Mitt første møte med lesebrett

UPS-mannen leverte en mystisk, svart pakke (som jeg visste innholdet av - men hyggelig allikevel)

Så var den endelig her da. Kindle’n kjæresten bestilte til meg i slutten av november i det håp om at den skulle komme frem til julaften. Det gjorde den ikke, den var utsolgt og skulle ikke dukke opp før den 20. januar. Så det var med forvirring at telefonen min vekket meg i dag tidlig og jeg søvndrukken kunne høre at UPS hadde en pakke til meg. Men det gjør meg altså ingenting, og det er faktisk en av tre nye dingser jeg startet 2011 med. Til jul fikk jeg for første gang en digital fotoramme (uten at jeg visste at jeg ønsket meg det), og for pengene jeg fikk til jul betalte jeg halvparten av min nye telefon, en HTC Desire HD. Den gamle, trofaste ikke-smarttelefonen min har vært mer eller mindre ødelagt i omtrent seks måneder, så dette var jo på tide.

... Og der var den.

Og nå som jeg akkurat har lært meg touch screen på telefonen, skal jeg altså lære meg å håndtere en Kindle. Jeg merket at jeg var tilbøyelig til å ville klå på skjermen, men det er vel en vanesak som alt annet.

Men så langt har det altså ikke vært noe problem å lære meg denne dingsen. Det følger med en kort og grei, trykket brukermanual som hjelper deg gjennom de første skrittene, og når du har kommet så langt som til å skru på og manuvrere deg rundt på den nye dingsen, finner du også en fyldig brukermanual som tar deg gjennom alt sammen.

Veldig enkelt og greit å  komme inn i, og det å sette opp ny konto og legge inn betalingsmetode er like lett. Skummelt lett, kanskje, med 1-click betaling – og voila! Boken er levert og din til odel og eie. Du kan like gjerne sitte å titte i bokhandelen til Amazon på lesebrettet som du kan gjøre på PC-en – leveringen er like enkel og grei uansett.

Det første jeg fikk se av dette fenomenet med bilder på skjermen når du skrur den av, var dette søte fuglebildet. Etter den tid har jeg sett både Virginia Woolf og Jules Verne. Fiffig konsept!

Så langt har jeg altså utelukkende positive erfaringer med denne hendige duppeditten, og jeg gleder meg til å lære mer. Fikk $25 i gavekort av min kjære også, og de pengene forsvant jo fort. Har anskaffet noen titler som etterhvert blir relevante i forhold til lesemålene jeg har satt meg for 2011. Og smakebit-funksjonen er så klart så flott som den høres ut. Det å kunne lese litt av boka før man faktisk betaler for den er jo et konsept jeg savner i mange nettbutikker. Det er også litt kjipt å stå i en fysisk bokhandel å prøvelese alt mulig. Eller, det er sikkert mange av dere uenig i, men det passer ikke for meg (som uansett i 98% av tilfellene handler på nettet).

Nå skal jeg prøve å lære meg alle mulige ting man kan finne på med en Kindle, og om noen der ute har noen gode tips, så vil jeg gjerne høre de!

’8 grunner til å velge e-boken’ og ‘The trouble with E-Readers’

Bildet er hentet fra teknofil.no

I dag snublet jeg over en artikkel om e-bøker på online.no, skrevet av Gisle Orlund for Teknofil.no. Her har forfatteren listet opp åtte grunner til å gå over til e-bøker:

1. Hele bokhandelen i lommen (og den er døgnåpen)
2. Veier nesten ingenting
3. Tar ikke unødig plass i koffert og veske
4. Du kan søke i teksten
5. Innebygd ordbok og oversettelse
6. Kan forstørre skriften
7. Revisjoner og oppdateringer kan lastes ned fortløpende
8. Miljøvennlig, ingen døde trær eller blekemidler

Videre skriver han om hvorfor man burde/ikke burde velge et lesebrett over et nettbrett:

Derfor bør du velge lesebrett:

• Behageligere for øynene å lese på
• Skjermen er veldig bra utendørs i sollys
• Ekstremt lang batterilevetid (Kindle holder ut i en måned)
• Er spesialisert for å lese bøker
• Veier lite

Dette mangler lesebrettet:

• Kan ikke vise film og animasjoner
• Kan ikke brukes til surfing, e-post og andre funksjoner
• Viser bilder i sort/hvitt (men fargeskjermen er på vei)
• Fungerer ikke i mørket
• Du må drasse på en ekstra dings

Bildet er fra Scientific American

Enkel og grei oversikt som kanskje dytter mange i retning av å ville kjøpe lesebrett? Men så har det seg sånn at jeg i november-utgaven av Scientific American kunne lese artikkelen The Trouble with E-Readers av David Pogue. Det er altså ikke på langt nær alle som er enige i hvor fint det er med lesebrett. Pogue er ikke imponert over Amazon som hevdet at e-bok-salget hadde overgått papirboka:

Now, that headline should have had half a page of footnotes. Amazon provided only the relative proportions of sales, not the actual quantities. It didn’t mention that its e-books of most best sellers cost a flat $10, compared with, for example, $25 for the same book in hardback. And it didn’t say anything at all about paperback sales (which sell the most of all).

Greit nok, uttalelsen var vag. Men det var jo kanskje allikevel et tegn på e-bokens kraftige vekst. Dette er Pogue også litt skeptisk til. Han mener at verken e-bøkene eller lesebrettene er klare til å ta over enda. Han nevner menneskets evne til å undervurdere hvor lang tid det tar for ny teknologi til å bli klart, og refererer til både 2001: A Space Odyssey, Terminator og Blade Runner.

Videre argumenterer han for at e-boka ikke kommer til å ta knekken på papirboka. Dette er jeg enig i. Men jeg tror at papirboka kommer til å bli et samlerobjekt i større grad. Jeg tror at med tiden vil pocketboka miste kunder til e-boka, men at de innbundne bøkene vil bli mer attraktive for de som bruker bøker som møbler/dekorasjoner og samlerobjekter (meg selv inkludert).

Sist, men ikke minst, mener forfatteren at teknologien er uferdig og umoden. Der er han kanskje også inne på noe. Det er mange selskaper som selger både lesebrett og e-bøker, og det er kanskje ikke alltid det kommer kundene til gode. Refererer for eksempel til Lesekaninens innlegg om ei bok hun ikke kunne kjøpe til sin Kindle. Så kanskje han er inne på noe her også?

Kort fortalt mener han vel at det ikke er noe vits i å kjøpe et lesebrett enda, oppsummert sånn ca i disse punktene:

• Teknologien er uferdig, særlig med tanke på forsinkelsen når man blar til neste side
• Mister man et lesebrett, er det fortsatt ikke bare-bare å kjøpe et nytt et – slik det er med en pocketbok
• Selskapene ønsker copyright på utgivelsene sine, og de følger sine egne systemer som gjør at en ikke kan lese alle formater på alle lesebrett
• Man kan ikke gi en digital bok i gave til noen, eller låne bort med mindre du gir fra deg hele lesebrettet
• Man kan fortsatt lese en 200 år gammel, trykket bok i dag. Kan man lese en e-bok fra i dag om 200 år?

Jaja. Det får jo bli opp til folk flest om de tar steget inn i den digitale bokverden. Her er i allefall argumenter fra begge sider. Jeg venter på min Kindle 3, og gleder meg som en unge til den dukker opp. Og jeg er fortsatt veldig glad i papirboka. Ja takk – begge deler. Det er en spennende utvikling å følge.

Bildet er fra teknofil.no

Teknofil har forøvrig flere artikler om lesebrett: Gode lesebrett, Lese-apps for nettbrett, Kindle blir bibliotek, Lesebrettene får fargeskjerm.

Julies julegavetips

Det har seg sånn at jula nå nærmer seg med stormskritt. For mange er jula ensbetydende med stress og fortvilelse når det kommer til å finne ut hva man skal gi folk. Selv om jeg selv ikke er spesielt begeistret for jula i seg selv, elsker jeg å kjøpe (og pakke inn) gaver til folk. Ja, i allefall frem til jeg ser hvordan det står til på kontoen, da. Og da synes jeg det er på sin plass at jeg kommer med mine bokgave-tips! Det er selvsagt en fordel om vedkommende er interessert i bøker, og bare så dette er helt klinkende klart: litteratur er en ytterst individuell opplevelse, og bare fordi jeg snakker varmt om boka her, betyr ikke at den som får den føler akkurat det samme. Men om ikke annet kan det kanskje være en pekepinn? Guiden er kanskje uansett mer aktuell for folk med litt mindre erfaring i bokverden enn det bokbloggerne har, men det kan jo hende at dere også får noe ut av den!

TIL ROMANTIKEREN:
Hva med One Day/En Dag av David Nicholls? Denne snakket jeg forholdsvis varmt om tidligere i år, og står for det jeg sa fortsatt. Jeg leser så godt som aldri bøker fra den vage sjangeren “kvinnelitteratur” eller “chick-lit”, men akkurat One Day falt i smak, gitt. Etter at jeg var ferdig med den, gav jeg den videre til “svigermor”, som måtte innrømme at hun ikke kunne unngå å ta til tårer under en viss sekvens. Bokbloggerne har stort sett gitt positive kommentarer til denne boka, så vidt jeg har fått med meg, der tilbakemeldingene har variert fra “Den er ganske fin. Og litt kjedelig” hos Knirk til mer begeistring hos Karin, som fortalte at hun fortsatt tenkte på Emma og Dexter tre uker etter at boka var slukt.

Er vedkommende litt mer interessert i litt mørkere romantikk, kan kanskje bøkene om Sookie Stackhouse være et alternativ. Dette er altså bøkene bak tv-serien True Blood. Jeg har ikke sett en eneste episode i serien, men har lest de to første bøkene. Selv om jeg aldri ble helt godvenn med new age-vampyrene som glitrer i sola og blir forelsket, lot jeg meg underholde greit. Den første boka heter Dead Until Dark på engelsk og Dødsjakt i Louisiana på norsk. Vær oppmerksom på at denne serien kanskje ikke egner seg kjempegodt til unge, da serien er relativt saftig hva sex og vold gjelder. Kikk gjerne på Ingalills vurdering av de seks første, de neste tre og den tiende.

TIL BARNET:

Jeg har ikke barn selv, passer aldri barn, jobber ikke med barn. Men da jeg leste Maneten Medusa av Margrethe Geelmuyden lot jeg meg nok begeistre som et barn… Teksten er både morsom og lærerik, og illustrasjonene av Lars Hegdal står fin-fint til historien. Om ikke dette var nok følger det altså med en CD med sanger komponert spesielt for karakterene i historien om Medusa. Jada, jeg gikk og sang Kram kram kram, jeg heter Isenkram en god stund etter jeg var ferdig med boka. Og nå fikk jeg den på hjernen igjen.

Om du føler at det er på tide å lære barnet litt om moral og filosofiske tilnærmelser til rett og galt, kan du kanskje vurdere Birte Svatuns Rett eller Galt. Du trodde kanskje du visste forskjell, du, på rett og galt. Men hvorfor kan ikke ungen lyve når du forteller søsteren din at den grusomme nye kjolen hun selv har sydd er fantastisk? Er det greit å stjele et eple fra en rik persons hage for å redde vennen din som holder på å sulte ihjel? En fiffig liten bok som nok kan stimulere til mange spennende samtaler med små og litt større barn. Jammen tror jeg ikke at den kommer til å få deg til å sitte å tenke litt også…

TIL HUMORISTEN:
Her er det selvsagt et helt spekter av forskjellig type humor å bevege seg rundt i. Da hjelper det om du har gjort litt research på forhånd. Liker vedkommende absurd humor? Tegneserier? Vitsebøker? Stand-up? Romantiske komedier? Ble du litt motløs nå? Jeg vil først og fremst trekke frem Erlend Loe. For ikke så alt for lenge siden leste jeg Stille dager i Mixing Part, og den falt godt i smak. Men her er det dog lett å trå feil. Erlend Loe er en sånn type forfatter som enten får deg til å gapskratte, eller til å gjespe og ikke fatte og begripe hva som er så himla morsomt. Har du sett en av Loes bøker i vedkommendes bokhylle er det som oftest bare å kjøre på.

Ellers gav jeg kjæresten min Awkward Situations for Men av Danny Wallace i bursdagsgave. Det ble til at han leste hele boka for meg, fordi jeg bare måtte høre det kapitlet der også. Han lo, jeg lo, vi lo. Her er det mest sannsynlig en hel haug av situasjoner menn kjenner seg igjen i. Og ja, det er fra forfatteren av boka Yes Man, som ble langt mer kjent da filmen med samme navn ble sluppet. Danny Wallace er litt pinlig, litt sosialt utilpass, og veldig morsom.

Selv om bøker av standup-komikere kanskje ikke er SÅ vanlig her i Norge, er det relativt stort i Storbritannia har jeg funnet ut. Har vedkommende en favoritt-komiker av britene? Hva med å kjøpe en biografi og en DVD/bluray med en av showene hans/hennes? Jeg nevner navn i fleng: Michael McIntyre, Frankie Boyle, Lee Mack, Russel Brand, James May, Jo Brand. Noe for enhver smak – men det er kjekt om du vet sånn ca hvilke smak gavemottageren har.

TIL KONSPIRASJONSTEORETIKEREN:
Jeg tuslet rundt på Outland i Oslo og kom over den perfekte gave til kjæresten min, som er interessert i konspirasjonsteorier og slike ting (Nå får vi bare håpe at han ikke gidder å “lese”, dvs se på, denne posten før jul. Jammen bra han er skotsk og ikke særlig god i norsk). Nå har det seg sånn at bøker om hemmelige foreninger, håndtrykk, symboler og koder ofte må tas med en klype salt. Jeg sier ikke at det ikke finnes ting i verden som jeg ikke vet om (det ville jo ha vært latterlig arrogant), men konspirasjonsteorier er umåtelig populært, og da er det lett for tvilsomme forfattere å tjene en haug med penger. Men The Element Encyclopedia of Secret Societies så allikevel ut til å gi en grei oversikt over fenomenet. Jeg bet meg dog merke i at forfatteren selv er medlem i et eller annet, så et objektivt syn er det nok ikke å hente i akkurat denne boka.

Om han eller hun du skal kjøpe gave til er fan av filmene om Jason Bourne, kan du kanskje kjøpe bøkene bak filmene, av Robert Ludlum. Jeg kan ikke gå god for noen av bøkene hans selv da jeg ikke har lest dem, men om det er noen trøst vet jeg for eksempel at kjæresten til en venninne er begeistret for dem. Boka The Road to Gandolfo fant jeg i et sett på åtte bøker i en samleboks under tittelen “Codes and Conspiracies” da jeg var på flyplassen i Edinburgh sist (og som jeg ikke klarer å finne på nettet nå i ettertid), så den kan kanskje være et alternativ også.

En forfatter litt nærmere hjemme, er Tom Egeland. Også her må jeg krype til korset å innrømme at jeg ikke har lest den, men her har jeg i allefall en annen bokblogger som har gjort jobben for meg. Beate, som også likte da Vinci-koden, har skrevet en post om Sirkelens Ende vs da Vinci-koden. Løp og les. Dan Brown er jo en av de mest kjente forfatterne innenfor denne fiksjonssjangeren i dag. Til tross for at han blir slaktet av kritikere (og endel bokbloggere), selger bøkene hans som varmt hvetebrød, og han får stadig nye fans. Du kan jo alltids prøve deg på en Brown-bok, men om mottageren din er ihuga fan av denne sjangeren er det stor risiko for at han eller hun allerede har bøkene hans stående. Andre bøker i samme sjanger finner du en oversikt over her.

Dersom vedkommende er spesielt interessert i en spesifikk konspirasjonsteori, som for eksempel rundt Marilyn Monroes død, Lady Dianas død, 9/11, Illuminati osv, finnes det utrolig mange forskjellig mer eller mindre tvilsomme faktabøker. Disse bøkene er som oftest i stor grad veldig subjektive, og det er vanskelig å kunne stole på alt som blir sagt. Men om man klarer å holde seg kildekritisk, kan det godt være at det kan være underholdende allikevel. Snok rundt og finn ut hva som fenger den du skal gi gaven til.

