Stormfulle Høyder – Emily Brontë

Sjanger: Roman/klassiker
Først utgitt: 1847, England
Originaltittel: Wuthering Heights
Denne utgave utgitt: 2005
Forlag: Cappelen Damm
Format: Lydbok
Lest av: Unni Jortveit
Spilletid: 9 timer, 42 minutter
ISBN: 9788202295110

****
Om boka: På Yorkshires vindfylte heder utspiller det seg et forrykt kjærlighetsdrama mellom viltre Catherine Earnshaw og den mørke, demoniske Heathcliff. Heathcliff blir bragt til Earnshawhuset som hittebarn, og fra da av knyttes han til husets datter i en kjærlighet som holder stand gjennom barndommen og frem til Catherines ekteskap med Edgar Linton. Det uforløste begjæret mellom de to elskende blir til slutt en destruktiv kraft som ødelegger både for dem og menneskene omkring. Skuffelsen i kjærligheten avler bitterhet, og får utslag i ondskap. Hevnen overføres til de kommende generasjoner, hvor urett betales med ny urett.
****

Jeg hadde egentlig tenkt til å lese denne i papirutgave, og på originalspråket. Men grunnet manglende leselyst (i allefall når det gjelder slik litteratur), endte jeg opp med å høre den på lydbok på norsk. Jeg visste ikke så veldig mye om boka før jeg begynte, og den eneste grunnen til at jeg har plukket den opp er fordi den står på pensum. Inni hodet mitt har jeg på en måte alltid dyttet denne boka inn i samme kategori som den jeg innbiller meg at både Jane Austen og Charlotte Brontë er i (dvs litt sånn 1800-talls chick-flicks som har en passe happy ending). Uten at jeg vet noe om verken Charlotte Brontë eller Jane Austen – kun en forhåndsdømming, eller fordommer om du vil. Så kort sagt kan jeg jo si at den ikke var slik jeg ventet meg at den skulle være, dette er mørke greier.

Stormfulle høyder – Wuthering Heights – er antageligvis tidenes mest passende tittel for en roman. Dette er en meget dramatisk og turbulent kjærlighetshistorie.  Og jeg blir sittende å gape av hvor egoistiske, selvopptatte, arrogante, destruktive, bortskjemte og snobbete nesten samtlige av karakterene er! Ja, jeg vil vel i grunn gå så langt som å spørre meg selv om de egentlig vet hva kjærlighet er (med unntak av Edgar Linton). Catherine og Heathcliff vokser opp sammen, og som bokomslaget sier utvikler de en nærhet – et behov for hverandre – så sterkt at ikke noe eller noen betyr noe lenger. De manipulerer alle rundt seg, og det å bryte ned medmennesker er intet problem.

Særlig hos Catherine ser vi denne mangelen på empati i ca første halvdel av boka. Hun benytter seg av både skjønnheten sin og Edgars kjærlighet til henne for å komme dit hun vil. Hun kan kontrollere følelsene sine, og vet nøyaktig når et raseriutbrudd er på sin plass. Det er jo nettopp denne evnen hennes som gjør at hun etterhvert svinner hen og dør. Det er da Heathcliff blir verre enn noen sinne. Han blir regelrett ond og bryr seg ikke det spor om menneskene rundt seg. Alt og alle benyttes til egen vinning, og det bryr han ikke noe at han bryter ned og ødelegger alle rundt han. Dette inkluderer hans egen familie, også sønn.

Edgar Linton går det derimot an å like. Isabella Linton er heller ikke så ille, der går det mer på uvitenhet og ung naivitet tror jeg. Edgars dype kjærlighet til Catherine er for meg det mest stabile i boka. Det er jo ganske trist at han blir utnyttet slik han blir, og at han alltid velger å ofre seg for at både kone og senere datter skal ha det bra. Men det er allikevel noe vakkert i alt det stygge i kjærligheten mellom Catherine og Heathcliff. Tidlig i boken, i en scene der Catherine tilstår kjærligheten til Heathcliff for tjenestepiken Nelly, finnes en god illustrasjon på dette:

«It would degrade me to marry Heathcliff now; so he shall never know how I love him: and not because he’s handsome, Nelly, but because he’s more myself than I am. Whatever our souls are made of, his and mine are the same; and Linton’s is as different as a moonbeam from lightning, or frost from fire.»
[…]
«If all else perished, and he remained, I should continue to be; and if all else remained, and he were annihilated, the universe would turn to a mighty stranger: I should not seem part of it. My love for Linton is like the foliage in the woods: time will change it, I’m well aware, as winter changes the trees. My love for Heathcliff resembles the eternal rocks beneath: a source of little visible delight, but necessary. Nelly, I am Heathcliff! He’s always, always in my mind: not as a pleasure, any more than I am always a pleasure to myself, but as my own being. […]»

Akkurat denne scenen har føler jeg tok litt brodden av alt det motbydelige de foretar seg. Det at jeg er i tvil på om de i det hele tatt vet hva kjærlighet er, blir utfordret av det Catherine sier her. Er det helt motsatt? Vet de to, mer enn noen andre, akkurat hva kjærlighet er?

Problemet er bare at det unnskylder ikke oppførselen deres. Man kan være aldri så dypt forelsket og kjær i noen, men det er ikke nødvendig å mangle så fullstendig empati for mennesker rundt en. De tingene disse to foretar seg, både mot hverandre og andre, er så stygge at det nesten er slitsomt å høre om. Spørsmålet er om så egoistiske mennesker egentlig kan føle kjærlighet for andre. Så, er det kjærlighet, eller er det ikke? Tja… Jeg velger å tro at det er kjærlighet, men en type kjærlighet jeg selv ikke kan forstå. Heathcliff og Catherine er av samme ulla. De er like ille begge to, og passer både like godt og like dårlig til hverandre.

Emily Brontë rakk bare å skrive denne boka før hun døde. Den ble mottatt med blandet kritikk i sin samtid, mye på grunn av hvordan den beskriver de mørkeste avkroker i menneskesinnet. Mange anså historien som lite sannsynlig. Det var søsteren Charlotte, med sin Jane Eyre, som ble sett på som den beste av de tre søstrene (Anne er den tredje og minst kjente), men i dag har denne oppfatningen blitt litt forandret.

Selv om jeg ikke likte det karakterene gjorde, og selv om den er vanvittig mørk, likte jeg allikevel historien på et vis. Dette er langt i fra en sjanger jeg føler meg hjemme i, men det er noe med råskapen i følelsene Brontë skildrer som gjør at den er verdt å lese. Jeg tror at du får mest ut av å lese den på originalspråket. Etter det jeg har sett, skrev Emily Brontë både elegant og vakkert. På den annen side er oversettelsen av Finn Aasen slett ikke verst, og lydboka er lest på en god måte av Unni Jortveit.

14 Responses to “Stormfulle Høyder – Emily Brontë”


  1. 1 Elida februar 17, 2011, kl. 20:02

    Denne likte eg ikkje, men likevel er den interessant med tanke på at den blir omtalt som eit mesterverk av ein kjærleikshistorie:-O Såg nettopp ei filmatisering med Ralph Fiennes og Juliette Binoche, og den skremte meg faktisk!

    • 2 Julie februar 17, 2011, kl. 20:50

      Jeg likte den heller ikke så veldig godt før jeg var ferdig med den. Jeg fikk alt det karakterene gjorde litt i vrangstrupen, men da jeg etterpå satt meg ned å tenkte litt over dynamikken synes jeg at Emily Brontë har et åpenbart talent allikevel. Problemet er mest at jeg har vanskelig for å forstå meg på mange av karakterene. Det vil si, jeg kan godt være helt uenig med det de gjør, men da må jeg forstå hvorfor de gjør det. Jeg slet endel med å forstå karakterene mens det foregikk, og jeg kan ikke si jeg forstår hva det var som drev Cathy og Heathcliff, men jeg har slått meg til ro med at det rett og slett ikke er mulig for meg å forstå. 😛

      Jeg synes også at det er interessant at den omtales som en stor kjærlighetsshistorie. Synes egentlig det er litt rart, sånn sett, for det var vanskelig for meg å se kjærligheten i handlingen. Men som sagt: jeg har slått meg til ro med at jeg ikke kommer til å forstå dem. 😛

  2. 3 labben februar 17, 2011, kl. 21:47

    Jeg er enig med det meste du skriver, men likte nok boken mindre enn deg. Jeg følte det var fullstendig mangel på karakterutvikling. Ingen lærte noe, ingen utviklet seg. Det var rett og slett mangel på en skikkelig historie, hvor karakterene endrer seg på godt eller vondt. Og da føles det litt meningsløst.

    Men jeg kan nevne at elsket Emily Brontës språk, måten hun skrev på. Og beskrivelsene hennes av natur og steder.

    • 4 Julie februar 17, 2011, kl. 22:17

      Det med karakterutvikling har du helt rett i! Jeg skulle egentlig helst ønske at jeg ble forklart litt mer hvorfor Catherine og Heathcliff var så manipulerende. Var de bare født sånn? Det er jo en lettelse når de dør. 😛 Som jeg nevnte i kommentaren over likte jeg den bedre når den var helt ferdig og jeg kunne «legge den bak meg». Mens det foregikk var det vanskelig å forstå hvorfor ting ble gjort som det ble… Allikevel er jeg glad for at jeg leste den, den er jo umåtelig populær, og jeg skjønner på en måte hvorfor.

  3. 5 knirk februar 18, 2011, kl. 07:27

    Takk for god omtale og fine kommentarer som utdyper. Jeg har ikke kjenneskap til boka, annet enn filmen som jeg så for første gang for ikke lenge siden (eller en av filmatiseringene – det er sikkert gjort mange). Det som var overraskende var kanskje at jeg forventet meg en litt Jane Eyre aktig kjærlighetshistorie, men fikk noe helt annet.
    Det er fascinerende at en jente skrev dette rundt 1850! At det var hennes eneste bok, visste jeg ikke. Var de søstre disse Brontë damene? Skrev alle? Var de ikke tre stykker?

    • 6 Julie februar 18, 2011, kl. 10:44

      De var søstre. Fra eldst til yngst: Charlotte (mest kjent for Jane Eyre), Emily (mest kjent for Wuthering Heights) og Anne (minst kjent av de tre – men mest kjent for The Tenant of Wildfell Hall). I tillegg hadde de en bror, Branwell, som visstnok også skrev litt, i tillegg til å male, men han hadde jeg aldri hørt om før jeg kikket nærmere på Brontë-søstrene. 🙂

  4. 7 ellikken februar 18, 2011, kl. 09:47

    Jeg elsker boken. Villskap og destruktive følelser som forsterkes av «stormfulle» naturskildringer. Leste den første gang i tenårene, og leste den på nytt for to år siden. Det ble en helt annen leseopplevelse, men like sterk, og bekreftet bare sin plass på min favoritthylle.

    • 8 Julie februar 18, 2011, kl. 10:47

      Språklig synes jeg det er en stor opplevelse. Tittelen også (den passer så innmari godt)! Men hva karakteregenskaper gjelder savner jeg noe. En tydeligere forklaring, tror jeg. På samme måte som en massemorder må forklares bedre enn en person med et normalt følelsesliv, tror jeg både Catherine og Heathcliff hadde hatt gått av en litt mer inngående forklaring for min del. Men det er smak og behag. 😉

  5. 9 ellikken februar 18, 2011, kl. 13:21

    Jeg skjønner hva du mener, men jeg ser det ikke på samme måte. Boken slo ut pusten på meg, uten at jeg kan gi et mer vettugt svar enn det. Det er så deilig, men av og til litt frustrerende, når bøker kan oppfattes så forskjellig!

    Håper du tar for deg Jane Austen veldig snart, jeg gleder meg allerede 🙂

  6. 11 Bokelskerinnen februar 18, 2011, kl. 14:31

    Så interessant med skikkelige diskusjoner rundt en flott klassiker!

    Jeg er en av dem som elsker denne boken og har den som en av mine favoritter. Var til og med så heldig at jeg fikk en analyse av den som en av kvalifiseringsoppgavene før litteratureksamen i fjor.

    Jeg liker veldig godt den besettende måten den er skrevet på og de mørke følelsene som beskrives – har alltid hatt vært fascinert av mørke strømninger i menneskesinner. For meg er dette en sterk bok som sitter i lenge etter endt lesing. Og jeg liker de gotiske trekkene i den – ved at den behandler temaer som liv og død og sterke følelser.

    Det som derimot også er litt interessant er at det blir sagt at Emily Brontë led av spiseforstyrrelser, noe som påvirker handlingen i boken. Blant annet foregår noen av de mest voldsomme scenene på kjøkkenet, og noen av personene reagerer på utfordringer med å slutte å spise og å sulte seg.

    Det er forøvrig flere som mener at boken har stått som modell for Stephenie Meyers Twilight – man finner flere likhetstrekk her om man leter. Begge steder er det trekantdrama og destruktive følelser. Edward forlater, i likhet med Heatcliff, Bella som drives i armene på den andre mannen. Og Bella har Stormfulle Høyder som sin favorittbok.

    • 12 Julie februar 18, 2011, kl. 14:46

      Oi, det du forteller om forfatterens spiseforstyrrelser er interessant. Det visste jeg ikke. Det er jo noe vi finner veldig tydelig i Catherine.

      Jeg har ikke lest Twilight-bøkene, men har hørt rykter om disse likhetstrekkene. Har jo sett at Wuthering Heights ble markedsført med et Twilight-inspirert omslag, med «Bella and Edwards favourite book»-klistremerke.

  7. 13 Jennukka juni 6, 2011, kl. 10:53

    Dette må være min absolutte favorittbok noensinne; det er ingen bøker som har gjort så inntrykk på meg.

    Når det gjelder Catherine og Heathcliff, så er det ikke meningen at vi skal like dem. Catherine er altfor pen og altfor bortskjemt, og det har nok lært henne at hun kan manipulere for å få det hun vil ha (den eneste hun tydeligvis ikke greier å manipulere, er broren, for han behandler aldri Heathcliff bedre for hennes skyld). Man kan spørre seg om Heathcliff var forkvaklet i sjelen allerede før han kom til the Heights, men hans psyke ble deffinitivt ikke bedre av rasismen og mishandlingen han ble utsatt for i barndommen og oppveksten. Dette, kombinert med skuffelsen over at Catherine ikke valgte ham, trigget ham til å bli den hevngjerrige drittsekken han ble. Jeg forsvarer ingenting av det de gjør, men jeg tror de hadde blitt lykkeligere og mer omgjengelige om de kunne ha fått hverandre hele tiden.

    Apropos Edgar, jeg liker ikke han så veldig godt heller. For meg framstår han som rimelig arrogant og ekkel. Den eneste jeg synes er uskyldig i boka er Isabella. Hennes oppførsel er et resultat av uskyldig og naiv ungpikeforelskelse som hun desperat ønsket å tro på. Det gjør skuffelsen hennes ennå mer total.

    Jeg elsker denne boka fordi den utfordrer både hvordan en boks romantiske «helter» skal være, og fordi den tar opp de mørkeste sidene i menneskers kjærlighetsliv. Kjærlighet kan være mørk, eiesyk og egoistisk, men det gjør den ikke mindre ekte for de som opplever den likevel. Og tenk at boka ble skrevet av en enslig, ugift ung kvinne som hadde tilbragt størsteparten av sitt isolerte liv hjemme på farens prestegård! Sterke saker.

    • 14 Julie juni 6, 2011, kl. 12:41

      Mja, jo, du sier at du tror de hadde blitt lykkeligere om de fikk ha hverandre hele tiden, men de gjør det jo vanskelig for seg selv. De stikker jo kjepper i sine egne hjul. Nå er det en stund siden jeg leste og anmeldte denne, men jeg mener å huske at de gjorde det vanskelig for seg selv og hverandre også når de var sammen.

      Og ja – Edgar er en anelse arrogant, absolutt. Men han er jo like rammet av kjærligheten som både Catherine og Heathcliffe er, så om vi skal «unnskylde», eller godta kanskje, de to, synes jeg at han glatt slipper unna som en stabil karakter. 😛

      Det at den utfordrer stereotypien vi har på romantiske helter er i allefall sant. Absolutt en annerledes bok, spesielt i tiden og situasjonen den ble gitt ut under. 🙂


Legg igjen en kommentar til ellikken Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 370 242 hits

Instagram

I recently gave away about 200 books, but you can't really tell from looking at these shelves... 🤷‍♀️ #bookshelf #shelves #bokhylle #bookshelfie #shelfie #books #bøker #bookporn #shelfporn #bookshelfporn #instabook #bookstagram #booksofinstagram #bookworm #booknerd #ilovebooks #literature #litteratur #bookish
I don't usually re-read books, even the ones I liked a lot. But there is one exception, and that is the Harry Potter series. Whether I read my increasingly worn copies, or listen to the wonderfully narrated audiobooks (or a combination of both), it just takes me right home. Reading Harry Potter feels like meeting my old friends again, in our old spot. No other books have ever given me that same feeling, at least not to that extent. And I know exactly when the heartbreak is coming, and I cry every time anyways. Also, welcome to the jungle. This table used to be empty. Now it's just overrun by nature. Among the plants visible in this picture, you can see a Monstera Variegata cutting, Calathea Lancifolia, Alocasia Cucullata and Monstera Adansonii. #harrypotter #harrypotterandthedeathlyhallows #jkrowling #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookworm #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading #bookporn #plantporn #monsteravariegata #monsteraadansonii #calathealancifolia #alocasiacucullata
October is obviously a great month for spooky reads. Who doesn't like cuddling up in a blanket with a cuppa and a good book while it rains outside?! All in all, I haven't actually read that many horror stories (don't know why), but I decided to give The Haunting of Ashburn House by Darcy Coates a go. And I liked it well enough, quite an easy read! I like haunted house stories, and discovered that Coates has written quite a lot of them. I liked the atmosphere in this one the most, especially in the beginning. Thought the ending was a bit cheesy, but not enough to stop me from buying a few more Coates books. #thehauntingofashburnhouse #darcycoates #horror #spooktober #haunting #ghoststory #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #ebok #ebook #ereader #book #bøker #kindle #halloween
All Systems Red by Martha Wells is the first book about Murderbot, which immediately became one of my new favourite characters! ❤ Murderbot is a security robot that is supposed to do what the company says. "Problem" is that it hacked itself and is no longer under their control. And it could have committed spectacular mass murder. Except it didn't. It downloaded thousands of hours of soap operas instead, and all it really want is to be left alone so it can watch that. Loved this read, will continue on the series! #allsystemsred #murderbot #themurderbotdiaries #marthawells #spaceoperaseptember2019 #sciencefiction #scifi #ebook #bookstagram #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #bookporn #bokorm #lesehest #lesetips #bookstagrammers #ereader #kindle #ebok
During #spaceoperaseptember2019 one of the challenges was to read a book published before I was born. So I picked this one, The Ship Who Sang by Anne McCaffrey, first published in the 60s. And while I didn't get overly immersed in the actual storylines, I've found myself thinking about the core ideas she starts out with a lot. Basically parents of children with disabilities get a choice: you either euthanise the child (!), or you hand them over to the state so that they can turn your child into a shell person, that is, to install their brain in a ship (!). Provided they are smart enough. And when the child has grown up, they have to keep working for the state until the cost of training has been paid off (!). To me, that seems like an idea worth going into and exploring, there's so much potential when writing a society like that. But the author mostly just... doesn't. And that was disappointing. Barely remember the story, definitely remember the core premise presented in the beginning. #theshipwhosang #annemccaffrey #ebook #ereader #kindle #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookworm #lesehest #bookstagram #bookish #instabook #ilovebooks #spaceopera #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn
This is another book I read for #spaceoperaseptember2019: 'The Long Way to a Small, Angry Planet' by Becky Chambers. I tried starting several other books as we were getting closer to the end, but none of them stuck. So I went with this one, I just knew I could trust Becky Chambers after having read 'To Be Taught, if Fortunate' earlier. And this book did not disappoint, I love Chambers' universe. The characters. The atmosphere. Everything. 🥰 I ordered the next two books in the Wayfarer series before I had even finished this one. Highly recommended! #thelongwaytoasmallangryplanet #beckychambers #wayfarerseries #wayfarer #ssf180 #spaceopera #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn #teaporn #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookish #instabook #bookstagram #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bookworm #boktips #lesetips
I read 'Do You Dream of Terra-Two?' by Temi Oh last month, for #spaceoperaseptember2019. Unfortunately not quite my cup of tea, I struggled to get immersed because I didn't believe the way the space program was run at all. However, this is certainly a book I've wanted to read, because I discovered that I had bought both the paperback and the hardcover edition without noticing... this is why you check your collection on goodreads before you buy new books, people... 🤔 #doyoudreamofterratwo #temioh #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #sciencefiction #scifi #newbook #ssf180 #bookporn #coffeeporn #bookworm #lesehest #spaceopera #bookstagrammers
I am participating in SFF180's Space Opera September, and I chose Becky Chambers' To Be Taught if Fortunate as my first book. The quest I am on is to read at least 4 books. The challenges are: 1: read a space opera novella (which is what I'm reading now) 2A: read two space operas by women 2B: read a space opera by a diverse author and/or with a diverse main character 3: read a space opera from before you were born 4: read a space opera with 500 pages or more. There are unlocks for each challenge, and the path you follow is decided by whether you pick 2A or 2B. Look up SFF180's YouTube channel for more information, and search for "SSF180 presenters Space Opera September 2019" on goodreads to find the group. Among other things, you will find a huge list of women and non-binary space opera authors there. #spaceoperaseptember2019 #sff180 #readathon #readingchallenge #soseptember2019 #sos2019 #tobetaughtiffortunate #beckychambers #scifi #sciencefiction #spaceopera #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading
(I'll do this one in Norwegian). Leste nylig Linnéa Myhres nyeste bok, Meg meg meg. Likte den! Synes @linniiie får til den skildringen av... Hva skal jeg si... unnvikende retningsløshet og angst veldig bra. Protagonisten er med den eldre kjæresten sin til LA mens han jobber, uten å egentlig ha noe spesielt å ta seg til. Så hun klamrer seg fast til det samme ankeret hun klamret seg fast i da hun var yngre, nemlig Britney Spears. Anbefales videre! #megmegmeg #linnéamyhre #linneamyhre #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebok #ebook #bookporn #bookshelf #kindle #ereader #bookstagrammers #reading #bookreview #britneyspears
The Gift of Fear by Gavin de Becker is one of those books that has kept popping up everywhere for years. Last time that happened was when I watched the movie Unsane. And now I've finally read it (it's been in my library for years). I thought it was quite interesting, there are a lot of harrowing statistics and anecdotes. I'm still not sure if I'm able to separate genuine fear, which according to de Becker is a good thing, from general worry and anxiety, which is not very helpful. But still! I'd recommend this one, as have many, many people before me. #thegiftoffear #gavindebecker #ebook #book #books #classic #nonfiction #sakprosa #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #lesehest #welovebooks
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat

%d bloggere like this: