Harry Potter og Mysteriekammeret – J.K. Rowling

Oversatt av: Torstein Bugge Høverstad
Lest av: Torstein Bugge Høverstad
Opphavsland: Storbritannia
Først utgitt: 1998
Denne utgaven utgitt: 2008
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202292041
Spilletid: 10 timer og 26 minutter

Fra omslaget: Dette er andre bok i serien om Harry Potter. Harry Potter går nå i andre klasse på Galtvort skole og møter nye prøvelser og plageånder, blant annet en ny selvdiggende lærer som heter Gyldeprinz Gulmedal, et spøkelse ved navn Stønne-Stina og påtrengende beundring fra Ronnys lillesøster Gulla.

Jeg har fartet litt frem og tilbake med offentlig transport, og har fått mye tid til lydbøker. Det er jo fint. Nå er jeg i Harry Potter-modus, og kan gjerne høre masse i strekk. Som jeg nevnte da jeg skrev om den første boka, kommer jeg ikke til å skrive særlig konstruktive anmeldelser. Jeg får ikke det helt til. Litt for subjektiv.

“Du leser for mye, Hermine”, sa Ronny.

I denne boka møter vi en av seriens mest motbydelige karakterer: Gyldeprinz Gulmedal, eller Gilderoy Lockhart som han heter på originalspråket. Tenk å ha en sånn lærer. Han er den mest pompøse, falske, motbydelige selvdiggeren jeg har vært borti. Det er jo ikke til å legge under en stol at J.K. Rowling er flink til å skape karakterer. Mange har flere lag (for eksempel Slur [Snape]). Men ikke godeste herr Gulmedal. Han bare er sånn. Fysjameien.

Ellers har jo Gulla (Ginny på engelsk) en meget sentral rolle i denne boka. Hun er så søt når hun mister grøtskåla, setter albuen i smøret og hviner når Harry Potter kommer tuslende. Er ikke så greit å være 11 år og forelska.

Jeg sliter fortsatt med å bli helt komfortabel med Høverstads lesing. Synes spesielt at stemmene han gir hunkjønnene i boka blir litt slitsomme i lengden. Hermine (Hermione) høres da ikke så maskulint snusfornuftig ut? Stønne-Stina (Moaning Myrtle) har fått en heller mørk stemme, og det stemmer ikke helt overens med hvordan hun høres ut i hodet mitt… Nei, da hadde jeg heller satt pris på om han leste alle karakterene med nogenlunde lik stemme, men med eventuelt variasjoner i talemåte osv. Men jeg nevner det igjen: Disse er nok i hovedsak innlest med barn som målgruppe. Og selv om mange av hunkjønnene får stemmer jeg ikke setter helt pris på, passer stemmen hans fantastisk godt til flere av hankjønnene. Dette inkluderer etter min mening både Gygrid (Hagrid), Lucifus Malfang (Lucius Malfoy) og Harry Potter selv. Ja, også klarer han å få frem et godt bilde av Gulmedal også.

Jeg har tidligere nevnt at jeg synes at denne boka er den svakeste i serien. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på akkurat hva det er, men det er noe som gjør at den ikke helt havner der oppe med resten. Kanskje er det noe med oppbygningen. Kanskje er det et eller annet ved plottet. Uansett er boka fortsatt veldig bra. Den tilbyr et innsyn i mange av karakterenes fortid, som for eksempel Gygrid, Humlesnurr (Dumbledore) og Voldemort selv. Sånn sett er den uvurderlig i serien (det er så klart alle sammen, på sin måte). Kanskje det er dette som gjør at jeg ikke helt faller for den? Det at den fokuserer så mye på å gi leseren et innblikk i fortiden at det nesten går litt utover det som skjer nå? Jeg vet ikke, jeg. Kanskje det bare er fordi jeg ikke er særlig begeistret for edderkopper og pompøse lærere!