TIL INFORMASJONSSAMLEREN:
Altså, når det gjelder fakta- og fagbøker er det ikke bare-bare å plukke ut en bok som passer for alle. Her må du vite hva slags fakta vedkommende er interessert i, ellers er du like langt. Men hva med å kline til og kjøpe leksikon? Dyrt, ja, men så flotte bøker! Om du kanskje ikke helt hadde tenkt til å bruke et firesifret beløp på et stort boksett, finnes det så klart alternativer… Her blir jeg nødt til å trekke fra egne interesser, og de kan være helt motsatt fra mottakerens. Jeg kjøpte tidligere i år boka Fuglenes Magi av Pål Hermansen. Denne er kjempeideell om vedkommende er interessert i enten fugler, myter eller fotografi. Den er helt perfekt om vedkommende er interessert i alt sammen. Vakker bok! Nå ble jeg inspirert til å plukke den ned fra hylla og bla i den igjen…

For et par år siden fikk jeg boka Astronomisk Atlas av Mark Garlick fra lillebroren min til jul, etter noen reale hint i riktig retning. Dette var før jeg begynte å blogge, så jeg har ikke skrevet noen omtale om den, men oppmerksomme lesere vet at den ligger som en av favorittbøkene mine. Og hvorfor er den der? Dette er en stor, flott bok som ikke går over hodet på oss amatørastronomer. Det finnes ufattelig mange bøker om verdensrommet, og jeg vet ikke om dette er den beste det er å få tak i, men den er den beste jeg noen gang har lest i, i allefall.

Til slutt kan jeg trekke frem en av vegetarkokebøkene mine. Her kan det lønne seg å sjekke om vedkommende liker å lage mat, og om han eller hun er en av de menneskene som blir vill i blikket av sinne bare noen nevner vegetarmat. Noen ganger, når jeg kommer til skade for å nevne at jeg ikke spiser kjøtt, blir kjøtteterne veldig defensive. Pass på at mottakeren ikke er en av dem. Eller vent, kanskje det er akkurat de som burde få en vegetarkokebok slik at de forstår en gang for alle at vegetarmat er mer enn kaninmat? Uansett hva du velger å gjøre, så trekker jeg frem Den Store Vegetarkokeboken fra Spektrum forlag. Flotte, fristende bilder og greit beskrevet oppskrifter.

TIL TENÅRINGEN OG UNGE VOKSNE:
Her er det et hav av bøker jeg kunne ha nevnt. Særlig nå over de siste ti årene har young-adult-sjangeren eksplodert i alle retninger, på godt og vondt. Dette er ikke den sjangeren jeg leser mest bøker fra, men her er flere andre bokblogger en fantastisk god kilde til sjangeren. Bokelskerinnen har en kjempegod oversikt over sjangeren, helst med fokus på paranormal romance og dark fantasy, så her kan jeg ikke annet enn å sende deg raskt videre til har lest-lista hennes for å se om noe passer. En annen blogger som er verdt å dra frem er Cathrine. På bloggen hennes også vil du finne en rekke bøker som nok vil treffe målgruppa di midt i blinken. Men jeg skal komme med noen egne tips også (og jeg tar utgangspunkt i at hele verden har lest Harry Potter. Om dette ikke er tilfelle, er dette det ultimate tipset fra meg). Jasper Jones av australske Craig Silvey florerte på bokbloggene for en tid tilbake, under Cappelen Damms bokbloggturné. Den fikk en masse gode kritikker, og jeg var helt enig. Jeg vil spesielt trekke frem Ellikkens anmeldelse av boka. En flott bok på drøye 400 sider med mye dybde.

Hunger Games-trilogien – Dødslekene på norsk – av Suzanne Collins ble med Mockingjay – Fugl Føniks på norsk – fullført tidligere i høst. Dette er dystopisk fantasy/science fiction for unge, og det er en viss risiko for at den faller i smak. Selv om den siste boka spesielt høstet blandet kritikk fra oss bloggere (jeg likte den mindre enn jeg hadde håpet, mens Christine på Christine Leser synes den stod til forventningene), er serien i sin helhet meget god. Noen av dere har kanskje lest Battle Royale, eller sett filmen med samme navn? Det er litt sånn, men mildere og for et yngre publikum.

TIL PESSIMISTEN:
Fra Hunger Games-trilogien beveger jeg meg dypere inn i den dystopiske litteraturen. Her kan jeg ikke unngå å dra frem George Orwell med 1984 og Animal Farm – Kamerat Napoleon på norsk. Her er det en stor risiko for at vedkommende allerede har lest disse klassikerne, men om de ikke har det synes jeg at det er på tide. Dette er mørk, politisk satire på sitt beste. Jeg har dog kommet over Animal Farm på lister over gode barnebøker, og det får meg til å rynke på nesa. For høyere makters skyld, ikke les denne som en barnebok. Les den som det den er – en voksenbok stappfull av politiske kommentarer.

Jeg er selv ganske pessimistisk av meg, og det er ikke uten grunn at dette er en av favorittsjangrene mine. Jeg kjører på med en annen klassiker som nok mange har lest. Lord of the Flies – Fluenes Herre på norsk – av William Golding leste jeg ferdig for første gang i forrige uke, og ble lettere lamslått av hvor mye som er skvist inn i de få sidene. Her bugner det av doble meninger, av symboler, av filosofi og av metaforer. Skremmende bok, som ikke uten grunn kan smykke seg med Nobelprisen i litteratur.

José Saramago døde desverre tidligere i år, og har etterlatt seg en hel haug av gode bøker. Jeg har kun hatt gleden av å lese en av de, og akkurat den skal jeg anbefale på det varmeste til lesere med interesse for dystopisk litteratur. En beretning om blindhet er historien om en melkehvit blindhet som sprer seg raskt fra menneske til menneske. Noen har kanskje sett filmen Blindness. Den er basert på denne boka. Spennende innblikk i hvordan en slik situasjon kanskje hadde blitt håndtert, og hvordan ting hadde gått til helvete. En av Saramagos særtrekk er skrivestilen hans. Den tar det muligens noen sider før man blir vant til. Men vakkert, er det!

TIL TEGNESERIE-ENTUSIASTEN:
Det har seg nå engang sånn at tegneserier er mer enn Donald Duck. Det er det faktisk ikke alle som er klar over. Dette må vi gjøre noe med. Den første og mest åpenbare tegneserien jeg vil dra frem, er Neil Gaimans Sandman. Denne har jeg ikke omtalt på bloggen, men Volume 1 står og ser flott ut i bokhylla mi. Neil Gaiman må vel kunne sies å være en pioner innen denne sjangeren, og jeg anbefaler alle og enhver til å lese i allefall noe i serien om Sandman.

Det er dog ikke alle som er klar over Neil Gaimans sidekick: Dave McKean. Det er McKean som lagde forsidene til Sandman, og han har også en helt fantastisk flott bok på samvittigheten. Den heter Cages og har blitt et aldri så lite kult-fenomen i tegneserieroman-miljøet (for jeg går ut ifra at det kan kalles et miljø?). Jeg oppdaget boka for 7-8 år siden (dvs i første halvdel av tenårene) på det lokale biblioteket, ble lamslått av hvor vakker den var, og har siden lett etter boka for å eie en egen kopi. Det er ikke før i år at boken har kommet i trykk igjen. Så den ønsker jeg meg. Hører dere det? Dere veit hvem dere er!

Til slutt skal jeg trekke frem en norsk tegneserieroman, som jeg leste nå nylig. Den heter Med egne øyne og er skrevet av Arne Svingen og illustrert av Christoffer Grav. Den har en yngre målgruppe enn både Gaiman og McKean nok tar sikte på, så om du vil introdusere tenåringen din for noe mer enn Donald Duck, er den boka definitivt rette veien å gå. Jeg skrev i omtalen at streken til Grav minner om streken i Sandman-serien, så den vil nok antageligvis også falle i smak hos de som allerede er et stykke inne i tegneserieroman-verden.

 

Om du hadde tenkt til å ta på deg spanderbuksene og slå skikkelig på stortromma i år, blir det stadig mer aktuelt med lesebrett. Den mest kjente er kanskje for øyeblikket Amazons Kindle, men det finnes mange alternativer. Elin på Av en annen verden har testet flere lesebrett. Oda skrev om sin nye yndlingsdings, og Lesekaninen skrev om opplevelsene hun hadde fra å ta den ut av boksen til bruk. Lena på Les Mye lot seg begeistre av at han tok hintet. Ziarah hadde desverre litt negative opplevelser med sin nye Kindle. Uansett er dette en dings som har kommet for å bli. Også i Norge begynner ballen for alvor å rulle, digitalbok.no ble lansert for ikke så altfor lenge siden.

Nå tror jeg faktisk at jeg har skrevet nok tips, denne posten har blitt usaklig lang. Jeg kunne snakket om fantasy-sjangeren, men den føler jeg har blitt sånn passe representert under flere forskjellige kategorier allerede. Jeg hadde uansett kommet til å trekke frem Lord of the Rings – Ringenes Herre – av J.R.R Tolkien, Harry Potter-serien (igjen) av J.K. Rowling, og rett og slett gnudd på de store som alle vet om. Videre er det antageligvis mange, mange flere bøker jeg kunne snakket om, og der håper jeg at dere lesere trår til. Få høre deres bokgave-tips i kommentarfeltet, eller som en egen post på din egen blogg om du vil. Hva er deres høydepunkter – hvilke bøker synes dere at alle må få sjansen til å lese?

Moms på utenlandske e-bøker (og andre elektroniske tjenester)

Denne artikkelen i Aftenposten kunne melde om at fra 1. juli 2011 blir det 25% mva på elektroniske tjenester kjøpt i utlandet. Tjenester som Spotify er allerede momsbelagt gjennom abonnementer så vidt meg bekjent, mens for andre elektroniske tjenester er dette nytt (her i Norge i allefall). Her trenger jeg kommentarer fra kyndige, for jeg sitter her og lurer på et par ting…

1) Hvorfor er det moms på e-boka i det hele tatt? Hva er det som skiller den fra papirboka?

2) Er det bare meg, eller er 25% ganske mye for et digitalt produkt – evt for ei bok når kameraten i papirutgave er momsfri? Her er det lov å være uenig, og komme med argumenter.

3) Mest av alt lurer jeg på hvordan dette skal utføres i praksis?

Om du ikke vet svaret på de øvrige spørsmålene, fortell allikevel gjerne hva du synes om dette.

Personlig er jeg vel litt lei høye avgifter på alt mulig… Hadde jeg hatt en Kindle, hadde jeg gjort et forsøk på å fylle den opp med det jeg kan nå…

Andre artikler om samme tema: Bok & samfunn og NRK

E-bøker: Hva mener du?

Medlemmer av nettstedet bokelskere.no, samt endel blogglesere vil ha fått med seg at det for tiden pågår opphetede diskusjoner angående hvorvidt e-boka er en god eller dårlig ting, og om papirboka er utrydningstruet. Her kan man for eksempel lese en haug av meninger, og Elin, Eirik Newth og Lesekaninen har blogget om lesebrett. Det var mest etter å ha sett meningene på bokelskere.no at jeg fant ut at jeg måtte blogge om det selv.

Jeg er personlig ikke i mot lesebrett og e-bøker. Jeg er for, og ønsker meg et selv (og håper kjæresten har fått det med seg!;)), for jeg ser så absolutt fordelene. Enkel bokshopping, meget plassbesparende, mulighet til å slå opp ord og setninger du ikke forstår, og bruk av mindre papir betyr gjerne færre døde trær. Nå vet jeg ikke om dette er et fryktelig miljøvennlig alternativ, jeg har ikke satt meg inn i ressursene som brukes for å lage disse fiffige sakene, men det er det sikkert noen andre som vet. Litt har det vel å si i riktig retning?

Men så var det dette med papirboka da. Det er liksom noe eget med den. Du lukter på den, kjenner på den, og setter den inn i hylla mens du beundrer hvor fint den passet i samlingen din. Du klistrer lapper og streker under sitater, og du søler kanskje både kaffe og syltetøy i den fordi du ikke kan legge den fra deg. Den blir krøllete når du leser den mens du er i badekaret, og du prakker den ekstatisk på dine mindre engasjerte venner. Ja, jeg ser gleden ved papirboka, og hvis du kjenner deg igjen i det jeg skriver her, kan du nok se på deg selv som en aldri så liten samler. Bøker er for oss et slags møbel, hjemmet er mye koseligere med fulle bokhyller.

Noe av det jeg har merket meg generelt i spørsmålet om e-boka, er at min generasjon ser ut til å ha lettere for å akseptere det. Jeg er født i ’88. Jeg begynte å bruke internett som en naturlig del av hverdagen min i tidlig tenåra, og det var selvsagt at jeg omtrent samtidig også hadde mobiltelefon. Fra isdn til bredbånd, fra mine foreldres feite ericsson via litt kulere nokia og tilbake til mindre sony ericsson, for så å snart bevege meg over til en smartphone. Fra vhs via dvd til blu-ray, fra cd via minidisc til mp3 og online streaming. Rask, teknologisk utvikling er en selvfølge for meg, og antageligvis de fleste andre i min generasjon. Jeg tror kanskje at vi har lettere for å akseptere slike overganger (dette gjelder ikke alle, jeg generaliserer ikke. Det finnes besteforeldre med iPad, og det finnes tenåringer som ikke gidder å bry seg med nye dingser). Overgang fra papir til lesebrett kom ikke som en overraskelse på meg, reaksjonen ble vel heller i retningen “åh… Allerede. Jeg som ikke har samlet nok papirbøker enda…”

Jeg kunne godt tenke meg å kunne kjøpe pensum i e-bok-format. For det første hadde det vært lettere å dra med seg. For det andre hadde det vært lettere å slå opp store, akademiske ord og setninger man ikke helt vet hva betyr. For det tredje hadde det kanskje – bare kanskje – vært litt billigere. Det å handle pensum er neimen ikke billig. Andre vil kanskje ikke sette pris på pensum på lesebrett fordi de liker å streke under og å markere ord og setninger i bøkene. Men det skulle vært artig å ha det som et alternativ. Jeg hadde også satt utrolig pris på å ha et lesebrett når jeg er ute og reiser. Blir endel turer til Skottland i året, og jeg drar alltid med meg papirbøker frem og tilbake for å underholde meg gjennom all mulig dødtid (dette innebærer at jeg drar med meg langt flere bøker enn jeg leser). Med færre bøker i håndbagasjen, blir det mer plass til klær.

Så, hva tror jeg? Blir papirboka borte? Ikke med en gang. Selv etter at de slutter å trykke opp og selge papirbøker (som nok er noen år unna, gitt), vil vi samlere fortsatt ha de vi allerede har, og vi vil gi de videre til yngre generasjoner helt til folk ikke gidder mer. Jeg tror det kommer til å kreve en viss samlemani for å fortsette å klore seg fast til papirboka etterhvert som det blir vanlig å ha lesebrett i de fleste hjem. På samme måte finnes det vinyl-plater i omløp i dag, men for folk som ikke har noen spesiell interesse for dette formatet, er det mer aktuelt å bruke cd-er og mp3.

Men det er nå engang sånn at det er tryggere å dra med seg en papirbok i badekaret, enn et lesebrett. Det er ikke krise om du mister en papirbok i bakken, og det er heller ikke krise om den blir ødelagt. Det er litt verre om du skulle være klønete med lesebrettet ditt. Sånn er det dog med både pc-en og telefonen din, og dette er for meg bare en helt naturlig del av det hele. Jeg sier ja til lesebrettene og e-bøkene (skulle ønske Norge generelt gjorde det samme), og gleder meg til jeg en gang kan få glede av dem selv. Papirbøkene skal jeg fortsette å elske, lese og beundre i all sin prakt på hylla, men nå er det vel strengt tatt selve teksten som betyr noe for meg. Formatet kan endres, betydningen vil forbli det samme.

Hvordan ser bibliotekene ut om femti år, mon tro?

Hvordan er det så med deg? Er du blant de som tar i mot digitaliseringen med åpne armer, eller blir du uvel bare du hører snakk om at papirboka kan bli borte? Få høre meninger! Dersom du har erfaring med lesebrett, vil jeg gjerne høre hvordan du opplever det i forhold til papirboka. Og til slutt: Blir papirboka borte, eller kommer den til å fortsette å leve side om side med e-boka?

Bilder: 1, 2, 3, 4