Sirkelen – Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

Bok 1 i Engelsfors-trilogien
Sjanger: Urban fantasy (ungdom)
Først utgitt: 2011
Denne utgaven utgis: januar, 2012
Forlag: Gyldendal
Format: Innbundet
ISBN: 9788205417731
Sider: ca 520
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: Engelsfors. Vakkert navn, gudsforlatt sted. Omgitt av dype skoger der mennesker ofte går seg vill og forsvinner. Seks jenter har akkurat begynt på videregående. De har ingenting til felles – bortsett fra at de har selve ondskapen i hælene. Nå tvinges de til å samarbeide for å overleve. En natt da månen på mystisk vis er farget rød, føres seks ungdommer til den nedlagte folkeparken. De vet ikke hvordan de er kommet dit, eller hvorfor de er der. Men uten hverandre kommer de ikke til å overleve. En svensk småby blir åstedet for en kamp mellom det onde og gode. Sirkelen byr på nesten 500 sider med intens spenning, kjærlighet, magi, håpløse foreldre, lekser, død og vennskap. My So Called Life møter Buffy the Vampire Slayer i Twin Peaks. Eller kanskje Twilight i Fucking Åmål? Fortsettelsen «Ild» kommer på norsk I 2013, mens den siste boka i Engelsfors-trilogien, «Nøkkelen», utkommer i 2014
****

Sirkelen har tatt Sverige med storm, og har nå blitt solgt til forlag over hele verden på rekordtid. Planlegging av filmatisering er i gang. Ja, selv Hollywood har snust på filmrettighetene. Sånt blir det store forventninger av. Alle omtalene jeg har lest så langt er strålende begeistret, og jeg skal ikke krangle på at det er en veldig god bok. Jeg må bare si at jeg kanskje forventet litt mer..?

Den første vi blir kjent med er Elias, et typisk “utskudd” på videregående med svart, halvlangt hår og svarte klær. Han sliter, eller har slitt, litt med dop, og blir konstant mobbet. Derfor er det nesten ingen som blir overrasket når han begår selvmord på et toalett på skolen etter et rutinemøte med rektor (eller gjør han det?). Linnéa, hans beste venn og “med-utskudd”, tror ikke noe på at han tok livet av seg. Hun snakket med ham rett før, og han var på ingen måte i en tilstand der han kunne finne på å begå selvmord. Skoleflinke Minoo finner tilfeldigvis Elias på toalettet mens Linnéa er der – uten at hun har noe spesielt forhold til verken Elias eller Linnéa. Hun er nemlig mest opptatt av å skjule at hun er forelsket i læreren Max. Ida er bitchy, og legger ikke skjul på at Elias ba om å bli mobbet sånn som han kledde seg. Det perfekte kjæresteparet Rebecka og Gustav fnyser av Idas slemme kommentarer. Anna-Karin er det typiske mobbeofferet. Hun er verken emo, gother, punker eller freaker i klesveien – hun er bare et mål for mobberne. Hun er overvektig, hun kommer fra en gård, og hun har ingen venner. Mest av alt vil hun bare forsvinne. Og Vanessa, stedatteren til den dusten av en politimann Nicke og datter av en mor som stadig finner den store kjærligheten? Hun er sammen med arbeidsløse Wille på 21 som henger med heller tvilsomme typer. Allikevel mener hun hardnakket at hun aldri skal bli som sin mor.

Etter at noen små, merkelige ting har skjedd med hver av dem, møtes Linnéa, Minoo, Ida, Rebecka, Anna-Karin og Vanessa i en park en natt da månen var rød. De vet ikke hvordan de kom dit, og de vet ikke hva i all verden de har til felles. Uten at de har noe de skulle ha sagt i saken, får de vite at de er utvalgt – utvalgt til å bekjempe ondskapen som allerede er i anmarsj.

Forfatterne tør å ta opp vanskelige problemer, og legger ikke skjul på verken alkohol, dop, sex, mobbing, selvskading eller selvmord. Boka begynner med et brak, man blir sugd inn i en handling der man aldri kan stole helt på at karakterene er trygge. Jeg vil si at dette er en av bokens styrker: Jeg tror på ungdommene, de oppfører seg som virkelige mennesker. Problemene deres er aktuelle og virkelige, selv om mange forfattere for ungdommer har en tendens til å enten overse eller moralisere rundt dem (kanskje særlig amerikanske forfattere). Jeg er strålende fornøyd med hvordan Strandberg og Elfgren håndterer tematikken. Alt er i det hele tatt troverdig – selv de overnaturlige elementene (og det er imponerende).

Det er allikevel noe som gjør at den ikke helt når opp hos meg. Jeg vet ikke helt hva det er, men mitt imaginære terningkast vipper konstant mellom fire og fem. Jeg forventet mer, tror jeg. Ja, det er spennende med svensk fantasy-suksess, gudene vet at er det noe det ikke er overflod av i Skandinavia, så er det fantasy-forfattere. Men det er ikke nok at den er svensk… Jeg synes ikke den kommer med noe voldsomt nytt, selv om jeg igjen vil rose den for at den tar opp vanskelige temaer. Greit nok, de styrer unna vampyr- og varulv-klisjeene, men alternativet de har valgt er mer klassisk enn originalt. For å si det sånn: Jeg føler ikke at jeg nettopp har lest noe jeg aldri har vært borti før.

Og kan noen forklare hva i all verden denne har til felles med Twilight? For det skjønner ikke jeg (og det synes jeg er en god ting. ) Selv synes jeg en sammenligning med Buffy the Vampire Slayer er langt mer passende.

Men for all del. Les. Den er verdt det. Du dras umiddelbart inn i en mørk og intens handling, og forfatterne er slett ikke redd for å la ting og mennesker du liker bli revet bort. Det at den ikke nådde helt opp hos meg kan antageligvis ha noe å gjøre med at forventningene mine var skyhøye. Jeg tror det er trygt å anta at en av årets største utgivelser for ungdom kommer allerede nå i januar.

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Flukten fra virkeligheten
Ikke bare ei bok
I Ninas bokverden

Forfatter-bio:
Mats Strandberg (f. 1976) er en svensk forfatter. Han har tidligere gitt ut Bekantas bekanta, Jaktsäsong og Halva Liv. Sara B. Elfgren (f. 1980) er også en svensk forfatter, men Sirkelen var hennes bokdebut. Før dette jobbet hun som manusforfatter for film og TV. Hun jobber også med manuset til filmatiseringen av Sirkelen. Blogg (Mats) | Blogg (Sara) | Wikipedia om boka