Boknyheter #121

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

– Den tredje Twitter Fiction-festivalen er i gang i mai.

Årets rareste boktitler.

– Var James Bond et resultat av forfatterens midtlivskrise?

– Tronsmo-tegninger trues av rivingen.

– … og Aschehougs Mads Nygaard går til kamp mot nedleggelsen av Tronsmo.

– Det har blitt bekreftet at tv-serien Game of Thrones ikke bare vil ta igjen bøkene, men også spoile ting fra kommende bøker.

– Algerie Telecom lanserer tjenesten Nooonbooks, som tilbyr over 30 000 tekster på arabisk.

– De 25 «mest homoerotiske vennskapene» i litteraturen.

9 bøker for unge voksne som voksne ikke bør gå glipp av.

– Vindtorns poesipris 2015 gikk til Gro Dahle.

– Tarjei Vesaas’ debutantpris 2014 gikk til Amalie Kasin Lerstang.

Om Ann Morgans leseprosjekt.

Den kvinnelige Thor selger mye bedre enn den mannlige.

Traileren til filmatiseringen av John Greens Paper Towns.

– Den kenyanske forfatteren Grace Ogot er død, 85 år gammel.

– Gjør internett lesing kjedelig?

Kronprinsessen skal åpne Norsk litteraturfestival.

Forfatternes favoritt-psykopater.

– Ei bok for Harry Potter-fans.

Rivertonprisen gikk til Karin Fossum.

– Har du hørt om Colley Cibber? Klikk og les.

Det er ikke alle som er like begeistret for Jane Austen.

– Trenger vi litteraturpriser for kvinner?

– Hva Sherlock Holmes kan lære oss om oss selv.

Fritt Ord utlyser ti årlige kritiker-stipender à 200 000 kr.

– Er det på tide å slutte å gjenskape eventyr?

– Fargeleggingsbøker for voksne er i vinden.

Om litteraturen i Pakistan.

– Alle Jules Vernes bøker om «ekstraordinære reiser» oversettes nå til norsk i sin komplette form.

Et stille sted å lese i Dubai.

Sju anbefalte bøker for skilsmissebarn.

– Knausgårds Min kamp dramatiseres i Stockholm.

Boknyheter #120

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

– Terry Pratchett, som blant annet skrev Discworld-serien, døde i helga. Han ble 66 år gammel. Mange aviser har skrevet om forfatteren, deriblant LA Times, Dagbladet, NRK, Jyllandsposten, The Australian, The Guardian (1, 2, 3, 4, 5, 6, 7), New Zealand Herald, The Telegraph, og mange flere.

– Forfatterens død førte blant annet til at folk donerte flere hundre tusen kroner til familiens valgte Alzheimer-organisasjon over natta.

Bokkunst av Jukhee Kwon.

– Svenska Barnboksinstitutet forteller at svenskene ga ut 1860 barne- og ungdomsbøker i fjor. Dette er ny rekord.

Tronsmo kastes ut av Tullingården.

Flere forfattere er bekymret for hva som kan skje med Tronsmo.

Fredrik Wandrup om Tronsmo.

– Uvanlige boksamlinger verden rundt.

– Kan man være feminist og elske kunst med kvinnediskriminerende innhold? Ja, sier Ellen Sofie Lauritzen.

Flavorwire følger opp Lauritzens kommentar.

– Nynorsk litteraturpris gikk til Lars Petter Sveen.

Berømte fiksjonelle paier.

– Det har kommet påstander om at en svekket Harper Lee ble presset til å utgi oppfølgeren til To Kill a Mockingbird. Jurister tilbakeviser kritikken.

– Ungdommens kritikerpris 2015 gikk til Birger Emanuelsen.

– Bør forfatterens intensjoner ha noe å si?

Tanker om arroganse.

– Hvis det er sånn folk snakker, så er det riktig.

Det er ikke alle som er begeistret for ideen om søndagsåpne butikker.

15 prisvinnere du burde lese.

Stygge omslag til e-bøker.

– Biblioteket i Lüderitz i Namibia opplever en økning i antall besøkende, til bibliotekarenes glede.

Dette japanske biblioteket gjør hva det kan for å redde det som ble skadet under tsunamien i 2011.

Det amerikanske boksalget økte med nesten 5 prosent i fjor.

– Når bøker ikke lever opp til titlene sine.

Sju bokkaféer du kan besøke om du skulle befinne deg utenfor Dehli.

– Og hvis du skulle befinne deg i Eritrea i slutten på mars, kan du stikke innom den fjortende årlige nasjonale bokfestivalen.

– 25 essensielle bøker om død og sorg.

– Appen Clean Reader luker ut stygge ord fra bøkene dine. Er det bra?

– Umberto Eco slipper ny roman i år.

– Litteraturens mest ubehagelige dukker.

The Social Guidebook To Norway – Julien S. Bourrelle

Sjanger: Humor/sakprosa
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Illustrert av: Nicholas Lund
Forlag: Jungelboken
ISBN: 9788299885188
Sider: 143
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
This is your Social Guidebook to Norway. It takes you through an illustrated Norwegian journey. This guidebook is not about typical Norwegian behaviours. It is about behaviours that are peculiar to Norwegians. Foreigners will fast forward their adaptation. Norwegians will learn how their behaviours may be perceived. The guidebook is rooted in the author’s experience helping Norwegian organizations benefit from diversity. Julien S. Bourrelle held several board positions in Norway. He is educated as a rocket scientist and lived in a variety of cultures. He is on leave from his doctoral degree to hold lectures, workshops and courses around the country bridging cultural gaps in businesses and universities.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Hvordan oppfattes egentlig nordmenn fra utsiden? Vi har jo generelt ganske høye tanker om oss selv (verdens rikeste land! Verdens beste land!). Jeg tenkte ikke egentlig så veldig mye over dette før jeg ble kjent med David, min bedre halvdel, for over 8 år siden. Men siden da har jeg sett både nordmenn og norsk kultur og vaner gjennom hans øyne, og det er ofte underholdende. Bourrelle så også nordmenn fra utsiden, og hevder selv at han aldri har vært så forvirret som da han kom hit. Han bestemte seg for å starte Mondå-prosjektet, og har blant annet skrevet denne lille boka til hjelp for andre som eventuelt måtte være like forvirret.

The Social Guidebook To Norway tar i hovedsak for seg hvordan nordmenn oppfører seg i relasjon til andre mennesker, og hvordan outsidere best skal kunne komme «på innsiden». Han prøver for eksempel å forklare hvorfor norske heiser byr på (i følge han) de pinligste og mest anspente turene i verden, men hvis man møter en nordmann i skogen eller på fjellet, har de plutselig forvandlet seg til de mest sosiale menneskene ever, med store smil og solide HEI HEI. Og hvorfor alle sitter i hvert sitt sete på bussen, og hvorfor en benk er full når det sitter to personer ytterst, med plass til en person i midten (uten at noen faktisk tar den plassen, for benken er jo som sagt full).

Han skildrer også den flate strukturen i samfunnet generelt, der «elite» er et ord som for all del ikke må brukes om noe annet en idrett. Han forklarer hvorfor dette er negativt og positivt på hver sin måte. Likestillingen tas også opp, og hvordan dette kan virke forvirrende særlig for utenlandske menn som prøver å sjekke opp norske damer. Norsk dating er noe for seg selv, hevdes det, der alkohol får oss på gli og rekkefølgen mange andre land er vant til når det gjelder dating stokkes heftig om:

Processed with VSCOcam with 10 preset
… mens den norske rekkefølgen starter med at man er ute og drikker, og går ellers omtrent sånn her:

Processed with VSCOcam with 10 preset
… med forklaring om at der mange andre land bruker middagen som en måte å bli kjent med folk på, bruker nordmenn den gjerne som et resultat av at man har blitt kjent. Med andre ord: Vi inviterer folk vi kjenner og liker på middag, ikke folk vi vil bli kjent med. Da er det gjerne alkohol med i bildet. Eller så melder vi oss eventuelt inn i en eller annen forening. Også er det jo dugnad, da.

Jeg lånte den for sikkerhets skyld bort til min bedre halvdel, skotten, for å se hvordan han (som tross alt er en outsider) opplevde den. Totalt sett opplevde han den som passende, og han lo flere ganger. Han kjenner igjen enkelte ting, andre ting hadde han ikke noe forhold til. Det er sånn jeg opplever den også. Særlig dette med høflighet var et kultursjokk for David. Hvis du har vært i Storbritannia, eller kjenner briter, så vet du sikkert at de sier excuse me og thank you og please og if it’s not too much trouble og would you mind if og if I may også videre (også videre) i nesten alle setninger de ytrer. De holder konsekvent dører for andre, de slipper folk forbi og de er i det hele tatt vant med noe helt annet enn det vi er her. Han opplevde dermed nordmenn som ganske frekke, og det synes jeg var ganske frekt. Jeg er da vel ikke frekk fordi jeg ikke begynner hver setning med å unnskylde meg og avslutter den med ørten måter å si takk på, vel. Han har etterhvert blitt enig i det – at nordmenn ikke er spesielt frekke. De er bare langt mer sparsomme med ordene sine. Og akkurat det peker Bourrelle på også:

Processed with VSCOcam with 10 preset
Men det er lett å forstå at fra utsiden fremstår nordmenn som småfrekke, og til en viss grad lite rafinerte. Jeg ser det selv når jeg ser på oss med øynene til en som ikke kommer herfra. Jeg tror at ei bok som denne ville gjort David litt mindre forvirret i begynnelsen. ;) Og etter det jeg forstår er det nettopp det Mondå prøver på. Jeg må forøvrig legge til at David selv opplever sin egen høflighet som overveldende og tidvis flau. Han har for eksempel en automatisk trang til å si unnskyld hvis det skjer noe ugreit i nærheten. Som for eksempel hvis noen velter glasset hans. På ham. Og hvis den andre også er britisk, så blir det en lang rekke unnskyldninger fra begge to i alle mulige former og kombinasjoner (og når begge har gått hjem for å legge seg mange timer senere ligger de våkne til langt på natt og tenker på hvor pinlig det hele var). Mens jeg sitter himmelfallen og ser på, siden situasjonen slik jeg ser den ville gått omtrent sånn: person 1 søler på person 2. Person 1 sier unnskyld. Person 2 sier det er greit. Ferdig. Britisk høflighet kan være fryktelig pinlig. Men uansett, I digress.

Boka har en litt uferdig finish. Teksten står gjerne midstilt og oppdelt på den ene siden, og det finnes gjerne en illustrasjon på den andre. Jeg har ingenting å si på illustrasjonene, de formidler ganske mye til tross for den enkle stilen, men setningene mangler ofte punktum, neste linje starter med stor eller liten bokstav, ofte uavhengig av hva slags tegnsetting som befinner seg på linja over. Noen av setningene er også skrevet på litt haltende engelsk. Det er åpenbart at den ikke har blitt nitidig redigert av en erfaren redaktør og grafisk designer. Men det er ikke så ille at det er plagsomt, og det kommer ikke i veien for budskapet. Totalt sett er dette ei artig bok om hvordan nordmenn oppfattes fra utsiden.

kortsagt-socialguidebook

Om forfatteren:
Julien S. Bourrelle kommer opprinnelig fra Canada, men har bodd i flere land før han endte opp her i Norge. Han er utdannet rakettforsker, og holder på med en doktorgrad ved NTNU. Han tok en pause fra denne for å starte Mondå, en organisasjon som tar sikte på å bygge broer mellom ulike kulturer og forbedre kommunikasjonen innad i bedrifter og institusjoner. Bourrelle snakker engelsk, norsk, fransk og spansk.
Hjemmeside | Blogg | Twitter | goodreads

Samleinnlegg: diverse

Jeg henger som vanlig langt etter med anmeldelsene mine, så her samler jeg både det ene og det andre med hver sin lille minianmeldelse. :)

In Real Life – Cory Doctorow og Jen Wang

Sjanger: Tegneserieroman
Forlag:
First Second
Utgitt: 2014
Format: Heftet
ISBN: 9781596436589
Sider: 187
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Anda loves Coarsegold Online, the massively-multiplayer role-playing game where she spends most of her free time. It’s a place where she can be a leader, a fighter, a hero. It’s a place where she can meet people from all over the world, and make friends. But things become a lot more complicated when Anda befriends a gold farmer–a poor Chinese kid whose avatar in the game illegally collects valuable objects and then sells them to players from developed countries with money to burn. This behavior is strictly against the rules in Coarsegold, but Anda soon comes to realize that questions of right and wrong are a lot less straightforward when a real person’s real livelihood is at stake.

Jeg sier: Hurra for valg av tema, som i et fugleperspektiv kan sies å være kvinnelige gamere og økonomi. Protagonisten oppdager Coarsegold Online, en MMORPG, og digger det. Men ei fra guilden med høyere rang trekker henne inn i oppdrag som går ut på å drepe såkalte goldfarmers, avatarer som enten er bots eller spillere, hvis jobb er å tjene virtuelt gull som andre spillere kan kjøpe med ekte penger. Som gamer selv kan jeg skrive under på at goldfarmers kan være irriterende, og at det kan være irriterende at økonomien i spillet forsyves som følge av det (nå går riktignok flere og flere av de store MMOene i retning mikrotransaksjoner og en in-game-økonomi man lovlig kan påvirke med ekte penger). Uansett, høyt reellt fenomen, men protagonisten får altså vite at det ligger mer enn bare irritasjon bak fenomenet goldfarming: for noen mennesker er dette en jobb. Spill er ikke lek og moro for alle, for noen er det den eneste måten å få råd til mat på. Jeg synes vel kanskje allikevel at det hele blir litt enkelt i romanen. Ikke så mye dybde og slagkraft som jeg hadde håpet. Men dog, dette er en god inngangsport som muligens kan inspirere særlig unge til å ta innover seg problematikken.

Explorer: The Mystery Boxes – Kazu Kibuishi (red)

Sjanger: Tegneserieroman/antologi
Forlag:
Turtleback Books
Utgitt: 2012
Format: Innbundet
ISBN: 9780606238205
Sider: 128
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Seven clever stories answer one simple question: what’s in the box? Funny, fantastic, spooky, and suspenseful, each of these unique and beautifully illustrated short graphic works revolves around a central theme: a mysterious box and the marvels–or mayhem–inside.

Jeg sier: Yes. Denne likte jeg. Forskjellige kunstnere har tolket tematikken «mystery box», og Kazu Kibuishi (blant annet kjent for å redigere antologi-serien Flight) har hatt redaktøransvaret. Mange av bidragsyterne har også bidratt til Flight-serien. I tillegg har han fått med seg Emily Carroll (jeg har skrevet om Through The Woods i dette samleinnlegget). Jeg elsker hvor forskjellig resultatene har vært for de ulike skaperne. Fans av Flight og lignende vil definitivt like Explorer.

Tryllemannen – Bjørn Ingvaldsen

Sjanger: Ungdom
Forlag:
Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
ISBN: 9788205461628
Sider: 135
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Otto er ikke med de andre. Han går for seg selv, samler flasker og skaffer seg ting på sin måte. Moren sier han ikke skal finne på noe tull, og han gjør ikke det. For han finner ly i skogen, og det er der han møter Tryllemannen.

Jeg sier: Dette er en vond fortelling der historien om overgrep egentlig overskygges av historien om forsømmelse. Det er så mye feil med livet Otto tvinges til å leve. Overgriperen i skogen er liksom bare toppen av det tragiske isfjellet. At han tvinges til å stjele nye sko når de gamle er ødelagt. At han aldri vet om han har mat dagen etter. Det at han flyter rundt i ytterkanten av det sosiale, vet akkurat hva som skal til for at lærerne skal la være å legge merke til ham. Ikke en fortelling å bli glad av akkurat, men Otto er en fin protagonist. Han gjør det han må i situasjonen han er i. Bør definitivt finnes på skolebibliotek rundt omkring. Uten tvil. Anbefales.

