Apokalyptisk giveaway (AVSLUTTET)

Året er 2012. Skal vi tro på enkelte tolkninger av for eksempel Maya-kalenderen, er apokalypsen allerede i anmars, og alt tar slutt mot slutten av året. Skal vi tro diverse dommedagsprofeter med papp-skilt på gatehjørner, diverse sekter av ulik religiøs art, Johannes’ åpenbaring i det nye testamente (og alskens andre religiøse tekster for den saks skyld), er det sannelig på tide at det tar slutt. Det er faktisk et under at det ikke allerede har skjedd.

Hvis man har litt fantasi, da i allefall…

Uansett, jeg skal herved hjelpe deg å forberede deg på det verste, og arrangerer en apokalyptisk giveaway for mine nye og gamle lesere. Det er veldig lett å delta, og premiene er veldig fine (synes jeg da, som egenhendig har plukket ut og betalt for det her – havregrøt og knekkebrød i noen måneder fra nå av, men alt for dere!). Dere kan vinne en av tre premier:

1. PREMIE

- De 48 første heftene i tegneserien bak tv-serien The Walking Dead samlet i en gigantisk murstein av et kompendium.
- Sesong en av The Walking Dead på DVD, som har holdt seg veldig tro til tegneserien.
- The Zombie Survival Guide av Max Brooks – i tilfelle apokalypsen innebærer zombier.
- Veien av Cormac McCarthy, som er en meget gripende fortelling om far og sønn i en ødelagt verden. Har blitt filmatisert med Viggo Mortensen i en av hovedrollene.
- Metro 2033 (PC-spill).Vi befinner oss i russiske tunneller i år 2033 etter at verden gikk til helvete, og du må bevege deg ut av det mer eller mindre trygge tilfluktstedet og ut i de mørke tunnellene, med spøkelsesaktige greier, mutantaktige greier og ideologiske problemer. Spillet er basert på boka av Dmitry Glukhovsky.
- Unikt bokmerke med zombietrykk, laget og sponset av Papirdama (også kjent som Mamma).
- 4 AA-batterier. Til lommelykta. Eller reiseradioen om du er optimistisk og tror staten er i ferd med å ordne opp.
- Nødproviant: To kvikklunsj, en mørk sjokolade, diverse tesorter og litt kaffe, i tillegg til to bokser med hermetisert frukt (alle vet at hermetikken som er digg går først, så det er greit å ha litt ekstra av det før du må ta til takke med kattemat. Praktisk med sånn åpnemekanisme-ting i tilfelle du glemte boksåpneren forrige gang campen ble overtatt av zombier eller mutanter eller kannibalske gjenger).

2. PREMIE:

- De 5 første heftene i tegneserien bak tv-serien The Walking Dead, samlet i et hendig hefte.
- Sesong en av The Walking Dead på DVD, som har holdt seg veldig tro til tegneserien
- The Zombie Survival Guide av Max Brooks – i tilfelle apokalypsen innebærer zombier.
- Unikt bokmerke med zombietrykk, laget og sponset av Papirdama (også kjent som Mamma)
- Nødproviant: To kvikklunsj, en mørk sjokolade, diverse tesorter og litt kaffe, i tillegg til to bokser med hermetisert frukt (alle vet at hermetikken som er digg går først, så det er greit å ha litt ekstra av det før du må ta til takke med kattemat. Praktisk med sånn åpnemekanisme-ting i tilfelle du glemte boksåpneren forrige gang campen ble overtatt av zombier eller mutanter eller kannibalske gjenger).

