Rock’n roll, baby – Kari-Mette Astrup og Myriam H. Bjerkli

Sjanger: Dikt/noveller
Lesenivå: Voksne
Først utgitt: 2010
Forlag: LiV forlag
Format: Innbundet
Sider: 85
ISBN: 9788299827317

****
Fra forlagets hjemmeside: Rock`n roll, Baby er en bok bestående av tekster av Myriam H. Bjerkli og malerier av Kari-Mette Astrup. Dette er resultatet av et mangeårig og spennende samarbeidsprosjekt. En reise gjennom kvinneliv, hvor tekst og bilde møtes, forsterker og utfyller hverandre. Noen ganger med teksten i førersetet, andre ganger med maleriet bak rattet. Diktene og novellene i boken beskriver kvinnelivets mange fasetter, og inneholder både humor, alvor, glede, kjærlighet, lyst og sorg. Alle tekstene er illustrert med Kari-Mette Astrups fargerike og spennende malerier.
****

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg er ikke flink til å lese dikt, og jeg er slett ikke flink til å lese noveller. Men så fikk jeg denne samlingen til jul, og da slår jeg til. Jeg har lest og anmeldt flere av Bjerklis bøker før, men dette er første gang jeg har hørt om Astrup.

Det er en fin liten samling. Som beskrivelsen over hevder, inneholder den en slags reise gjennom kvinnelivet, ofte med en god dose erotikk. Tekst og bilde flyter godt sammen, og det er vanskelig å avgjøre hvem som kom først av dikt og bilde. Dette anser jeg som et tegn på at de hører sammen.

Sto der, bakerst i køen, på apoteket med pilla i hånden, kjente
blikkene, fra kjerringa bak disken, fra en gutt i ei barnevogn,
en ettårings øyne, fulle av bebreidelse, tårevåte, som om han
visste.
Hånden min strøk over håret, silkeglatt, gult, moren smilte fra
plassen i køen, hånden min strøk over kinnet, mykt, mykere enn
noe annet. Jeg strøk og han skrek, jeg tror noen ropte og ungen
vred seg for å komme unna. Desperat, som om det allerede da
luktet morder av fingrene mine.

Noen av korttekstene og diktene faller i smak, andre klarer jeg ikke helt å forstå, og andre igjen blir litt for svulstige for min smak. Men det gjør ingenting (og jeg mistenker at jeg egentlig er litt yngre enn den tenkte målgruppen). Totalt sett er samlingen fin, og maleriene sier de ordene som mangler i teksten (og vice versa). Jeg ser for meg at dette er en fin bok å ha liggende fremme ett eller annet sted, eller å gi den bort i gave. Spesielt til kvinner.

Blar gjennom glansede magasiner med syltynne modeller, ser
Marianne Auli kysse kameralinsa og posere for ukjent fotograf,
twitre, stolt over selvstendighet og sulteforet kropp.
Ser klovnemoren blomstre i rampelyset, journalistene ta
fellesbad i søla, avisene meske seg i pupper og lår.

Jeg leser, blar og gir blaffen, ikledd lag på lag med sorte
klær, som Cash, et statement for de fattige, de sultrammede, de
døde, de med kropper egnet for catwalk og drømmenes teater, de
med innsunkne kinn og ekte blåskjær under øynene.

Det er innsiden som teller, tenker jeg, sier jeg, mener jeg,
før jeg tar på meg pushup-bh og holdinpanty, rouge,
concealer, mascara, farger leppene røde som blod og går ut for å
møte verden på høyhælte sko.