Jern – Torgrim Eggen

Sjanger: Samtid/dommedag/dystopi
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2011
Format: Heftet
ISBN: 9788202345754
Sider: 377
Kilde: kjøpt selv

Forlaget sier: En gruppe mennesker trekker til Folkvang, en tidligere folkehøyskole i indre Østfold, for å gjøre seg klare. Hva tror de på, hva vet de og hvilke planer har de? Hva har DNA-analyser med dommedag å gjøre? Hvorfor er Barack Obama Antikrist? Frisøren Gro har mistet den lille datteren sin i en ulykke. Ove er på rømmen fra den litauiske mafiaen. Ina skriver doktoravhandling om nyreligiøse bevegelser. Historiene deres flettes sammen på Folkvang. JERN er en skarp, rik og fabulerende endetidsroman. I fokus for handlingen står Perennial Spirituality Center, en nyreligiøs bevegelse som ledes av den ideologiske rottefangeren Biv Boeser. Hans lære er at alle trossystemer er sanne, at alle tegn peker rett mot dommedag, men at de få utvalgte skal overleve katastrofen.

Jeg sier: Denne var slett ikke dum. Eggen har skrevet ei troverdig fortelling om hvordan og hvorfor mennesker trekkes mot sekter (i den grad de opplever at det er en sekt), og han har gjort det ved å fortelle fra forskjellige perspektiver og i forskjellige medier, så og si. Vi får historien gjennom e-poster, blogginnlegg, tekstmeldinger, doktorgradavhandling, referat fra intervjuer og biter fra en refusert dokumentarroman. Med skrivefeil og særskriving så det holder (herregud, Gro, det er til å bli sprø av). Og det funker. Ove-Loke fikk meg til å le høyt. Ina/Tina irriterte meg noe, hun skal liksom være den kritiske vitenskapspersonen. Det fiksjonelle utdraget fra Aktuelt på NRK var en høydare for folk som er vant til å følge debatter der alternative og konspiratoriske tåkefyrster får være med. Den er i det hele tatt en liten gullgruve når det kommer til alskens klin sprø konspirasjonsteorier man finner rundt omkring, og den er også en tankevekker når det gjelder debatt på internett. Dessuten også en relativt velformulert fortelling om søkende mennesker. Slutten var dog slapp og skuffende, så den får ikke full pott. Men definitivt verdt å lese!

Lolita – Vladimir Nabokov

Sjanger: Roman/klassiker
Forlag:
Penguin
Utgitt: 1997 (første gang 1955)
Format: Heftet
ISBN: 9780140264074
Sider: 320
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Humbert Humbert – scholar, aesthete and romantic – has fallen completely and utterly in love with Lolita Haze, his landlady’s gum-snapping, silky skinned twelve-year-old daughter. Reluctantly agreeing to marry Mrs Haze just to be close to Lolita, Humbert suffers greatly in the pursuit of romance; but when Lo herself starts looking for attention elsewhere, he will carry her off on a desperate cross-country misadventure, all in the name of Love. Hilarious, flamboyant, heart-breaking and full of ingenious word play, Lolita is an immaculate, unforgettable masterpiece of obsession, delusion and lust.

Jeg sier: Å, du verden for en fantastisk og ukomfortabel fortelling. Nabokov skriver så lekende lett, så vakkert og flytende, om noe så fundamentalt ubehagelig. Humbert Humbert som rettferdiggjør sine overgrep,  som erkjenner sin egen skyld etter lovens bokstav, men som legger skylda på jentene (the nymphets). Jeg blir litt målløs. Og sånt blir det ingen bra anmeldelse av. Derfor får den bare noen setninger av meg, selv om den fortjener så uendelig mye mer. Men jeg anbefaler den videre. Dette er en sånn type roman som gjør inntrykk; som kryper innunder huden på deg og slår rot. Noe så ubehagelig pakket inn i en så nydelig og velklingende språkdrakt. Grøss.

The Fault In Our Stars – John Green

Sjanger: Samtid/ya
Forlag: Dutton
Utgitt: 2012
Format: Innbundet
ISBN: 9780525478812
Sider: 272
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Diagnosed with Stage IV thyroid cancer at 12, Hazel was prepared to die until, at 14, a medical miracle shrunk the tumours in her lungs… for now. Two years post-miracle, sixteen-year-old Hazel is post-everything else, too post-high school, post-friends and post-normalcy. And even though she could live for a long time (whatever that means) Hazel lives tethered to an oxygen tank, the tumours tenuously kept at bay with a constant chemical assault. Enter Augustus Waters. A match made at cancer kid support group, Augustus is gorgeous, in remission, and shockingly, to her interested in Hazel. Being with Augustus is both an unexpected destination and a long-needed journey, pushing Hazel to re-examine how sickness and health, life and death, will define her and the legacy that everyone leaves behind.

Jeg sier: Denne er nærmest som klassiker å regne nå. John Green har fenget en hel generasjon, og The Fault In Our Stars er vel selve krona på verket (selv om han har skrevet mange andre populære bøker). Jeg likte den, det må sies. Jeg skjønner populariteten. Green skriver veldig vakkert om situasjonen de to ungdommene er i, og jeg tror på dem som mennesker. Han pynter ikke på situasjonen, men kreften har allikevel ikke hovedrollen. Den er det ungdommene som har. Resultatet er velskrevet og troverdig. Jeg må si jeg synes den norske tittelen, Faen ta skjebnen!, er lite elegant og går litt i mot tonen og språket i romanen. Der originaltittelen spiller på et Shakespeare-sitat, og dermed legger seg på den høylitterære, småpretensiøse tonen som passer så godt til Hazel og Gus, høres den norske tittelen ut som en hvilken som helst opprørsk tenåring. Men jeg vet ikke bakgrunnen for tittelvalget. Jeg vet bare at det klinger litt feil i mine ører etter å ha lest historien (på engelsk). Uansett. Verdt å lese. Jeg ble nok ikke så revet med som «alle andre» påstår at de ble, men det er mulig jeg ble mett på hypen.

Thirteen Reasons Why – Jay Asher

Sjanger: Samtid/ya
Forlag: Dutton
Utgitt: 2009
Format: Heftet
ISBN: 9780141328294
Sider: 304
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Clay Jensen returns home to find a strange package with his name on it. Inside he discovers several cassette tapes recorded by Hannah Baker – his classmate and first love – who committed suicide two weeks earlier. Hannah’s voice explains there are thirteen reasons why she killed herself. Clay is one of them. If he listens, he’ll find out why. All through the night, Clay keeps listening – and what he discovers changes his life… forever.

Jeg sier: Ei ungdomsbok om selvmord og mobbing. Viktig tematisk, Hannah er ikke unik i den forstand at hun ble drevet til selvmord av mobbing. Dette skjer i virkeligheten, overalt, og det er hjerteskjærende. Når det er sagt var det noe som skurret litt, og det er litt vanskelig å peke på, for det kan virke som om jeg påberoper meg retten til å mene noe om akkurat hva som skal til før begeret renner over. Det er ikke sånn ment. Men Hannah oppleves ikke i så stor grad som en suicidal person, selv på sitt aller ærligste på disse kassettene. Det er nærmest noe hevngjerrig over hennes siste handling, det at hun sender disse kassettene til disse menneskene som var medvirkende til selvmordet. Jeg forstår ikke helt hvorfor hun sender Clay gjennom den følelsesmessige berg-og-dal-banen, uten at jeg skal spoile mer. Det er selvsagt et argument for at når man har valgt å ta sitt eget liv, blir man innadvendt og selvsentrert og mister kanskje litt evnen til å vise empati med andre – man har liksom nok med seg selv. Jeg leste et sted, det var sikkert på goodreads, at en bruker med personlig erfaring som ligner Hannahs skrev noe om at man ikke tar livet sitt av isolerte «grunner» man kan telle og definere. Det er heller det altoppslukende hullet som har åpnet seg og som truer med å sluke deg, og til slutt gjør det. Det er nok ikke alle som opplever det sånn, men det lyder mer riktig for meg. Kanskje jeg hadde opplevd den som mer troverdig om jeg hørte lydboka – hørte stemmen hennes (så fremt innleseren er troverdig, da). Dette er dog litt pirkete, siden jeg opplever at det overordnede målet med romanen er å gjøre lesere bevisst på at det en selv opplever som lite og ubetydelig kan være noe stort for andre, og at det skal bare ei dråpe til før begeret renner over. Således er den en viktig roman som mange ungdommer bør lese og ta innover seg.

The Maze Runner – James Dashner

Sjanger: Dystopi/YA
Forlag: Chicken House
Utgitt: 2010 (første gang 2009)
Format: Heftet
ISBN: 9781906427504
Sider: 369
Kilde: kjøpt selv

Forlaget sier: When the doors of the lift crank open, the only thing Thomas remembers is his first name. But he’s not alone. He’s surrounded by boys who welcome him to the Glade – a walled encampment at the centre of a bizarre and terrible stone maze. Like Thomas, the Gladers don’t know why or how they came to be there – or what’s happened to the world outside. All they know is that every morning when the walls slide back, they will risk everything – even the Grievers, half-machine, half-animal horror that patrols its corridors, to find out

Jeg sier: Denne har stått i hylla mi i flere år, som en av de mange (maaaange) dystopiske ungdomsromanene jeg har hatt ambisjoner om å komme gjennom. Og nå var tiden inne (kanskje aller mest fordi jeg var på jakt etter en forfatter med samme initialer som meg i forbindelse med årets leseutfordring…). Og jeg er vel bare sånn passe imponert egentlig, nå som den er fortært. Handlingen var tidvis umåtelig gripende og spennende. Denne gigantiske, evig foranderlige labyrinten som holder guttene innesperret. Hvem plasserte dem der? Hvorfor husker de ingenting? Uansett hvordan og hvorfor de er der de er, så er det livsfarlig, delvis takket være Grievers, som er ganske fæle greier. Korte kapitler og stadig drypp av ny informasjon holder ofte intensiteten og spenningen oppe, men så kommer vi til det som ikke funka så bra for meg. Språket. Dashner har et stort behov for å skildre følelsene til Thomas, og hver eneste en av dem er større og mer intense enn den forrige. Ikke misforstå, jeg skjønner at han er i en situasjon der følelsene er i helspenn, men dette ble i overkant. Forfatteren skildrer hvordan Thomas går igjennom hele følelsesspekteret flere ganger, og så beskriver han hvordan det føles å føle så mye, også er liksom hver eneste følelse større enn den forrige – «aldri før» hadde han opplevd noe så hjerteskjærende, skummelt, trist, osv. Det går på romanens kompleksitet løs når alt skal forklares sånn på overflaten, når hver følelse skal identifiseres fremfor hintes til. Det blir repetativt og flatt, kommer nesten litt i veien for de moralske og politiske elementene jeg ønsker å ha fokus på innen dystopi. Jeg digger konseptet med labyrinten, jeg gjør virkelig det. Allikevel har sjangeren mange andre og mer komplekse alternativer å by på, deriblant Hunger Games (Collins), Gone (Grant) og Divergent (Roth).

Boknyheter #119

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

Selvkritikken har erstattet samfunnskritikken i bøker av unge, norske kvinnelige forfattere.

Ei mobil bokhylle fra 1800-tallet.

– Yahya Hassan har blitt dømt for vold.

Bertrice Small er død, 77 år gammel.

– Om å publisere bilder fra tsunamien i Japan.

– India bannlyser filmatiseringen av Fifty Shades of Grey, men bøkene er kjempepopulær der.

Urban Legend rydder opp i B-gjengen.

– To av vinnerne av årest kritikerpriser ble oversett av tradisjonelle medier.

– James Patterson donerer 1.25 millioner dollar til skolebibliotek rundt om i USA.

Topp ti bøker om kvinneliv på 1950-tallet.

– I anledning kvinnedagen anbefalte Dagbladet disse tegneseriene.

– Huffington Post anbefaler kvinnelige tegneserieskapere.

– Det var ei ordbok som ble bestselgeren under årets Mammutsalg.

Kortlista til Wellcome Book Prize.

– Uavhengig og selvpublisering er i vekst i Sør-Korea.

De nominerte til Rivertonprisen.

Skandinavias første krim-dronning.

– Kazuo Ishiguro avviser at han er en sjangersnobb.

– Fay Weldon anbefaler forfattere å skrive enklere bøker for digital publisering – undervurderer hun leserne?

– Det er tilbakemeldingene fra et par av Nesbøs kompiser som betyr mest.

– Krimfestivalen satte ny rekord med 11 000 besøkende.

– … men er krim egentlig en hvit tradisjon?

Storbritannias mest eksentriske bibliotek.

@naa_koser_vi_oss har blitt bok.

– Kina blir godt representert på årets BEA.

Joanna Trollope hevder man ikke kan være noen fantastisk forfatter før man har fylt 35.

– Bokanmeldelser er under sterkt press om dagen.

Hvem var Sapfo?

– Ny undersøkelse viser at selvpublisering domineres av kvinner.

Norsk jabbe-krim.

Boknyheter #118

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

– Kagge lanserer biografien til Eirik Jensen og har aldri opplevd lignende interesse.

– Kona til skuespilleren som spiller Christian i Fifty Shades ønsker ikke å se filmen.

… men må filmskaperne finne en ny Christian i oppfølgerne?

– Camilla Läckberg tar pause fra Instagram på grunn av all hetsen hun får.

Historiens villeste litterære rykter.

– Veronica Roth jobber med ny serie.

– Markedssjef i Press savner driv og entusiasme i bokbransjen.

– Marvel møtte mye motstand da de annonserte at de skulle relansere Thor som kvinne. Hun knekker kjeven til en skurk som påstår at feminister ødelegger alt.

Harry Potter-hemmeligheter avsløres.

Poesi på Instagram.

– Du kan lese et utdrag av Fight Club 2 hos Playboy.

Hva kler barn som ikke er hvite seg ut som på World Book Day?

Yasar Kemal er død, 91 år gammel.

IS har ødelagt tusenvis av bøker i Mosul.

Bibliotek i krigsområder.

– Hvem var det egentlig som skrev den nylig oppdagede Sherlock Holmes-fortellingen?

– Hva skjedde med lad’s lit?

Nå kommer podcast fra bibliotekene.

– Dagbladet får støtte fra Fritt ord og øker satsingen på litteratur.

– 50 bøker alle barn burde lese.

9 rapporter som viser hvorfor papirboka er bedre enn e-boka.

19 ting du ikke visste om Arthur Conan Doyle.

Tips til forskjellige bokutfordringer.

Intervju med folka bak @Hotdudesreading.

Catwoman er bifil.

Hva er galt med dystopi?

– Den beste måten å forstå sensur på er å tilbringe en uke med den som sensurerer.

– Sju sprø Game of Thrones-teorier som egentlig gir mening.

Den litterære rockestjerna Knausgård.

– The Guardian har intervjuet Knausgård.

Det som ble Norge – Reidar Müller

Undertittel: om fjell, is og liv gjennom 2902 millioner år
Sjanger: Sakprosa
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av:
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203294693
Sider: 303
Kilde: Anmeldereksemplar

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Hva ville den norske folkesjela ha vært uten vår tilknytning til dype dalsøkk, fjorder og fjell? Eller det kalde klimaet? Og de nesten uendelige granskogene? Den norske naturen er noe vi tar for gitt – noe som bare er der. Men hva er selve landets historie? I denne boken tar forfatteren oss med på oppdagelsesferd inn i den dype forhistorien til Norge, fra den tidligste spede starten for 2902 millioner år siden til i dag. Underveis få vi svar på en rekke spørsmål: Hvorfor ser vi ut som vi gjør – bleke og blonde? Hva kan en gammel trestokk fra en myr fortelle oss om klima, om endringer, og om overlevelse? Hvorfor har vi egentlig fjorder og fjell? Og hvor finner vi Norges aller eldste stein?
Geologen Reidar Müller byr på en annerledes reise med personlige oppdagelser og forunderlige fakta om landet vårt. Bli med på tur i fortellingen om ditt eget land! Norge vil aldri være det samme for deg etterpå.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Forventningene mine var relativt høye med denne boka. Jeg liker historie, jeg liker sakprosa, og jeg liker spesielt sakprosa som forteller ting fra en vinkel jeg ikke har hørt før. Det finnes en masse bøker om Norges historie, men jeg har aldri lest en som tar for seg historien ved å se på naturen, i et tidsrom som for det meste ikke inkluderer mennesker i det hele tatt. Idéen fenget meg som bare det, men gjennomføringen funker ikke i det hele tatt.

Geologen Reidar Müller forteller altså om Norges historie. Ikke med fokus på kultur, politikk og sosiale tendenser. Nei, han ser på bergarter, fossiler, myrer, is – og lurer blant annet på hvorfor vi er så lyse i huden og håret her oppe i nord. Norgeshistorien i et naturvitenskapelig perspektiv. Boka er delt inn i 12 kapitler (pluss litteratur- og referanselister til slutt), der hvert kapittel handler om et spesielt tema, rangert sånn ca fra yngst (nordmannen selv) til eldst (den 2902 millioner år gamle steinen). I mellomtiden hører vi blant annet om istider, om hvordan kontinentene og Norge har sett ut i fortiden, om da det eksisterte fjell som var høyere enn Himalaya på vestlandet, om enorme vulkanutbrudd i Oslo og forskjellige fossiler fra forskjellige tidsperioder.

Det er ikke så rent lite ambisiøst å pakke så mange millioner år inn i ei bok som (uten litteraturlister osv) er på drøye 250 sider. Men det kunne ha gått strålende, hadde det ikke vært for det jeg har tenkt til å ta opp nå. Og det skal sies at dette blir en subjektiv vurdering, og at mitt største problem med boka for mange andre kanskje vil være grunnen til å plukke den opp.

Here goes: Müller har lagt seg på den reportasjelignende, selvbiografiske linja med boka. Jeg skal være ærlig: jeg liker faktabøkene og dokumentarene mine fri for ting som ikke har noe med saken å gjøre. Da sier det seg selv at jeg kommer til å ha et problem med et narrativ som fortelles i førsteperson nåtid og der forfatteren har et enormt behov for å dokumentere og beskrive alt fra bilmerker, dagdrømming, sinnstemninger og hva slags klær forskerne har på seg. Det er meg revnende likegyldig at forfatteren kjente igjen «en svett Dag Undlien på tennisbanen på Ullevål», når det jeg trenger å vite er at han har greie på gener. Hvorfor må jeg vite at Biologisk institutt er en «intrikat labyrint med endeløse ganger», eller at genetikeren han skal møte «sitter inne på et trangt og avlangt kontor og er jordnært kledd, med rutete skjorte og olabukser»? Det gir meg ingenting å vite at forfatteren avsluttet dagen med å «ta trikken ned til Brugata for å ta [seg] en øl på legendariske Teddy’s Softbar.»

I kapitlet om den eldgamle steinen som danner det eldste ytterpunktet i undertittelen, får vi en skildring av hvordan han etter sigende ikke hadde planlagt turen veldig bra, så han rakk egentlig ikke å gjøre mer enn å løpe ut av bilen, ta på den (eller?), knipse noen bilder og kjøre alt for fort til flyplassen. Dette er helt ubrukelig informasjon for min del. Jeg vil ikke ha historien om den dårlig planlagte turen, jeg vil ha historien om steinen. Jeg trenger ikke (sikkert hyggelige) historier om hvordan han forsøker å engasjere barna sine i det han selv er interessert i. For meg blir det ekstraarbeid å vasse gjennom all informasjonen jeg hverken ba om eller trenger for å forstå bokens tema. Som når han på et eller annet tidspunkt beskriver at han trasker over en flåttbefengt eng i et kapittel som hverken handler om flått eller enger. Da ble jeg sittende og lure på hva han mener med det. Så han mange flått? Hvor mange flått skal til for at det er verdt å skrive ned? Var det så mange at de måtte stoppe og finkjemme kroppene sine på andre siden etter de små blodsugende jævlene? Hva er det dette kapitlet handler om igjen..? Når han forteller om da han diskuterte med en ung jord-kreasjonist da han var student, hvorfor kan vi ikke bare begrense fortellingen til hva ung jord-kreasjonister tror på og hvorfor det er relevant til faktaene han presenterer? Trenger jeg å vite at kreasjonisten studerte medisin eller at Müller satt i stua hans? Nei, jeg gjør ikke det.

Jeg blir bare distrahert. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg tas med på denne selvbiografiske reisa som Müller er på med denne boka. Det er ikke reisa hans jeg vil høre om, det er faktaene han graver opp. Jeg vil høre hva forskerne og ekspertene han møter kan fortelle meg, ikke hva de har på seg eller hva slags personer de er (med mindre det er direkte forbundet med faktaene som presenteres). Og det skal sies, dette er ikke en stil Müller har funnet på, og innen stilen gjør han det helt fint (tror jeg, da, siden jeg stritter så voldsomt i mot). Jeg kan bare ikke fordra stilen. Det er sikkert hyggelig for både forfatteren selv og de andre menneskene han beskriver, kanskje de kan humre litt over at de satt der i bilen og kjørte litt for fort, eller at den og den professoren beskrives som en geolog av den gamle skolen, men for meg er det meningsløst.

Men som jeg sier innledningsvis: dette er ganske subjektivt, og der jeg irriterer meg grønn over det jeg oppfatter som fullstendig meningsløst pjatt vil for mange andre kanskje være akkurat det som trengs for å gjøre faktaene litt mer interessante. Kanskje det nettopp er menneskeliggjøringen som gjør at folk som ikke er særlig glad i sakprosa kan finne på å plukke med seg denne. Jeg vet ikke. Men jeg vet at det plager meg vilt. Se på det sånn: jeg synes både fjell, fossiler og særlig vulkaner er dødsspennende (jeg tuller ikke, jeg elsker det), men jeg kjedet meg og/eller slet med å konsentrere meg gjennom mesteparten av denne boka.

Full pott for valg av tema, nesten tom pott for måten temaet håndteres på. Det er nok av fakta å fylle boka med. Hadde forfatteren byttet ut disse selvbiografiske skildringene med illustrasjoner og kart over hvor man kan se spor av vulkaner i Oslo, eller illustrasjoner av fossiler, kanskje hvordan skapningene og plantene så ut, så hadde jeg antageligvis anbefalt boka helhjertet. Nå sitter jeg igjen uten helt å ha fått taket på mange av de faktaene som ble presentert, fordi trådene er blandet med forfatterens eget liv og egne dagdrømmer eller tankespinnerier. Det jeg husker best fra hele leseopplevelsen er egentlig situasjoner der jeg tenkte «hvorfor i all verden forteller du meg dette?»

kortsagt-detsomble

Andre bloggere om boka:
Ellikkens bokhylle
Bokofilia
Signhilds tumleplass

Om forfatteren:
Mueller-ReidarReidar Müller (f. 1971) har en doktorgrad i geologi fra universitetet i Oslo. Han er også utdannet journalist og har jobbet i Aftenposten. Han arbeider i dag som geolog i det private næringsliv.
Forlaget | goodreads
(foto: Harald Medbøe)


Leser nå:

A Dance With Dragons - George R.R. Martin

Besøk siden 12. mars '10

  • 224,086 hits

Instagram

Woke up to this view today. ❄❄❄❄ #snø #snow #winter #vinter #vår #spring #norway #norge #snøkaos #vscocam #oslo #diggeroslo #mittoslo #oslove #visitoslo #stakkarsoss #byliv #city #hovedstad #capitalcity #hjemmetskolonihager #architecture #arkitektur #kolonihage #utsikt #niceview Table cloth in progress. Pattern by Duftin.

#vscocam #owl #owls #ugle #ugler #colourful #fargerik #broderi #brodere #needlework #crossstitch #crosstitch #embroidery #crafting #artsandcrafts #håndarbeid #nålogtråd #te #tea #tablecloth #tabletopper #duk #Duftin Just started reading #Dendera by #YuyaSato. 📚 The story according to the cover: When Kayu Saitoh wakes up, she is in an unfamiliar place. Taken to a snowy mountainside, she was left there by her family and her village according to the tradition of sacrificing the lives of the elderly for the benefit of the young. Kayu was supposed to have passed quickly into the afterlife. Instead, she finds herself in Dendera, a utopian community built over decades by old women who, like her, were abandoned. Together, they must now face a new threat: a hungry mother bear.

#vscocam #book #books #bøker #bok #litteratur #literature #bookporn #skjønnlitteratur #fiction #leseglede #lesehest #bokorm #bookworm #bookstagram #booklover #bookish #instabook #lesetips #boktips #nrklesetips #tea #te #fabel #solareclipse #eclipse #solformørkelse #yrno #sun #sol #tåkete #mist #fog #tåke #skyporn #sky #himmel #vær #oslo #Bjølsen #bydelsagene #diggeroslo #mittoslo #oslove #stakkarsoss #hovedstad #capitalcity #norge #norway #nofilter #vscocam #bird #fugler #birds #fugl #nature #natur #wildlife #wildbird #wildanimal #dyreliv #dyr #by #byliv #city #blåmeis #eurasianbluetit #bluetit #eating #nuts #brickwall #murstein I dunno about you, but I think this #bookcover is #gorgeous! 😱😍 The Melancholy of Mechagirl, by #CatherynneMValente. Cover art by #YukoShimizu, design by #FawnLau.

#themelancholyofmechagirl #vscocam #book #bok #books #bøker #litteratur #literature #bookporn #bookstagram #booklover #bookish #instabook #lesetips #boktips #nrklesetips #bookworm #bokorm #lesehest #leseglede #sciencefiction #shortstories From last month's trip to #Bergen.

#vscocam #architecture #arkitektur #bergenby #visitnorway #visitbergen #city #by #byliv #hus #houses #house #housing #street #gate #alley #walk #walking Hei sveis. 🐦 #vscocam #blåmeis #eurasianbluetit #bluetit #silhouette #silhuett #bw #blackandwhite #svarthvitt #sorthvitt #wildbird #wildanimal #dyreliv #dyr #bird #fugler #birds #fugl #animals #animal #wildlife #fluffy #cute #søt #natur #nature #vscocam #horisont #horizon #niceview #utsikt #skyporn #himmel #skyer #clouds #cloudporn #sky #oslo #diggeroslo #mittoslo #oslove #visitoslo #stakkarsoss #byliv #city #hovedstad #capitalcity #norge #norway #blå #blåtoner #vår #spring I'm currently reading A Dance With Dragons by George RR Martin. 😁 #vscocam #book #bok #books #bøker #litteratur #literature #bookporn #bookstagram #booklover #bookish #instabook #lesetips #boktips #nrklesetips #bookworm #bokorm #lesehest #leseglede #asoiaf #gameofthrones #lesernå #currentlyreading #ADanceWithDragons #GeorgeRRMartin
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 26 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 71 andre følgere

Bloggurat

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 71 andre følgere