3. PREMIE:

- De 5 første heftene i tegneserien bak tv-serien The Walking Dead, samlet i et hendig hefte.
- Sesong en av The Walking Dead på DVD, som har holdt seg veldig tro til tegneserien.
- Unikt bokmerke med zombietrykk, laget og sponset av Papirdama (også kjent som Mamma)
- Nødproviant: To kvikklunsj, en mørk sjokolade, diverse tesorter og litt kaffe, i tillegg til to bokser med hermetisert frukt (alle vet at hermetikken som er digg går først, så det er greit å ha litt ekstra av det før du må ta til takke med kattemat. Praktisk med sånn åpnemekanisme-ting i tilfelle du glemte boksåpneren forrige gang campen ble overtatt av zombier eller mutanter eller kannibalske gjenger).

DETTE MÅ DU GJØRE FOR Å VÆRE MED I TREKNINGEN:

Se for deg dette: Verden har gått under, til for eksempel zombier, og du og partneren din (for eksempel den siste personen du sendte melding til) må pakke sakene og forlate huset dere har tilbragt tid i de siste par ukene. Hvorfor vet jeg ikke, kanskje zombiene banker på dørene, eller kanskje dere har gått tom for mat. Uansett, når sekkene er pakket med det viktigste (det finnes lister i the Zombie Survival Guide), innser du med gru at du bare har plass til tre bøker. Og akkurat nå innså du med gru at jeg kommer til å spørre deg følgende: Hvilke tre bøker redder du før du går en ukjent og potensielt bok-tom fremtid i møte?

Her er det ingen gale svar. Alle er like riktige. Jeg vil simpelthen vite hvilke tre bøker du hadde stappet ned i sekken på vei inn i det ukjente. Bøker du har lest og elsket? Bøker som bør bevares av historiske hensyn? Bøker du ikke har lest? Nei, du kan ikke velge hele Harry Potter-serien, det er ikke plass. Du kan heller ikke si lesebrettet ditt, for saken er at du ikke har noen lader du kan bruke i denne vidunderlige nye verden (nei, du har ikke det).

Når du har bestemt deg for tre titler, legger du igjen en kommentar her på bloggen. Og vips! så er du med i trekningen, med ett lodd. Om du vil ha et ekstra lodd lager du et innlegg på din egen blogg om denne konkurransen, med link hit. Linken til innlegget ditt legger du igjen i kommentarfeltet her, ellers er det ingen garanti for at jeg vet at det eksisterer. Altså kan du ta totalt 2 lodd.

Du kan gruble over dette spørsmålet frem til den 25. mai klokken 23:59, og du må ha adresse i Norge (av økonomiske hensyn til meg selv). Sørg for at jeg har en måte å kontakte deg på om du skulle vinne (e-post i det obligatoriske feltet holder, link til blogg er også ok om du  har e-posten din der). Lykke til!

KONKURRANSEN ER AVSLUTTET.

En smakebit på søndag #49: Massemenneske

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Jeg snublet for en tid tilbake over Massemenneske av Anders Malm hos Leserommet, og faste lesere vet at jeg har store problemer med å holde fingrene unna dystopier… Det er overvåkningskameraer på hvert hjørne. Et stort konsern samler forbrukerinformasjon om byens innbyggere. Alle blir kontinuerlig sett av makten, men ingen blir sett som menneske. I 66. etasje i det store konsernbygget tilbringer den navnløse hovedpersonen dagene. Så oppdager han at han er i ferd med å bli usynlig. Plutselig forandres alt – han blir en trussel for makthaverne og sin egen arbeidsplass. “Massemenneske” er en uhyggelig og til tider morsom dystopi, om en manns kamp med seg selv og sine fiender, i en tilværelse som er ulevelig.

Boken har en hjemmeside, og det hører dessverre til sjeldenheten her i Norge. Hadde det fantes en boktrailer også, så hadde jo saken vært komplett. Uansett, smakebiten er fra side 22:

Det fantes ingen oversikt over hvor informasjonen til slutt endte opp, eller hva den ble brukt til. Vårt arbeid var enkelt nok, vi samlet og omsatte informasjon om befolkningen, bruksområdene la vi oss ikke borti. Det viktigste var å arbeide for en bedrift med et godt renommé i markedet. Det sentrale var å holde produktiviteten oppe, lønnsomheten høy, organisasjonen så rasjonell som mulig.

Intervju hos Flukten fra Virkeligheten

De som er interesserte kan stikke innom Mari på Flukten fra Virkeligheten og lese hva jeg svarte på intervjuet hennes.

Flight v. 1 – Kazu Kibuishi m.fl.

Sjanger: Tegneserieroman/antalogi
Først utgitt: 2004
Denne utgaven utgitt: 2007
Forlag: Villard Books
Format: Heftet
ISBN: 9780345496362
Sider: 205
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Originally published by Image Comics, these first two volumes of Kibuishi’s phenomenal FLIGHT graphic novel series contain sumptuous, full-color graphic short stories by some of the hottest artists in the genre, including Bengal, Jake Parker, and Vera Brosgal.
****

Det var Mari på Flukten fra Virkeligheten som først gjorde meg oppmerksom på denne (grafisk) novelle-samlingen, og jeg falt pladask for omslaget. Er det ikke fint?! Dette er bok en i en serie på totalt 8, og hver bok inneholder noveller av mange forskjellige tegneserieskapere. I volum 1 finner vi 23 forskjellige noveller av 21 skapere, pluss et essay om tegneserieromanen. Og det er naturligvis med denne som det er med de fleste antologier: Jeg liker noen noveller bedre enn andre.

Tumbleweed av Catia Chen

Den røde tråden i denne samlingen er – ikke overraskende – flyvning. Vi blir for eksempel kjent med gutten og hunden som bygger et fly (Kibuishi), jenta som grodde vinger (Brusgol), to jenter som møtes igjen flere år etter å ha gått på samme skole (Wang), lanseringen av det nyeste innen aerodynamikk mens det finnes ugler i mosen (Bengal), pingvinen som har løsningen på at han ikke kan fly (Craven) og sommerfuglen i glasset (Le).

Outside My Window av Khang Le

Sistnevnte er en av mine favoritter, jeg så med en gang at Khang Les stil var noe for meg. Fortellingen i denne antologien, Outside My Window, er en nydelig, liten fortelling med et klart budskap. Ellers måtte jeg smile av Derek Dirk Kims The Maiden and the River Spirit, der vi får en ny versjon av en Æsop-fabel. Phil Cravens Tug McTaggart, Circus Detective er en liten krimfortelling om den forsvunnende kobra-slangen, og streken til Craven er av den klassiske typen. Beneath the Leaves: Jump av Rad Sechrist handler om hva som kan skje om man prøver å fly før de andre mener man er klar.

Paper & String av Jen Wang

Jeg skal ikke liste opp alle de forskjellige fortellingene, men her tror jeg at de fleste kan finne en strek og en stil som faller i smak. Du kan lese hele boka i et jafs, men den funker like godt som en bok du plukker frem i blant og leser en novelle her og en novelle der. Uansett er dette en gylden mulighet til å bli kjent med en rekke nye talenter innen sjangeren!

Andre bloggere om boka:
Betraktninger

Forfatter-bio:
Kazu Kibuishi (f. 1978) er en amerikansk tegneserieskaper og illustratør, og han er redaktør for Flight-serien. I tillegg til web-tegneserien Copper, står han også bak den pågående Amulet-serien. Han tok en grad innen film ved Universitetet i California, og jobbet deretter som animatør ved et filmstudio i Los Angeles. Han bor nå i California med kona og tegneserieskaperen Amy.
Wikipedia | Hjemmeside | goodreads

(Valgfritt) boktema: Bøker jeg gleder meg til

Hver torsdag arrangerer Anette boktema, og denne gangen ber hun oss om å velge selv hva vi vil skrive om. Da velger jeg å skrive om bøker som ikke enda er gitt ut, som jeg venter intenst på. Jeg trekker frem to bøker som jeg føler meg litt alene om å ha lest, og håper at flere prøver seg på disse seriene!

Jeg leste Ashfall av Mike Mullin for en tid tilbake, og ble mektig imponert. En skikkelig pageturner av en YA-bok som handler om konsekvensene av en supervulkans utbrudd. Spennende og troverdig, og så langt er den herlig fri for jentete luksusproblemer der de stakkars protagonistene ikke klarer å bestemme seg for Mr. Perfect eller Mr. Also Perfect. Ashen Winter kommer til høsten, og det er fryktelig lenge til.

Den andre jeg vil trekke frem er bok nummer to i Razorland-serien til Ann Aguirre. Jeg leste Enclave i fjor, og likte den godt, så jeg gleder meg til Outpost. Beintøff heltinne med Katniss-kvaliteter (der stopper forøvrig likhetene til Hunger Games, spør du meg) og en guffen setting der protagonistene tvinges ut fra det trygge (eller er det egentlig trygt?) og ut i det utrygge og ukjente. Jeg skrev da at jeg egentlig synes at denne boka kunne være enkeltstående, men jeg må jo få med meg hvordan forfatteren har tenkt til å utvikle fortellingen. Håper hun ikke ødelegger den… Outpost kommer til høsten, og serien avsluttes med Horde i 2013.

Ellers er det mange serier jeg venter på fortsettelsen fra. Jeg har startet på blant annet følgende serier som ikke har blitt fullført: Gone-serien av Michael Grant, Matched-serien av Ally Condie, Delirium-serien av Lauren Oliver, Divergent-serien av Veronica Roth, Eve-serien av Anna Carey (var ikke sååå imponert over bok 1, men må vel få med meg fortsettelsen, tror jeg), Across the Universe-serien av Beth Revis, Nomansland-serien av Lesley Hauge (lite informasjon om hvordan forfatteren skal fortsette denne, men slik jeg forstår det er det planlagte oppfølgere. Aner ikke når) Solstorm-serien av May Grethe Lerum og Den siste magiker-serien av Sigbjørn Mostue.

Stikk innom Anette og se hva de andre har valgt å skrive om!

Neverwhere – Neil Gaiman

Sjanger: Fantasy
Først utgitt: 1996
Denne utgaven utgitt: 2000
Forlag: Headline Book Publishing
Format: Heftet
ISBN: 9780755322800
Sider: 372
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Under the streets of London there’s a world most people could never even dream of. A city of monsters and saints, murderers and angels, knights in armour and pale girls in black velvet. This is the city of the people who have fallen between the cracks.
Richard Mayhew, a young businessman, is going to find out more than enough about this other London. A single act of kindness catapults him out of his workday existence and into a world that is at once eerily familiar and utterly bizarre. And a strange destiny awaits him down here, beneath his native city: neverwhere.
****

Neil Gaiman har aldri skuffet meg før, og han gjør det heller ikke nå! Neverwhere er en strålende fortelling om en hel verden skjult under storbyen London.

Richard Mayhew er en gjennomsnittlig kar som rett og slett bare følger strømmen. Han flyttet fra en skotsk småby til London, har en gjennomsnittlig jobb der kollegaene ikke egentlig kjenner ham særlig godt, også er han forlovet med Jessica; en ambisiøs karrierekvinne som har bruk for en ektemann. Så en dag, når Jessica og Richard er på vei til en fin restaurant for å imponere Jessicas viktige sjef, snubler de (nesten bokstavelig talt) over en hardt skadet jente. Jessica er ytterst motvillig til å hjelpe henne – møtet med sjefen er tross alt langt viktigere – men Richard kan ikke bare la henne ligge igjen. For første gang på det som må være veldig lenge, trosser han Jessica og bærer den skitne, skadde jenta hjem for å stelle med sårene hennes.

Og vips så forandres Richards liv fullstendig. To skumle typer kommer på døra hans og leter etter Door (jenta han fant). Richard skjuler henne så godt han kan, og til tross for at hun snakker med rotter og sender ham til en merkelig type før hun til slutt forlater han, går ikke livet tilbake til sånn det var før. Det er ikke lenger noen som kan se Richard. På jobben er pulten hans tømt, og kollegaene husker ham ikke i det hele tatt. Den illsinte Jessica har glemt både hva han gjorde og hvem han er, og mens han depper i badekaret kommer husverten inn med to potensielle leieboere for å vise frem leiligheten – ubebodd som den er, i følge husverten. Richard aner ikke hva han skal gjøre, og begir seg ut på en reiser for å finne igjen Door og prøve å fikse livet sitt.

Det han finner er Neverwhere: Et gigantisk sted og samfunn som eksisterer rett under nesa på folk flest – et sted der de som faller igjennom sprekkene havner.

Og som jeg nevnte inledningsvis, skuffer ikke Gaiman. Her finnes snakkende rotter, mytiske beist, leiemordere, bodyguards, bleke, kalde kvinner i sorte kjoler, engler, jarler og markeder som flytter seg til et ukjent sted hver gang.

Stalls had been set up all through the shop, next to, or even on, counters that, during the day, had sold perfume, or watches, or amber, or silk scarves. Everybody was buying. Everybody was selling. Richard listened to the market cries as he began to wander through the crowds.
‘Lovely fresh dreams. First-class nightmares. We got ‘em. Get yer lovely nightmoares here.’
‘Weapons! Arm yourself! Defend your cellar, cave or hole! You want to hit ‘em? We got ‘em. Come on darling, come on over here …’
‘Rubbish!’ screamed a fat, elderly woman, in Richard’s ear, as he passed her malodorous stall. ‘Junk!’ she continued. ‘Garbage! Trash! Offal! Debris! Come and get it! Nothing whole or undamaged! Crap, tripe and useless piles of shit. You know you want it.’

Vi har alle hørt at vi må være oppmerksomme på avstanden mellom tog og plattform, men det får en helt ny mening når vi leser denne boka. Den har det meste: magi, drama, action, prøvelser, skuffelser, dannelsesreiser og humor (Gaiman er morsom!). Samtidig forteller den en historie som ikke er så veldig langt fra virkeligheten, med usynlige mennesker som faller utenfor systemet. Hjemløse mennesker, tiggere, foreldreløse eller syke, her i Oslo – som i London – finnes det mennesker som ingen ser. Neverwhere er satt på spissen, men virkeligheten er ikke langt unna. Dessverre.

Nede i London Below vet man aldri hva vi har i vente, ei heller hvem man egentlig kan stole på.

Anbefales til alle som er glad i fantasy! Du har kanskje hørt om TV-serien ved samme navn? Neil Gaiman skrev den for TV først, før han bestemte seg for at historien måtte fortelles i roman-form også. Og om du ikke vil lese denne, eller se tv-serien, kan du alltids lese tegneserieromanen av Mike Carey og Glenn Fabry.

Klipp fra TV-serien:

Andre bloggere om boka:
We Are Amused
Between the Covers
Proud Book Nerd
Mindful Musings

Forfatter-bio:
Neil Gaiman (f. 1960) er en velkjent, engelsk forfatter med mange bøker på samvittigheten. Blant de mest kjente utgivelsene finner vi Sandman-serien, Stardust, American Gods og Coraline, og flere av fortellingene hans har blitt filmatisert. Han kunne lese da han var fire år, og har elsket å lese siden da. Han trekker frem Tolkiens Ringenes Herre og Lewis’ Drømmen om Narnia som viktige bøker fra barndommen. Han har bodd i Minnesota i USA siden 1992 og giftet seg med låtskriveren Amanda Palmer i 2011. Han er også god venn med sangeren Tori Amos.
Hjemmeside | Wikipedia | goodreads

En smakebit på søndag #48: Neverwhere

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Selv om jeg fortsatt har ganske lite tid til å lese skjønnlitteratur, leser jeg Neverwhere av Neil Gaiman når jeg har litt tid til overs: Under the streets of London there’s a world most people could never even dream of. A city of monsters and saints, murderers and angels, knights in armour and pale girls in black velvet. This is the city of the people who have fallen between the cracks.
Richard Mayhew, a young businessman, is going to find out more than enough about this other London. A single act of kindness catapults him out of his workday existence and into a world that is at once eerily familiar and utterly bizarre. And a strange destiny awaits him down here, beneath his native city: neverwhere.

Neil Gaiman skuffer som vanlig ikke så langt. Smakebiten er fra side 118:

Five almost identically dressed, extremely pale young women walked past him. They wore long dresses made of velvet, each dress so dark it was almost black – respectively dark green, dark chocolate, royal blue, dark red, and pure black. Each woman had black hair, and wore silver jewellery; each was perfectly coiffed, perfectly made up. They moved silently: Richard was aware only of a swish of heavy velvet as they went past, a swish that sounded almost like a sigh. The last of the women, the one dressed all in utter black, the palest and the most beautiful, smiled at Richard. He smiled back at her, warily.

 

Boktema: Boken som rystet meg

Hver torsdag arrangerer Anette boktema, og denne gangen vil hun høre om rystende bøker. Hmmm… Vanskelig. Jeg klarer som vanlig ikke å bare velge en.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal legge i ordet “rystende”, men jeg velger å ta med The Road/Veien av Cormac McCarthy. Den tunge og desperate settingen, for ikke å snakke om håpløsheten, er rystende. Men så veies alt det tunge opp av forholdet mellom gutten og faren. De er navnløse, noe som bare forsterker hele opplevelsen: De trenger ingen navn, de er alt for hverandre. Alt utenfor er, vel, utenfor. Dette er en aldeles nydelig bok om kjærlighet og samhold i en verden som har falt fra hverandre.

Så må jeg ta med en av de siste bøkene jeg har lest, nemlig Brave New World/Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley. Igjen en dystopisk setting, og igjen en rystende opplevelse. Her er det nettopp fordi det er så forferdelig håpløst. Karakterene har ikke fri vilje, selv om de tror de har det. Sannheten er at de blir designet og tilpasset samfunnet fra før de blir født. Samfunnet er ikke perfekt, du er det. Og kikker du bak fasaden, raser alt sammen. Utrolig tung tematikk, maskert som et ideelt utopi. Vi får håpe at verden aldri blir så ille. Man får frysninger av mindre.

Til slutt er det på sin plass å ta med Regines bok: En ung jentes siste ord av Regine Stokke. Regine blogget om hvordan det var å bli rammet av kreft helt frem til den tok livet av henne. I denne boka har alle opp- og nedturene fått plass, sammen med blant annet en del av kommentarene hun fikk på bloggen. Dette er rystende lesning, tårene trillet fritt. Hun ville så absolutt ikke dø, men hadde ikke noe valg. Det setter ens egne bagateller i perspektiv.

Lag ditt eget innlegg med rystende bøker og legg igjen linken din hos Anette, så finner vi hverandre der!

En smakebit på søndag #47: The Metaphysics of Morals

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Jeg holder fortsatt på med en semesteroppgave om straff, og sitter akkurat nå stort sett med nesa i idéhistoriske tekster om temaet. Denne gangen skal dere få en smakebit fra Immanuel Kants innspill i saken. Han skrev The Metaphysics of Morals i 1797 og legger seg på mange måter på samme linje som den italienske filosofen Cesare Beccaria: Loven skal være lik for alle, rettergangen skal være effektiv og hurtig, straffen skal virke avskrekkende på allmennheten for å forhindre at de får lyst til å begå lovbrudd, og ikke minst skal straffen være proposjonell med forbrytelsen. På et punkt er Kant og Beccaria likevel to rake motsetninger, og det er når det gjelder dødsstraff. Beccaria mener at dødsstraff er både urettferdig og unødvendig (urettferdig fordi ingen mann frivillig har gitt andre retten til å ta livet av ham, heller ikke ved å akseptere loven, unødvendig blant annet fordi at antall pinefulle øyeblikk i dødsstraffen er langt færre enn antall pinefulle øyeblikk lovbryteren opplever på livsstid i fengsel). Kant derimot heller enda sterkere mot øye for øye, tann for tann-holdningen i denne smakebiten fra tekstens s. 106:

If, however, he has commited murder he must die. Here there is no substitute that will satisfy justice. There is no similarity between life, however wretched it may be, and death, hence no likeness between the crime and the retribution unless death is judicially carried out upon the wrongdoer, although it must still be freed from any mistreatment that could make the humanity in person suffering it into something abominable. – Even if a civil society were to be dissolved by the consent of all its members (e.g., if a people inhabiting an island decided to separate and disperse throughout the world), the last murderer remaining in prison would first have to be executed, so that each has done to him what his deeds deserve and blood guilt does not cling to the people for not having insisted upon this punishment; for otherwise the people can be regarded as collaborators in this public violation of justice.

Ganske bestemte ord fra denne filosofen altså, når den siste morderen må henrettes selv om samfunnet oppløses for at saken skal være ute av verden og balansen gjenopprettet. Forøvrig er det på mange måter et interessant emne å holde på med samtidig som rettsaken mot Anders Behring Breivik pågår…

Brave New World – Aldous Huxley

Sjanger: Dystopi (klassiker)
Først utgitt: 1932
Denne utgaven utgitt: 2007
Forlag: Vintage
Format: Heftet
ISBN: 9780099518471
Sider: 229
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Far in the future, the World Controllers have created the ideal society. Through clever use of genetic engineering, brainwashing and recreational sex and drugs, all its members are happy consumers. Bernard Marx seems alone in harbouring an ill-defined longing to break free. A visit to one of the few remaining Savage Reservations, where the old, imperfect life still continues, may be the cure for his distress… Huxley’s ingenious fantasy of the future sheds a blazing light on the present and is considered to be his most enduring masterpiece.
****

Dystopiske fortellinger har i løpet av de siste årene eksplodert i popularitet, spesielt blant bøker rettet mot ungdom og unge voksne. Men sjangeren er altså på ingen måte ny, med blant annet The Last Man av Mary Shelley (1826), The Iron Heel av Jack London (1907), 1984 av George Orwell (1949) og Atlas Shrugged av Ayn Rand (1957) som prominente eksempler. Aldous Huxley står med Brave New World (1932) i dag som en av sjangerens store forfedre, og det er ikke rart. Dette er en skikkelig guffen fortelling.

Livet er godt, selvfølgelig. Samfunnet har skapt en ideell situasjon der folk er får den perfekte jobb, og der monogami er tabu (sex med flest mulig er idealet), og tradisjonell reproduksjon er fullstendig unødvendig. Stoffet Soma justerer humøret til det bedre, og de fleste sykdommer er borte: Alle er rett og slett lykkelige. Med unntak av Bernard Marx, da. Han passer ikke inn. Ryktene skal ha det til at alkohol fant veien inn i fostervannet på et tidlig stadium, men det ligger noe mer under. Marx har jobbet med hypnopaedia, dvs ideen om å spille av fraser og tekster mens folk sover slik at holdningen og meldingen trenger inn i deres underbevissthet til den graden at de for folk flest blir etablerte sannheter de tror de har tenkt seg frem til selv.

Mennesker blir ikke lenger født, det blir genetisk designet i et hatchery. Her blir de designet ned til hver minste detalj. Bokstavelig talt. Grunnen til at alle får den perfekte jobb, er at de er designet til å passe denne jobben før de i det hele tatt blir født. På toppen av samfunnet finnes menneskene i kategorien Alpha, deretter kommer Beta, Delta, Gamma og til slutt Epsilon helt nederst. Bare de øverste samfunnslagene trenger komplett mental kapasitet. Derfor reduseres fosterets oksygentilførsel etter hvilken klasse han eller hun skal høre til: Epsilon trenger verken å være fysisk eller psykisk sterke, så lenge de kan utføre jobbene samfunnet har behov for (med andre ord: drittjobbene). Og gjennom hypnopaedia aksepterer alle sine roller uten at de i det hele tatt gjør seg opp tanker om det. Her er den moralske utdannelsen til en gruppe unge betaer:

‘Alpha children wear grey. They work much harder than we do, because they’re so frightfully clever. I’m really awfully glad I’m Beta, cause I don’t work so hard. And then we are much better than the Gammas and Deltas. Gammas are stupid. They all wear green, and Delta children wear khaki. Oh no, I don’t want to play with Delta children. And Epsilons are still worse. They’re too stupid to be able to read or write. Besides, they wear black, which is such a beastly colour. I’m so glad I’m a Beta.’

Med andre ord, det er ikke samfunnet som er perfekt, det er du. Du er designet til å passe inn i samfunnet, samfunnet er på ingen måte designet til å passe sine innbyggere. Og der har vi selve arketypen på konseptet dystopi – på overflaten er samfunnet helt perfekt; et utopi uten like, men rett under overflaten ligger det stygge, og alt som skal til er at en eller flere innbyggere enten lager eller snubler tilfeldigvis over en sprekk i fasaden. Bernard Marx har falt igjennom.

Feeling that it was time for him to do something, Bernard also jumped up and shouted: ‘I hear him; he’s coming.’ But it wasn’t true. He heard nothing and, for him, nobody was coming. Nobody – in spite of the music, in spite of the mounting excitement. But he waved his arms, he shouted with the best of them; and when the others began to jig and stamp and shuffle, he also jigged and shuffled.

Dette er en skikkelig urovekkende fortelling. Den er på enkelte områder enda mer guffen enn 1984 av Orwell, fordi det her er så vannvittig håpløst: det er ikke noe du kan gjøre, du er designet til å passe inn. Du har ingen grunn til å protestere, for de har laget deg slik at du ikke har noen grunn. Når du blir deppa, tar du humørjusterende medisiner, og så er alt ok igjen. Du er sjanseløs før du er født. Og denne kontrasten blir jo klar som dagen når Bernard tar med skeptiske Lenina til et reservat der folkene fortsatt lever etter de gamle reglene. Bernard er fascinert, Lenina er fullstendig frastøtt. Og to av personene de møter der skal føre til ganske rystende konsekvenser.

Words can be like X-rays, if you use them properly – they’ll go through anything. You read and you’re pierced.

Dette er skummelt på en mer… psykologisk måte. Vi ser utopiet, men vi ser også sprekkene i fasaden, og det skal ikke mer enn et lite øyekast på dette før alt annet rakner og aldri blir det samme igjen. Den kryper innunder huden på deg, og den inspirerer definitivt til å tenke over enkelte aspekter ved samfunnet vårt. Om du synes 1984 virket håpløs, synes jeg du skal se på situasjonen i Huxleys bok. Fysj. Sitatet om gjennomborende ord ovenfor er definitivt sant.

Andre bloggere om boka:
Between the Covers
Pretty Books

Forfatter-bio:
Aldous Leonard Huxley (1894-1963) var en engelsk forfatter, best kjent for Brave New World (Vidunderlige nye verden på norsk). Han flyttet til USA i 1937 for å unngå den ventede krigen, og bodde i Los Angeles frem til sin død. I tillegg til Brave New World har han skrevet en rekke essayer, dikt, romaner, reiseskildringer, sakprosa og filmmanuskripter. Han skrev blant annet essayet The Doors of Perception om sine eksperimenter med meskalinrus, og inspirerte med denne teksten navnet til bandet The Doors.
Wikipedia | Britannica | goodreads