Prosten og hans forunderlige tjener – Arto Paasilinna

Oversatt av: Ellen Holm Stenersen
Målgruppe: Voksen
Først utgitt: 1995

Denne utgaven utgitt: 2010
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203212567
Sider: 254

Jeg har fått denne boka av Aschehoug med den hensikt å anmelde den.


****
Fra omslaget:
En levende bjørn! Det var ikke akkurat det prosten Huuskonen hadde ventet seg i gave til sin 50-årsdag. Men han knytter seg raskt til den foreldreløse bjørnungen og bringer den med seg over alt, selv til gudstjenesten. Det faller ikke helt i biskopens smak, han har allerede nok problemer med prostens særegenheter. Og bedre blir det ikke når prosten velger å tilbringe vinteren i et bjørnehi sammen med en yngre kvinnelig bjørneforsker. Når våren kommer, har prostens frue forduftet, og prosten legger ut på en lang og strabasiøs reise. Og bjørnen, som ikke er blitt mindre med tiden, den blir med …
****

Det er et eller annet med Arto Paasilinna som gjør at jeg bruker unormalt lang tid til å komme igjennom bøkene hans. Dette skjedde også da jeg leste Kollektivt Selvmord tidligere i år. Uttrykket «for mye av det gode» smyger seg innpå meg. Og jeg tror det er det som er problemet mitt. Jeg klarer bare Paasilinna i små doser om gangen, selv om jeg sitter igjen med en positiv følelse når jeg endelig kommer i mål. Det er noe med skrivestilen hans, eller det vanvittige hendelsesforløpet kanskje, som gjør at jeg bare leser litt om gangen…

Prosten er en spesiell fyr. Han er ikke redd for å skremme menigheten sin med Guds vrede, og blant annet skremmer han tidlig en mann til å gifte seg med jenta han har smelt på tjukka. Litt basketak har han ingenting i mot. Så det er litt ment som en straff fra lokalsamfunnet at de bestemmer seg for å gi han en bjørn i gave. Men det viser seg jo å representere et i mange tilfeller positivt vendepunkt for prosten, som har begynt å tvile i sin tro.

Når biskopen endelig får nok, forlater altså Huuskonen det lille samfunnet, kun med en gammel bil og en ung bjørn. Det var alt som ble igjen da kona stakk. Og sånt kan det jo bli artig bok av. Problemet ligger bare i at jeg faller litt av etter del en. Jeg likte i grunn godt den første delen, der han og bjørnen holder sammen i et stadig mer trassig lokalsamfunn, men etterhvert som han legger ut på reisen sin blir jeg mindre og mindre engasjert. Jeg har litt problemer med å forholde meg til sannsynligheten i det hele, og blir litt skuffa når Paasilinna gir bjørnen så mange menneskelige egenskaper som han gjør. Når bjørnen stryker skjorter og jobber som betalt bartender, tar det litt av. Han kunne godt ha forblitt en bjørn, spør du meg, med alt det innebærer. Nå har bjørnen riktignok et par rovdyraktige utbrudd, men det skulle strengt tatt bare mangle.

Prosten er en dyster fyr. Og han ser seg naturligvis lei av at han mot sin vilje klarer å frelse folk samtidig som at han heller setter sin tro til evolusjon og intelligent liv i verdensrommet. Det er for eksempel riktig så kjipt at han uheldigvis frelser elskerinnen sin i så høy grad at hun ikke lenger vil leve i synd med han. Han skriver dessuten artikler om diverse fenomener, og siden han har universitetsutdannelse i teologi, synes han selv han har den faglige tyngden. Dinosaurene ble for eksempel uttryddet i en atomkrig, og pyramidene var ikke kongegraver. De var bomberom.

I sakristiet kom kapellan Sari Lankinen for å si at også hun gjerne ville lære å preke like betagende som prosten. Kunne Oskari Huuskonen gi noen faderlige råd om dette til sin yngre søster?
«Min datter, en prest bør leve slik at det gir stoff til prekenene,» svarte Oskari Huuskonen skarpt.
Det var virkelig et godt råd. Pastor Sari Lankinen tenkte i sitt stille sinn at kanskje også hun av og til burde overveie å synde litt.

Paasilinna er seg selv lik, utifra det jeg kan vurdere når jeg bare har lest en bok til av han. Han har av andre blitt kritisert for å skrive veldig like bøker, og det kan jeg foråvidt begynne å forstå. Selv om historiene er ulike, er det mange likhetstrekk mellom denne og Kollektivt selvmord (og sikkert mange av de andre bøkene hans), både når det gjelder karakterer, humor og hendelsesforløp. Konklusjonen må jo da være at hvis man leser og liker én Paasilinna, er risikoen meget stor for at man kommer til å like alt det andre også. I motsatt fall må det vel sies at hvis man ikke liker den første man leser, er det kanskje lite vits i å begynne på en ny. Jeg vet ikke om jeg kommer til å lese så mye mer av han fremover, jeg har som nevnt problemer med å holde på interessen og engasjementet. Men av en eller annen grunn sitter jeg allikevel igjen med følelsen av at boka var ganske bra når jeg lukker den igjen etter å ha lest den ut. Hmmm…

Advertisements

6 Responses to “Prosten og hans forunderlige tjener – Arto Paasilinna”


  1. 1 Ingalill november 10, 2010, kl. 20:19

    Jeg er vel en av de som synes han skriver samme boka om og om igjen. Denne har jeg ikke lest men etter din eminente omtale å dømme er den nifst lik Haren – og da hopper jeg gladelig over
    – foreløpig.

    • 2 Julie november 10, 2010, kl. 21:44

      Ja, jeg tror nok kanskje at han ofte er best i små doser. Jeg likte Kollektivt Selvmord (selv om jeg hadde de samme problemene med å holde på interessen), og nå sitter jeg med inntrykket av at det holder å lese én Paasilinna. Det blir nok i allefall lenge til neste gang jeg prøver. 🙂

      Men jeg vet at mange andre digger han da, så det er en smakssak. 😉

  2. 3 venstregærning november 10, 2010, kl. 22:33

    Jeg har kun lest Den elskelige giftblandersken, som jeg likte ganske godt, men jeg syntes at slutten ble litt brå og antiklimatisk. Hvordan har du likt avslutningene i de to du har lest?

    • 4 Julie november 10, 2010, kl. 23:55

      Tja. Jeg synes avslutningen på Kollektivt Selvmord var helt grei, men den ble veldig forutsigbar. Det går som det må gå, liksom.

      Synes slutten på denne også var helt ok. Boka generelt handler jo om tro og tvil, og sånn sett knyttes dette sammen med handlingen generelt mot slutten. Ikke en spesielt revolusjonerende slutt, men den er nok ment å skape litt ettertanke.

  3. 5 venstregærning november 11, 2010, kl. 17:44

    Akkurat ja. Det høres jo veldig ut som man vet akkurat hva man får av denne mannen, men vi får se, kanskje jeg plukker opp en av de andre bøkene hans senere.

    • 6 Julie november 11, 2010, kl. 17:56

      Det er nok verdt å prøve seg på en bok til om man likte den første. 🙂 Setter man pris på stilen hans, er det ganske sikkert at man ikke kommer til å ha så mye negativt å si om den neste 😉


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 292,718 hits

Instagram

When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: