Bok: Aldri Alene (originaltittel: The Girls)
Forfatter: Lori Lansens
29 år gamle Rose har aldri tilbragt et eneste øyeblikk fra søsteren Ruby. Allikevel har de aldri sett hverandre i øynene. Jentene er ikke bare tvillinger – de er siamesiske tvillinger av verdens mest sjeldne sort: craniopagus, dvs at de er sammenvokst i hodet. I denne boken skildrer Rose hvordan hun opplever livet som verdens eldste levende craniopagus-par. Hun lar også Ruby skrive noen kapitteler, ofte om samme situasjon, men altså da med andre øyne. Over ca 400 sider skildres deres historie ikke gjennom problemer og vanskelige situasjoner, men gjennom håp, drømmer og ønsket om å leve.
Jeg fikk boken tilsendt fra Juritzen Forlag, som gav medlemmer av bokelskere.no tilbud om å motta og lese romanen, mot at vi gir tilbakemelding til forlaget når vi er ferdig. Jeg fikk boka i posten i går, og leste den altså ferdig midt på dagen i dag.
Først og fremst må jeg ærlig innrømme at dette ikke er en roman jeg hadde plukket med meg fra bokhandelen på grunnlag av det som står om historien på coveret. Dette er ikke min sjanger. Med det sagt, må jeg si at jeg ble positivt overrasket over det som møtte meg. Jeg synes historien var søt, morsom og tidvis tragisk. Jeg likte Rubys innstikk i historien, og så hvordan to personer som deler en livsviktig blodåre ofte ser på ting fullstendig forskjellig.
Dette er ikke en historie der du leser om problemer rundt handicappet, om det å bli frosset ut eller om det å aldri få være alene. Det er i mye større grad historien om håp, vennskap og kjærlighet. Den positive vinklingen var noe av det som “gjorde” historien for meg, uten at den er urealistisk lykkelig og ensidig. Historien krøp allikevel ikke under huden på meg, den gav meg ingen fantastisk aha-opplevelse eller et ukontrollerbart ønske om at boken aldri skal ta slutt.






Hei
Spennende å oppdage en ny bokblogg! Jeg holder på å lese denne boka nå, synes den er godt skrevet men jeg får liksom ikke helt dreisen på den. Vet ikke om det er meg eller historien. Vel, jeg får lese litt til og se om det blir bedre. Du har iallefall hatt fart på lesinga di
Fint blogginnlegg om boka, forresten
Hei hei! Takk for hyggelig kommentar. Jeg er enig i det du sier om å ikke få dreisen på den. Den var noe vanskelig å komme inn i for min del. Jeg overrasket meg selv da jeg kom igjennom hele så fort! Kanskje det var nysgjerrigheten som drev meg fremover. Var spent på hvordan man runder av en slik historie! Lykke til med videre lesning, vi får tro den engasjerer snart!
Jeg holder også på å lese den, og tenker akkurat det samme som dere. Grei nok, hjertevarm til tider, men den gir meg ingen tanker om at dette er fantastisk. Oppdaget siden din just nuh:)
Hei hei. Denne bloggen er ikke spesielt gammel, så du har ikke gått glipp av stort!
Selv har jeg sneket meg rundt på bloggen din et par ganger før. Hehe.