka: Det begynner med en savnet side, og ender med en side i historien. Marina Winther oppdager at noen har vært svært nær henne, uten at hun har merket noe. Romanen hun nettopp satt og leste, gir henne ledetråder som sender henne til Bergen. Letingen etter lik fører henne ingen steder, og hun skjønner at hun må oppsøke hjelp. Tross i den klare beskjeden i boken: «Søker du etter hjelp eller forteller noen om dette, har du mindre enn en dag igjen å leve.» Hvem er han som følger med i skyggene? Hvor mange liv har han fanget mens ingen har sett? Det blir opp til et helt spesielt lag å avsløre grimheten bak det hele.
****

Dette er den andre romanen Lene Solhaug har skrevet, tross sin unge alder. Den første boken, Kjøter, anmeldt her, kom ut i fjor. Da var Solhaug 19 år. Jeg må jo si at jeg synes hun har vært veldig produktiv. Men kvantitet er jo ikke kjent for å være ensbetydende for kvalitet… Jeg kan si med en gang at jeg likte debuten bedre enn denne her.

Jeg spar den brunsvarte jorden over henne uten å se ned i graven. Av jord er du kommet, til jord skal du bli? Er det sånn den går, denne regelen? Jeg er ikke kristen. Så jeg husker ikke. Men jeg husker ett av de ti budene smertefullt klart. Du skal ikke drepe.

Det er et litt pussig plott i denne historien. Marina leser en spenningsroman, og innser at den siste siden har blitt erstattet med en ledetråd og en trussel om at hun må gjøre som han sier. Marina reagerer med å gå til bokhandelen for å sjekke om alle var sånn. Det var de ikke. Så da reiser hun til Bergen, dit ledetråden tar henne, og der søsteren Eva bor. Hun skjønner ikke ledetrådene, og ender altså med å dele det med politiet. Jakten er i gang. Det viser seg også at Marina ikke er den eneste, og at en rekke vanskelige saker kan knytes sammen. Det er Kripos som sitter med hovedansvaret for å både passe på de som har blitt truet på livet, og å fange morderen. Men han klarer på uforklarlig vis å skjule seg, og å komme seg forbi sperringer og politibeskyttelse. Hvordan i all verden kan det hele henge sammen, og hvordan kan han snike seg rundt på den måten?

Det blir ganske raskt klart at Marina bærer på opptil flere hemmeligheter som hun helst ikke vil dele med noen. Hun har opplevd ting som ingen burde oppleve, og det legges opp til en noe ødelagt kvinne. Jeg synes vel kanskje at hun er litt vel tillitsfull og gir seg hen ganske fort, i forhold til det hun bærer på, men folk er forskjellig, mulig det er mange som reagerer som henne. Men plottet ble allikevel litt tynt. Jeg føler i grunn at både gåten og løsningen blir litt mager. Da jeg så på omslaget og leste vaskeseddelen tror jeg kanskje at jeg bygde meg opp en forventning om at denne kanskje kom til å spille litt mer på psykologien, kanskje til og med det overnaturlige. Der tok jeg i grunn ganske feil…

I den forrige boka til Solhaug bet jeg meg merke i det ustanselige matsnakket som preget historien. Her er det ikke så mye matprat, men jeg biter meg merke i navnene Solhaug har gitt karakterene sine. For all del, jeg har intet problem med et uvanlig navn i ny og ne, og jeg forstår at forfatteren ofte vil gi viktige karakterer litt særpreg, men det tar litt av her. Jeg lister opp de jeg bet meg merke i: Herlof Jesperssen, Rinney Gray, Benjamin Rekstersen (med referanse til politihunden Rex), Frius Alexander Borgstad, Mats Meyer, Vinnie (Rinneys datter), Klaus Hittlehr (med referanse til Hitler), Leanne, Constance, Idmund, Dr. Lichtzen, Bruce, Perry Corde, Vincent Brass, Sanchez. Dette er i grunn de aller fleste av de viktige personene i boka, pluss noen mindre viktige. Joda, enkelte av navnene, for eksempel Leanne, har en fullstendig logisk forklaring. Men mange andre av navnene mangler dette. Må man ha et uvanlig, eventuelt unorsk, navn for å jobbe i Kripos? Det pussige er nemlig at arbeiderne ved fabrikkene som trekkes frem, har helt vanlige, typisk norske navn. Atle, Rolf, Ole, Sigrid osv. Er dette et bevisst grep? Er det meningen at jeg skal kunne skille mellom politifolket og lekfolket ved hvor sjeldne navnene deres er? Det kan nesten virke som at Solhaug har kastet ut vanlige navn til massene, men gitt de viktige personene litt særpreg. Eller kanskje det er sånn at hun føler at alle de utenlandske (spes engelske/amerikanske) navnene øker kredibiliteten, siden vi her i Norge ikke er så altfor godt vant med seriemordere? Men det forklarer jo ikke navnene som Idmund og Herlof. For alt jeg vet har hun kanskje tenkt å legge seg på et litt mer internasjonalt «navnenivå» med det å bli oversatt til andre språk i bakhodet. Jeg aner ikke hva greia er, men jeg vet at jeg tidlig bet meg merke i denne finurligheten.

Noe av det mest malplasserte med boka ble uansett for meg at Solhaug plutselig, mot slutten, velger å blande Jerry Connors og Steffen Eriksen inn i bildet. Disse er hovedpersonene i den forrige boka hennes. Det er absolutt ingenting som tilsier at det skal være noen grunn til at disse to skal blandes inn i boka, og jeg ble sittende å skakke på hodet da Jerry plutselig presenterte seg for Marina. Jeg tror Solhaug hadde et behov for å knyte sammen noen løse tråder fra den forrige boka, som hadde en relativt åpen slutt. Plutselig får vi her vite hvordan det gikk med personene fra Kjøter, og det passer ikke spesielt godt inn. Det hele ender som et lite «åh, forresten!», og skulle Jerry og Steffen blandes inn, synes jeg det kunne ha skjedd fra begynnelsen, så vi visste at den trakk fra et gammelt persongalleri. Dette trakk helhetsinntrykket ned for min del. Det samme gjorde den vekslende fortellerstemmen, som gikk fra første- til tredjeperson slik det passet seg, og som hoppet i tid uten så altfor mange advarsler.

Lene Solhaug sitter antageligvis på mange flere historier. De to hun har delt med oss så langt har vært greie, men begge har manglet både det ene og det andre. Tror nok dette er en forfatter som kommer til å bli bedre med årene.

7 Responses to “Grim – Lene Solhaug”


  1. 1 labben mars 29, 2011, kl. 22:03

    Jeg visste hun skrev på en oppfølger til den første, men jeg var ikke klar over at «oppfølgeren» egentlig var en helt annen historie. Tror neppe jeg gidder å lese denne, selv om den første sjarmerte meg litt. Krim er ikke min greie, og da har det lite for seg å velge bøker av forfattere som gjerne trenger noen år på å utvikle talentet. Jeg er likevel imponert av det at en 19-20-åring har produsert to bøker på kort tid, og fått dem publisert. Det er tøft!

    • 2 Julie mars 29, 2011, kl. 22:23

      Problemet for meg var vel i grunn at de ble blandet inn mot slutten. Hadde de vært en del av teamet fra begynnelsen av, hadde det vært noe ganske annet. Dessuten oppfattet jeg Steffen som hovedpersonen i den forrige. Her er det Jerry av de to. Tror som sagt hun kommer til å ha godt av noen flere år på baken.🙂

  2. 3 Caza oktober 3, 2011, kl. 13:13

    Hei.
    Jeg vet ikke om du vet noe om Panthera publishing, forlaget Lene Solhaug skriver for. Panthera er et forlag av unge for unge. De har en policy på å ha forfattere under 25. Jeg synes koseptet er tøft. Ja, det er noen løse tråder her og der, men fra en så ung forfatter forventer jeg ikke annet. Personlig tror jeg Lene Solhaug har en strålende karriere som forfatter i vente. Kanskje den nye Nesbø, hvem vet. Men jeg er enig med deg i en del av det du sier. Det ble litt mye med navnene og karakterene fra forrige bok virka litt malplassert. Men som sagt jenta er ung og jeg tror hun vil bli bedre med litt trening. Dessuten tror jeg denne boka vil gå rett hjem hos unge lesere som er på jakt etter spenning. For Solhaug har ett godt spenningsgrep. Jeg har lest både Grim og Kjøter og syntes begge var veldig spennende, klarte kanpt å legge dem fra meg.

    • 4 Julie oktober 3, 2011, kl. 13:26

      Hei hei!

      Jeg kjenner godt til konseptet til Panthera Publishing, og har lest (og anmeldt her på bloggen) alt de har gitt ut, med unntak av den nyeste til Oseth Gustavsen. Det er fresht og modig av forlagssjefen å satse på dette, og det viser seg at det finnes mange talenter som uten dette forlaget hadde blitt ignorert.

      Men… Når disse unge menneskene blir utgitt, blir de også vurdert på samme måte som jeg vurderer alle andre bøker. Jeg ønsker ikke å gi en 100% god anmeldelse bare fordi de kan bli gode i fremtiden – det er urettferdig for både leserne mine og for forfatteren selv. Det er da vitterlig litt nedverdigende å si «du er flink til å være så ung», synes jeg, for bakt inn i den uttalelsen ligger uansett «men du er ikke så flink som andre forfattere». Forlagets målgruppe er unge voksne 16-25, og den befinner jeg meg foreløpig innenfor. Mine vurderinger blir gjort på lik linje som jeg vurderer andre bøker for unge voksne.🙂

      Både Lene Solhaug, Kristine Oseth Gustavsen og Astrid Luisa Niebhur har vist et strålende talent når man ser det i sammenheng med alderen deres, men alle tre har et stykke å gå for å måle seg med sine eldre kollegaer. Og da kan man naturligvis diskutere om det hadde vært bedre for disse å vente med å bli utgitt til de hadde utviklet seg til den forfatteren de kan bli, eller om de skal gis ut nå «bare» fordi de er unge talenter.

      • 5 Caza oktober 3, 2011, kl. 16:27

        Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg burde ikke fokusert for mye på alderen, men mer at de er nye i gamet generelt. At man er en førstegangs forfatter merkes ofte på litteraturen, enten den er skrevet av unge eller gamle. Jeg har lest mange ungdomsbøker i det siste av førstegangs forfattere og mange av dem er tydelig skrevet av forfattere som ikke har skrevet noe som helst tidligere. Jeg har ikke fått lest alle bøkene fra Panthera, men jeg jobber med saken. Jeg har lest I dypet av en ruin, som jeg desverre syntes var en utrolig rotete og slitsom bok. Jeg håper den neste til Gustavsen er bedre. Likevel har jeg troa på at flere 16-17 åringer vil sluke Panthera-bøkene enten vi mener de er stor litteratur eller ei.

      • 6 Julie oktober 3, 2011, kl. 17:23

        Det første man gjør er jo naturligvis å se på alderen deres. Konseptet dreier seg jo om nettopp dette, hehe. Og du har rett: Debuter merker man ofte uansett alder på forfatteren. Forskjellen er vel at jo eldre du er, jo mer har du hatt tid til å lære og erfare – prøve og feile.

        Jeg har fått kommentarer på de andre Panthera-bøkene fra ungdom som liker bøkene godt. Jo yngre man er, jo mer vil man vel ignorere eller tilgi logiske brister osv, kanskje litt fordi man legger mer og mer merke til sånt jo flere bøker man leser. Dessuten har jeg fått kommentarer der ungdom som ikke vanligvis orker å lese har kommet seg gjennom bøkene og likt dem godt – og hvis disse titlene kan inspirere ungdom til å lese mer, er jo det bare fint!🙂

  3. 7 Caza oktober 3, 2011, kl. 17:45

    Alt som får dem som normalt ikke leser til å lese er supert😉


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 273,695 hits

Instagram

The League of Regrettable Superheroes by Jon Morris is a fun look at superheroes who never made it into the big leagues. Some of them missed their chance simply because they just vanished in the crowd, but others were downright weird. Ever heard of Doll Man? Jigsaw? Fatman the Human Flying Saucer..? #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #superhero #jonmorris #theleagueofregrettablesuperheroes #lootcrate #comics #comicbooks #tegneserie In celebration of being completely done with this year's Christmas shopping: here is an unrelated shelfie. I'm not actually giving away any books this year. I know. It's sad. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #shelfie #bookshelf #bokhylle #bookshelfporn #bookshelfie #personallibrary #privatelibrary New book! I've seen this book around for a while, and finally decided to pick it up - even though it seems to be slightly outside what I usually read. The Wrath & The Dawn by Renée Ahdieh. Have you read it? What did you think?

#newbook #thewrathandthedawn #reneeahdieh #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn New book! Every Anxious Wave by Mo Daviau. It's being described as "High fidelity with time travel". I was intrigued.

Here's the publisher's description: Good guy Karl Bender is a thirty-something bar owner whose life lacks love and meaning. When he stumbles upon a time-travelling worm hole in his closet, Karl and his best friend Wayne develop a side business selling access to people who want to travel back in time to listen to their favorite bands. It's a pretty ingenious plan, until Karl, intending to send Wayne to 1980, transports him back to 980 instead. Though Wayne sends texts extolling the quality of life in tenth century "Mannahatta," Karl is distraught that he can't bring his friend back.

Enter brilliant, prickly, overweight astrophysicist, Lena Geduldig. Karl and Lena's connection is immediate. While they work on getting Wayne back, Karl and Lena fall in love -- with time travel, and each other. Unable to resist meddling with the past, Karl and Lena bounce around time. When Lena ultimately prevents her own long-ago rape, she alters the course of her life and threatens her future with Karl.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #sciencefiction #modaviau #everyanxiouswave #bookstagram #bookish #instabook #bookporn #coffeeporn #coffee #bookcoverlove #coverlove #bookhaul #newbook New children's book!

Rallskanken er den nye barneboka til Aleksander L. Nordaas, med nydelige illustrasjoner av Sandra Steffensen. Den følger samme struktur som Nordaas' forrige barnebok, Mister Mjukis, med rim og store illustrasjoner. Fin og stemningsfull!

#leseeksemplar #bok #book #bøker #books #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #lesehest #lesetips #nrklesetips #aleksanderlnordaas #sandrasteffensen #illustrasjoner Have you read The Universe Versus Alex Woods, by Gavin Extence? Here's what I wrote on goodreads after having listened to the audio version: "Wow. I laughed. I cried. I laughed while I cried. What a quirky, beautiful, funny, heartbreaking and overall incredibly touching book." #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #theuniverseversusalexwoods #gavinextence #fiction #skjønnlitteratur #youngadult #bookcoverlove #coverlove Hi guys. I've not posted for a couple of weeks, and the main reason for that is that I'm doing #NaNoWriMo this year. If you don't know what that is: November is the month when thousands of people set out to write a novel (each...). 50000 words in 30 days. 1667 words a day.

I have hit the halfway mark (25000 words) a couple of days early, and have only failed to hit the daily minimum once. I'm vaguely optimistic that I might in fact get through this madness. 👍I can assure you that I have made a few of the mistakes listed in the book in the picture though!

#books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #nonfiction #sakprosa #writing #skrive #write I found this paperback from 1952 at a local flea market, and I bought it because of the adorable cover... Tarjei Vesaas is of course also one of Norway's greatest authors, probably the most famous for his novel Is-slottet (The Ice Palace). The Black Horses, as seen in the photo, was first published in 1928.

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #tarjeivesaas #deisvartehestane #theblackhorses #vintage #bokmarked #fleamarket #loppemarked #loppis My friend @kavehrashidi went to Paris and brought back this signed book from Shakespeare and Co for me. Thank you!

It's a somewhat weird novella about a guy talking about a particular author and the books she has written. I'm not entirely sure what to say about it. Certainly a strange read... #bythesameauthor #jackrobinson #shakespeareandco #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #signedbook #novella #shortstory #novelle New book! The Queue by Vladimir Sorokin.

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #te #tea #teaporn #vladimirsorokin #køen #thequeue
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: