I Evigendt – Siri Fjellvang Tobiassen

Sjanger: Fantasy
Først utgitt: 2009
Denne utgave utgitt: 2009
Forlag: Kolibri Forlag
Format: Innbundet
Sider: 344
ISBN: 9788279170389

****
Om boka:
Boka å lese etter Harry Potter! Tenk deg en rolig lørdag morgen. Mor Oda ligger på sofaen og slapper av mens sønnen Ask ligger foran tv-en og ser på film. Alt i alt en meget vanlig, lett kjedelig morgen. Så skjer det noe. Først tror Oda det bare er lyset og fargene fra filmen på tv som farger stua i et rødrosa skjær. Men så hører hun Asks skjelvende stemme komme med et meget lavmælt og forsiktig «mamma…?» Etter det skjer alt som ikke kan skje.
En drage kommer inn vinduet. Rett igjennom. Ikke et skår singlet. Ikke en lyd høres. Vinduet er seg selv lik og later som det aldri har sluppet igjennom noen drage. Oda og Ask får seg en flytur av det uventa slaget. De havner i Vranglås og Stankelskogen, men kommer til slutt fram til Tårnbyen i Evigendt, der noen venter dem. Hva i all verden skal de der? Og hvem kan de stole på? Og hvorfor har dette hendt? Oda forstår at det hele beror på en forferdelig misforståelse.
****

Det å begynne baksideteksten med å hevde at dette er boka å lese etter Harry Potter, er automatisk ensbetydende med å skyte seg selv i foten. Hvorfor i all verden forlaget har klekket ut den «gode» ideen kan jeg ikke engang begynne å forstå. Videre, i teksten om forfatteren hevdes det at «I Evigendt» er hennes første roman der hun viser en frodighet og en humor som leserne, så vel store som små, vil fryde seg over.

Jeg lurte på om ikke kvinnene her hadde mensen. Kanskje de hadde løpetid en gang i året. Hele gjengen. Jeg flirte for meg selv mens jeg så for meg en gjeng brunstige, togakledde menn som sjokka rundt etter kåte damer et par uker hver vår. Jeg så for meg Rafael med oppbretta toga og de tynne, hårete leggene i svette tak bak ei dirrende damerumpe. Jeg måtte nesten le høyt!

Dette er et typisk eksempel på den «frodige» humoren som fryder «så vel store som små.» Vel, jeg frydet meg ikke. Selv om sidene er fullstendig gjennomsyret av denne stilen lo jeg ikke en eneste gang. Mye fordi det der ikke får meg til å le i de fleste sammenhenger, men også fordi jeg ikke forbinder denne stilen med fantasy. Denne sjangeren skal for meg være noe storslått og episk, en verden jeg kan synke inn i og la meg imponere av. Dette derimot minner mest om en middelmådig novelle fra et ukeblad hva det språklige gjelder. Og det er ikke bare humoren som er problemet. Forfatteren blander også inn slang og engelske uttrykk som føles malplassert og unødvendig.

Ikke er jeg spesielt imponert over plottet heller. Til tross for at jeg synes Tobiassens språk er langt bedre egnet for voksne enn for barn, synes jeg plottet blir for barnslig. Det er jo heller ikke særlig originalt, vi har hørt det før: Atypisk helt viser seg å ha en avgjørende rolle, også viser det seg at det hele kanskje er en misforståelse, men så er det greit allikevel. Det i seg selv gjør ingen verdens ting så lenge forfatteren briljerer med en troverdighet som gjør plottet til noe eget. Det er mulig jeg pirker, men jeg savnet mye. Jeg synes for eksempel at det er klisjéaktig og bærer preg av logisk brist at samherskeren hevder at de ikke er særlig kjent med/uerfaren med konseptet om vold. Allikevel spiser de kjøtt. De tar liv, og vil derfor kunne vite verdien av det, og hvor går grensa mellom «vold» og drap-for-å-spise? (Og såååå fjernt står de da ikke fra vold når vi ser på de siste kapitlene) … Videre blir det aldri forklart hvorfor forfatteren har kalt jenta Embla (Ask og Embla, henviser til norrøn mytologi), eller hvorfor majoriteten av karakterene har navn som begynner på M. Det blir bare observert på en «jøss, det var pussig»-aktig måte, og så blir det hengende i lufta.

Jeg synes ikke karakterene har særlig godt utviklede stemmer. Hver gang de begynner å fortelle en lengre historie, eller hver gang det er bittelitt alvorlig, høres alle sammen klin like ut. Dette inkluderer den slitsomme feen Fiat, samherskeren og sønnen Ask. Selv om de har helt greit utviklede stemmer når det er snakk om en litt dagligdags situasjon, brister det når det blir litt alvor. Når flåsete Fiat bruker akkurat de samme ordene som samherskeren, funker det ikke for meg.

Jeg har tenkt litt på hva jeg hadde synes om plottet dersom jeg barberer bort alt som er av Tobiassens språk. Dersom jeg kun sitter igjen med en storyline og referansepunkter hva handlingen angår. Hadde jeg likt idéen dersom den var blitt skrevet av en annen? Tja, kanskje? Det er vanskelig å si, for jeg tror Tobiassen har brukt så mye av seg selv at det blir umulig uten henne. Jeg blir lei av å høre om Odas fylleangst, dårlige jobb, slappe kropp – for så å gå over til å høre hvor sexy hun har blitt etter at hun kom til Evigendt, med faste bryster (som hun demonstrativt surrer inn i et lite tøystykke) og yppig rumpe – og man trenger ikke å være medlem av Mensa for å forstå at det hele avsluttes med at hennes miserable liv ikke er så ille lenger. Og den lille romansen? Ordet ‘husmorporno’ flakset rundt i tankene mine hele tiden.

Det er aldri så ille at det ikke er godt for noe. Jeg likte tross alt tre ting:
– Omslaget. Ser akkurat ut slik jeg ser for meg at en klassisk fantasyroman burde se ut, med en malt drage i en skog, ugler, feer, rare trær og to helter inne i skyggene. Desverre stopper assossiasjonene til andre klassiske fantasyromaner der.
– Scenen i Solørkenen. Mest fordi jeg forbinder skyggefolket med Doctor Who-vesenet Vashta Nerada, men litt fordi det endelig blir litt dramatisk, selv om ingenting går innpå meg.
– Konseptet med tiden. Det skal Tobiassen ha, dette funker.

Desverre holder ikke disse tre, skarve plussene i det hele tatt. Om jeg hadde kastet terningkast, hadde denne karret seg opp på en toer. Dersom dette er representativt for kvaliteten på norske fantasy-romaner, står det visst ikke så veldig bra til her oppe i nord. Humoren er stort sett en flau opplevelse, og språklig er det platt og middelmådig. Plottet passer ikke til språkbruken, og forfatteren lar mange tråder ligge isteden for å knyte det hele sammen og heve romanen i alle fall et hakk. Om jeg ikke allerede har skremt deg bort, så må du i allefall ikke finne på å i det hele tatt tenke på Harry Potter før, under eller etter at du leser denne. Da virker den enda verre. «Nord-Norges svar på J.K Rowling,» du liksom.

6 Responses to “I Evigendt – Siri Fjellvang Tobiassen”


  1. 1 Solgunn mars 5, 2011, kl. 18:11

    Jeg leste denne da den kom ut, anmeldte den for Altaposten og hadde ganske store forhåpninger, men gjett om jeg ble skuffet…..Det er for mye av alt, og jeg er enig med deg i at det kan virke som om forfatteren skriver inn sitt eget liv, og at boka (hvis den egner seg for noen) er beregnet på voksne.

    • 2 Julie mars 5, 2011, kl. 19:43

      Det merkeligste med hele opplevelsen var for meg at forlaget satt den i sammenheng med Harry Potter. Helt utrolig, spør du meg.

  2. 3 Solgunn mars 5, 2011, kl. 20:54

    Yepp, men alt var vissnok basert på en uttalelse fra en konsulent, og akkurat den konsulenten ville jeg ha sparket! Jeg tror boka kunne blitt god hvis den hadde vært skikkelig redigert, men da måtte forfatteren ha fjernet alle morsomhetene (som ikke var morsom), men bare irritertende. Huff!

    • 4 Julie mars 5, 2011, kl. 21:33

      Ja, jeg tenkte også på det, at den kunne blitt god med endel endringer. Men jeg lurer på om det egentlig hadde vært mulig. Jeg tror disse morsomhetene til Tobiassen er en av bærebjelkene i historien, og hvis man skulle ha fjernet dem hadde historien i seg selv måtte ha blitt skrevet av noen helt andre. «Humoren» gjennomsyrer hele greia, og da er det en flau opplevelse at det ikke er morsomt. Hehe.

  3. 5 Ladybug mars 14, 2011, kl. 13:11

    Høres merkelig ut at de i det hele tatt kan skrive at dette passer for store og små ut i fra det du skriver om boken. Nei, denne skal jeg nok styre ganske langt unna. Jeg har sikkert nok av uleste terningkast to bøker stående i hylla så jeg har ikke behov for å investere i denne😉

    Det høres ut som en typisk bok som kan få meg til å miste lesergleden midlertidig om jeg skulle tvunget meg igjennom den.

    I tillegg må jeg si at forlagene bør finne på noe mer orginalt enn å sammenligne en hel skokk av titler med Twilight og Harry Potter.

    • 6 Julie mars 14, 2011, kl. 17:42

      Jeg klarer ikke avbryte bøker, men hadde jeg klart det hadde jeg gitt opp denne etter ganske få sider… Den tilbyr ingen positive overraskelser eller belønning for at man holder ut, heller. Rett og slett ikke særlig imponerende.

      Og jeg kan ikke annet enn å sukke tungt når forlagene skyter seg selv i foten og sammenligner med klassikerne. Jeg sliter veldig med å forstå hvordan de synes å rettferdiggjøre det. Jeg forstår at det ofte handler om salg – folk med Harry Potter-abstinenser har antageligvis lett for å legge merke til «boka å lese etter Harry Potter!» – men de gjør jo absolutt IKKE forfatteren noen tjeneste. Tvert i mot.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 273,859 hits

Instagram

The League of Regrettable Superheroes by Jon Morris is a fun look at superheroes who never made it into the big leagues. Some of them missed their chance simply because they just vanished in the crowd, but others were downright weird. Ever heard of Doll Man? Jigsaw? Fatman the Human Flying Saucer..? #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #superhero #jonmorris #theleagueofregrettablesuperheroes #lootcrate #comics #comicbooks #tegneserie In celebration of being completely done with this year's Christmas shopping: here is an unrelated shelfie. I'm not actually giving away any books this year. I know. It's sad. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #shelfie #bookshelf #bokhylle #bookshelfporn #bookshelfie #personallibrary #privatelibrary New book! I've seen this book around for a while, and finally decided to pick it up - even though it seems to be slightly outside what I usually read. The Wrath & The Dawn by Renée Ahdieh. Have you read it? What did you think?

#newbook #thewrathandthedawn #reneeahdieh #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn New book! Every Anxious Wave by Mo Daviau. It's being described as "High fidelity with time travel". I was intrigued.

Here's the publisher's description: Good guy Karl Bender is a thirty-something bar owner whose life lacks love and meaning. When he stumbles upon a time-travelling worm hole in his closet, Karl and his best friend Wayne develop a side business selling access to people who want to travel back in time to listen to their favorite bands. It's a pretty ingenious plan, until Karl, intending to send Wayne to 1980, transports him back to 980 instead. Though Wayne sends texts extolling the quality of life in tenth century "Mannahatta," Karl is distraught that he can't bring his friend back.

Enter brilliant, prickly, overweight astrophysicist, Lena Geduldig. Karl and Lena's connection is immediate. While they work on getting Wayne back, Karl and Lena fall in love -- with time travel, and each other. Unable to resist meddling with the past, Karl and Lena bounce around time. When Lena ultimately prevents her own long-ago rape, she alters the course of her life and threatens her future with Karl.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #sciencefiction #modaviau #everyanxiouswave #bookstagram #bookish #instabook #bookporn #coffeeporn #coffee #bookcoverlove #coverlove #bookhaul #newbook New children's book!

Rallskanken er den nye barneboka til Aleksander L. Nordaas, med nydelige illustrasjoner av Sandra Steffensen. Den følger samme struktur som Nordaas' forrige barnebok, Mister Mjukis, med rim og store illustrasjoner. Fin og stemningsfull!

#leseeksemplar #bok #book #bøker #books #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #lesehest #lesetips #nrklesetips #aleksanderlnordaas #sandrasteffensen #illustrasjoner Have you read The Universe Versus Alex Woods, by Gavin Extence? Here's what I wrote on goodreads after having listened to the audio version: "Wow. I laughed. I cried. I laughed while I cried. What a quirky, beautiful, funny, heartbreaking and overall incredibly touching book." #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #theuniverseversusalexwoods #gavinextence #fiction #skjønnlitteratur #youngadult #bookcoverlove #coverlove Hi guys. I've not posted for a couple of weeks, and the main reason for that is that I'm doing #NaNoWriMo this year. If you don't know what that is: November is the month when thousands of people set out to write a novel (each...). 50000 words in 30 days. 1667 words a day.

I have hit the halfway mark (25000 words) a couple of days early, and have only failed to hit the daily minimum once. I'm vaguely optimistic that I might in fact get through this madness. 👍I can assure you that I have made a few of the mistakes listed in the book in the picture though!

#books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #nonfiction #sakprosa #writing #skrive #write I found this paperback from 1952 at a local flea market, and I bought it because of the adorable cover... Tarjei Vesaas is of course also one of Norway's greatest authors, probably the most famous for his novel Is-slottet (The Ice Palace). The Black Horses, as seen in the photo, was first published in 1928.

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #tarjeivesaas #deisvartehestane #theblackhorses #vintage #bokmarked #fleamarket #loppemarked #loppis My friend @kavehrashidi went to Paris and brought back this signed book from Shakespeare and Co for me. Thank you!

It's a somewhat weird novella about a guy talking about a particular author and the books she has written. I'm not entirely sure what to say about it. Certainly a strange read... #bythesameauthor #jackrobinson #shakespeareandco #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #signedbook #novella #shortstory #novelle New book! The Queue by Vladimir Sorokin.

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #te #tea #teaporn #vladimirsorokin #køen #thequeue
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: