Boknyheter #103

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

Foto: AP Photo/Alastair Grant, via dagbladet.no.

- Årets Man Booker Prize gikk til australske Richard Flanagan.

- Knausgård vant Handke-debatten.

- For de som er nysgjerrige: Masteroppgaven til Knut Strand, som sammenligner bokblogging og tradisjonell litteraturkritikk, kan leses i sin helhet hos DUO.

- Kommer Amazon til å legge press på indieforfattere også?

- Fem slående romaner for språkelskere.

- Grafills klassikerpris gikk for første gang til en tegneserieskaper.

- Støttekutt til Litteraturhuset i Oslo er problematisk.

- Interessen for å lese engelske bøker i Danmark har aldri vært større enn nå.

- Kina og de arabiske landene har bestemt seg for at bibliotekene deres skal ha mer kontakt fremover.

- Dikteren Carolyn Kizer er død, 89 år gammel.

Bilde av Wangechi Mutu. Foto via huffingtonpost.com.

- 40 afrikanske kunstnere tolker Den guddommelige komedie.

- Dagbladet kårer tidenes norske ungdomsroman.

- Problematiske skolebøker i Thailand.

- «Alle» leser og ser Outlander om dagen – hvorfor ikke oppleve landskapene som beskrives?

- Sju gode grunner til at fantasy er enda bedre når det er morsomt.

- De femti beste debutromanene siden 1950.

- Bare Jo Nesbø tjener mer på bøkene sine enn Jon Michelet.

- John Grisham beklager etter tvilsomme utsagn om straff for bruk av barneporno.

- Forfattere og deres kjæledyr.

- Yoga for forfattere.

Foto: Jacques Hvistendahl via dagbladet.no.

- Reitangruppen gir opp Interpress. Dette kan få alvorlige følger for konkurransen.

- Leser vi annerledes med alderen?

- Derfor er Jane Austen en god feministisk rollemodell.

- Ridley Scott skal lage tv-serie av ebola-thrilleren The Hot Zone.

- Park Honan, forfatter av flere forfatterbiografier, er død, 86 år gammel.

- Gode nyheter for alle John Green-fans!

- Guri Fjeldberg jobber fortsatt med å kåre de 101 beste barnebøkene de siste ti årene – her er 40 av dem.

- Derfor bør du aldri, som det heter på engelsk, «judge a book by its cover».

- Ti år etter at boka kom ut, reiser bokhandleren i Kabul igjen sak mot Åsne Seierstad.

- De femti beste filmene om forfattere.

Foto: Marie Hald, via politiken.dk.

- Boka til Eunsun Kim, som flyktet fra Nord-Korea, foreligger nå på dansk. Her er et intervju med forfatteren.

- SCIBA-prisene er delt ut.

- Har Amazon for mye makt? Ja, mener en av vinnerne av Nobelprisen i økonomi.

- Var fange 1122 Oscar Wildes elsker?

- Antall lesesirkler har eksplodert i Danmark.

- Vivienne Westwood anklages for plagiat i memoar.

- 10 gode romaner fra Australia og New Zealand.

- Eksperimentet som ble til Wonder Woman.

- I overkant mye analysering av litteratur dreper leselysten hos barn.

- Flere hadde fått leselyst om vi ikke tok litteraturen så høytidelig.

Odinsbarn – Siri Pettersen

Bok 1 i Ravneringene
Sjanger:
Fantasy
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Omslag/kart: Siri Pettersen
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205452541
Sider: 615
Kilde: Kjøpt selv (har også fått leseeksemplar)
Vinner av Fabelprisen, nominert til Bokbloggerprisen

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Tenk deg å mangle noe alle andre har. Noe som beviser at du hører til i denne verden. Noe så viktig at uten det, er du ingenting. En pest. En myte. Et menneske. Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene… Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg har vært grenseløst treig til å skrive om denne boka. Jeg blir litt sånn når det gjelder bøker som alle skriver om. Siden Odinsbarn havnet på kortlista til historiens første norske bokbloggerpris, har denne gått sin seiersgang på bokblogger. Det kan tenkes at jeg er den aller siste bokbloggeren i hele Norge som skriver om den. Vel, det føles litt sånn i allefall. Jeg leste for lenge siden, men har ikke fått somlet meg til å skrive noe før nå. Ikke helt ugrei timing, egentlig, siden bok nummer to, Råta, kom ut forrige uke.

Hirka mangler noe helt essensielt. Hun mangler hale. Hirka Halelaus. Det er like rart som om jeg skulle ha hatt hale her i vår verden. Alle i Ymslanda vet at halelause, odinsbarn, bærer råta. De må skys som pesten – for de bærer pesten. Det finnes utallige folkeviser og historier om folk som har fått råta fra odinsbarn. Hele livet har Hirka trodd at ulven tok halen hennes da hun var liten. Som femtenåring blir det klart at dette muligens ikke er sant. Kanskje hun ikke hadde hale i det hele tatt. Kanskje hun er det de alle frykter mest.

Hva vil vennene hennes si? Hva vil Rime si? Samtidig er det ugreie krefter i sving innen politikken, og Hirka blir mot sin vilje en brikke i et spill som langt overgår det hun kunne forestille seg, der hun og faren i utgangspunktet bodde for seg selv i utkanten og samlet urter og laget medisin. Livet til Hirka snus på hodet, og det er ingen vei tilbake. Spørsmålet er bare om det i det hele tatt eksisterer noen vei fremover.

Helten er hun som er annerledes. Utskuddet. Det handler om mot til å være den man er, mot til å stå i mot sladder, baksnakking og overtro. Kontrasten blir tydelig selv før Hirka finner ut sannheten – forskjellen på Hirka og den litt mer jålete og overfladiske venninnen Sylja er påfallende. Hirka er ikke annerledes bare fordi hun er halelaus, hun og faren er rett og slett litt utenfor samfunnet. At dette er en konsekvens av farens hemmeligheter og Hirkas eget selvbilde er selvsagt også et poeng. Selve boka er dedikert til de av oss som er litt annerledes:

Og til deg. Du som alltid leste bøker ingen hadde hørt om. Du rare, bakerst i klassen. Du som vokste opp i en mørk kjeller der skjebnen ble avgjort med terningruller. Du som fremdeles kler deg ut. Du som aldri passet helt inn, og som ofte følte at du var på feil sted, til feil tid. Dette er din bok.

Gitt den enorme suksessen hun må kunne sies å ha hatt, har hun truffet svært mange. Meg selv inkludert. Jeg storkoste meg med bok én i Ravneringene. Universet er troverdig, problemene er realistiske, og forfatteren er ikke redd for å sette søkelyset på ting som er vanskelig.

Hun har tatt utgangspunkt i norrøn mytologi og norsk folketro – men hun har skrevet noe helt eget. Dette har vi ikke lest før. Ikke jeg, i alle fall. Romanen er svært ambisiøs, på et nivå jeg ikke egentlig har inntrykk av at norske fabelprosaforfattere vanligvis legger seg på. Kanskje fordi mange av dem tar sikte på å skrive for ungdom (det kan virke som om sjangeren fantasy automatisk havner under ungdom her i Norge, enten forfattere vil det eller ikke).

kart_ymslandaSpråklig er også ambisjonsnivået merkbart – Pettersen skaper for eksempel en helt ny verden med stedsnavn som lyder kjent i den forstand at det kunne vært hentet fra norrøn mytologi, men ikke er det. Hun har skapt talemåter som glir fullstendig sømløst inn i fortellingen, og hun fikser det på en måte som ikke overlater leseren helt til seg selv i å finne ut av hva i all verden det betyr. Pettersen tar verdenen hun har skapt på alvor, og hun begrenser seg ikke til en «enkel» fortelling med et «quest» som må løses. Dette er noe mer. Dette er et sted med ekte mennesker og ekte problemer.

Jeg tror ikke jeg skal skrive noe særlig mer. Det har blitt skrevet så mye om Odinsbarn at jeg har neppe noe mer å komme med. Jeg likte den. Godt. Pettersen har skapt noe annerledes som allikevel føles velkjent, hun har lagt seg på et annerledes ambisjonsnivå og hun tilbyr noe som åpenbart treffer en nerve hos svært mange, både blant ungdom og voksne.

kortsagt-odinsbarn

Andre bloggere om boka:
Siljeblomst
Lesehesten
Bøker & Bokhyller
Lattermilds bokblogg
Solgunn sitt
I bokhylla
Ellikkens bokhylle
Reading Randi
Boknerdens bokblogg
Hysj! Lesing pågår
Karis bokprat
Bokstavelig talt
Ubok.no
Bokvrimmel
Rysjedamene
Av en annen verden
Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Lesehorden
Mettemor møter massene
Tine sin blogg
Groskro’s verden
Bokelskeren
Maria i mengden
Min lille bokverden

Om forfatteren:
Siri Pettersen (f. 1971) er en norsk designer og forfatter. Hun har røtter fra Finnsnes og Trondheim, men bor for tiden i Oslo. Hun skrev sin første bok på Bestefars papir fra trygdekontoret, og den handlet om en gråtende prinsesse. Det andre prosjektet ble skrinlagt da hun fant ut at det ikke var midnattsol i Afrika. Men etter fylte 18 år ble fokuset flyttet til det visuelle, og i 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med serien Anti-klimaks, som også sikret henne Sproingprisen for årets nykommer. Hun er til daglig Art Director i Kantega. Odinsbarn er hennes første roman.
Forlaget | hjemmeside | goodreads

Tenkeboka – Birte Svatun

Sjanger: Barnebok (ca 3-6 år)
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Illustrert av: Åshild Irgens
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205454132
Sider: 61
Kilde: Anmeldereksemplar

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
En koselig hverdagsbok som innbyr til fine samtaler. Vilde og Simon er venner. Men hva vil det egentlig si å være venner? Vilde liker av og til å være alene. Er det det samme som å være ensom? Simon treffer andre barn når han er i Syden med mamma. Men er det mulig å få venner når en ikke snakker samme språk? Vildes pappa kjøper stjernekikkert, så Vilde og Simon kan se på stjernene. Men hva er bak det de kan se? hva er bak stjernene?
Birte Svatun har skrevet en hverdagsfilosofisk og nær bok om ting barn undrer seg over og gjerne vil snakke om. Åshild Irgens vakre og humoristiske illustrasjoner gjør boken til en godteskål for både små og store…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg har ytret begeistring for Birte Svatuns bøker før, både for Rett eller galt og for Hva er følelser? Begge gangene lot jeg meg begeistre av måten Svatun aktiviserer tankeprosesser hos både barn og voksne. Når jeg leser Tenkeboka, så får også jeg noe å tenke på. Det skal riktignok sies at jeg ikke selv har testet den på noen barn i målgruppen, men dette er en sånn type bok jeg selv hadde likt å fundere på i den alderen. Når sant skal sies så har jeg blitt sittende å fundere på den nå også.

Vi får servert en rekke små kapitler med en liten historie, og til hver lille historie kommer et knippe spørsmål det går an å tygge på før man går videre. Vi blir kjent med vennene Vilde og Simon, som for eksempel ligger i hengekøya og lurer på hvordan det ville være å fly. Senere blir vi kjent med Gølken, Simons usynlige venn, og når Simons foreldre skal flytte fra hverandre blir han lei seg og trenger trøst. Svatun spør: Hvordan kan du se at noen er lei seg?

Spørsmålene varierer mellom spørsmål der det finnes et konkret svar (for eksempel Hvilke språk kan du? og Hvordan måler vi tid?) og spørsmål som åpner for individuelle svar og vurderinger (Hvem bestemmer om noe er stygt eller pent? og Hva i livet ditt skulle du ønske var omvendt?). Svatun er ikke redd for å stille de store spørsmålene, heller: Hva er forskjellen mellom deg og en sjimpanse? Hvem bestemmer over din kropp? Kan dyr være din venn? Har du noen gang følt deg ensom sammen med andre? Har mennesker større rett til å leve enn dyr? Hva vil det si å dø?

Boken prydes av lekne, barnslige illustrasjoner av Åshild Irgens, og det funker. De er enkle og understreker det som står i teksten, uten at de egentlig bidrar noe mer utover det (slik vi for eksempel kan se i Lisa Aisatos illustrasjoner). Jeg opplever med andre ord at teksten hadde stått like solid på egen hånd, mens hos Aisato – og illustrasjonene til Akin Düzakin i Det spørs av Jostein Gaarder – gir illustrasjonene en åpning for en rekke tolkninger utover det teksten byr på. Kan hende forskjellen hovedsaklig ligger i at Svatun skriver spørsmålene rett ut, så det faller ikke på illustrasjonene å hinte til disse tingene på egen hånd. Når det er sagt, er det bare fint at illustrasjonene bidrar med litt farge og lekenhet over de drøye 60 sidene. Jeg liker stilen til Irgens, og jeg tror også at mange barn liker den.

Dette er enda en solid barnebok fra Svatun. Den bugner over av ting man kan diskutere og tenke over for seg selv, enten man er 6 eller 60 år. Det er neppe den ideelle boken for leggetid, for her kan lange diskusjoner glatt startes. Den bør finnes i alle barnehager, og egentlig på alle barnerom, spør du meg. Her gis foreldre og voksne som jobber med barn et godt verktøy for å hjelpe barn med å sette ord på store ting; å tenke på ting det kan være vanskelig å sette ord på fra begynnelsen av.

kortsagt-tenkeboka

Andre bloggere om boka:
Tine sin blogg

Om forfatteren:
Birte Svatun (f. 1958) er en norsk journalist og forfatter. Hun er utdannet lærer og har tidligere jobbet som journalist i NRK radio i ti år. Flere av barnebøkene hennes, deriblant de tre jeg har skrevet om, har vært hovedbøker i Bokklubben barn. Hun har også skrevet bøker for voksne, som Sove hele natten og Det beste i livet er gratis. De fire siste bøkene hennes hadde inntil våren 2014 et samlet opplag på 55 000. Hun bor i Åsgårdstrand i Vestfold.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Boknyheter #102

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

Foto: Mathieu Bourgois, Writer Pictures / Scanpix, via aftenbladet.no.

- Årets Nobelpris i litteratur gikk til Patrick Modiano.

- Vinneren er et overraskende valg, mener Wandrup.

- Dette er Nobelprisvinneren slik kineserne kjenner ham.

- Denne skribenten føler seg «trolled» av Svenska Akademin.

- Hva med å gi litteraturprisen til en sakprosaforfatter?

- Modiano sammenlignes med Marcel Proust.

- Horace Engdahl fra Svenska Akademin mener at kurs i kreativ skriving ødelegger vestlig litteratur.

- ChildFund donerer over 26000 bøker til gambiske skoler.

- De beste mann mot naturen-fortellingene.

- Verdens første Harry Potter Book Night arrangeres i februar neste år.

Foto: Stentor Danielson via flavorwire.com.

- Ekte steder slike de ville sett ut på fantasy-kart.

- Guvernøren i Taita Taveta satser på mobile bibliotek i det kenyanske fylket.

- Om å være ung jente og skrive i 2014.

- Papirbøker selger fortsatt bedre enn e-bøker i USA.

- Dersom Salman Rushdie hadde sluppet «Sataniske vers» i dag, tror han selv at han ikke hadde overlevd.

- Scott Westerfield om å skrive en roman i en roman.

- Forfattere blir med i kampen for å redde bibliotekene i Liverpool.

- Hvor har de oppbyggelige og oppmuntrende fortellingene blitt av?

- JK Rowlings gåte på Twitter.

- Hvorfor politiske ledere bør oppfordres til å lese.

Foto via huffingtonpost.com

- Livsvisdom fra Jane Austen.

- Indiske forleggere har plutselig våknet opp i en virkelighet der Agatha Christie og Dan Brown byttes ut med indisk kosekrim med «happy endings».

- Diktere må forsøke å nå ut til unge mennesker, mener koreanske Kim I-goo.

- Lyst til å lære å snakke dothraki?

- Er dette en ideell tid for kvinnelige essayforfattere?

- Pia Haraldsen og Einar Gelius gir ut bok sammen.

- Forfatteren Jeffrey Masson gir bort boksamlingen sin.

- Flere youtube-personligheter gir ut bøker denne høsten.

- Det er sju gode grunner til ikke å skrive romaner.

- Lena Dunham har lyst til å lage film av ungdomsboka Catherine, Called Birdy.

Fragments og Ruins – Dan Wells

Bok 2 og 3 i Partials Sequence
Sjanger: Dystopi/YA/post-apokalypse
Utgitt: 2013 / 2014
Format: Lydbok
Lest av: Julia Whelan
Forlag: Harper Collins
ASIN: 9780007519705 / 9780007581665
Spilletid: 16 timer, 20 minutter / 12 timer, 39 minutter
Kilde: Hørt hos Storytel

Dette er en anmeldelse av andre og tredje bok i en serie. Hvis du ikke har lest Partials, bør du unngå denne anmeldelsen siden det dukker opp spoilere.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om Fragments:
Fighting to stop a war that could destroy everyone alive… Kira Walker nearly died searching for the RM cure, but the battle for survival is only just beginning. The genetically engineered Partials are inextricably bound to a greater plan that could save both races and give Kira the answers she desperately seeks. Venturing deep into the wasteland, Kira’s only allies are an unhinged drifter and two Partials who betrayed her yet saved her life the only ones who know her secret. Back on Long Island, what’s left of humanity is gearing up for war. But their greatest enemy may be one they didn’t even know existed. It is the eleventh hour of humanity’s time on earth; this journey may be their last.

Forlaget om Ruins: The only hope for humanity isn’t human. But she’s fighting to stop a war that could destroy them all… Kira is fighting to prevent a final war between Partials and humans in the gripping final installment of the teen sci-fi blockbuster Partials series. Humans and Partials alike are on the brink of destruction, and their only hope is to work together. But there is no avoiding it – the final war to decide the fate of both species is at hand, and every faction seems determined to tear the others apart. Both sides hold in their possession a weapon that could destroy the other. Kira has fought her way through madness and ruin, but the greatest horror lies in a place she had never dared to consider: herself. She has one chance to save both species and the world. But it might be at the cost of her life…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Det blir en kombinert anmeldelse av disse to, for så fort jeg var ferdig med Fragments startet jeg på Ruins. Tok ikke pause en gang, bare rett på. Hvorfor? Fordi denne serien starter ganske bra og avsluttes på en utrolig episk måte.

Fragments begynner altså med at Kira forlater Long Island. Bildet med den kryptiske oppmodningen til å «find the trust» driver henne ut på en ensom reise for å finne svar. Nandita er fortsatt borte. Søstrene og Marcus blir igjen på Long Island, mens Samm befinner seg med andre partials. Kira fant kuren, men hun kan ikke reprodusere den. Svaret må være der ute et sted, og hun må finne det for å unngå utslettelse av både menneskeheten og Partials.

Jeg skal la være å utbrodere noe særlig mer om plottet siden jeg anmelder begge to i samme slengen. Jeg var en smule skeptisk til den første boka fordi jeg følte at det skortet litt på troverdigheten. Jeg hadde vanskelig for å tro at hun var den første/eneste som fikk disse idéene. Jeg har fortsatt vanskelig for å tro dette, men i oppfølgerne blir dette irrelevant. I sitt eget univers øker troverdigheten i Fragments, og settingen er 100% troverdig i Ruins. Jeg kan ikke huske forrige gang jeg leste en serie der jeg gav første bok 3/5, bok to 4/5 og avslutningen 5/5 (på goodreads altså). Denne serien bare vokser og vokser.

Jeg har litt vanskelig for å ta tak i det jeg likte så godt med disse to bøkene, men jeg kan snakke litt om det jeg begynte på i anmeldelsen av Partials. Mangfoldet. Dan Wells beskriver et etnisk mangfold, der rasisme blant menneskene har blitt fullstendig meningsløs. Når menneskeheten består av 35 000 mennesker (totalt), og er i ferd med å dø ut fordi de ikke kan reprodusere, så blir prioriteringene litt annerledes. Men faktum er at rasisme står helt sentralt i denne serien – det er et hovedtema. Her står konflikten mellom menneskeheten og Partials isteden, og begge har problemer med den andre. Måten denne konflikten er bygget opp på er så realistisk at det nesten er vondt å stå på sidelinjen å se på.

Og det bringer meg til et annet punkt: karakterene er komplekse, motivene er mange og sympatien min ligger ikke hos en av sidene. Det er ikke så veldig ofte jeg lar meg imponere av dybden til så mange karakterer i en ungdomsbok, men her ble jeg virkelig sugd inn. Wells beskriver prosessene som gjør at karakterene har blitt det de har blitt. Wells stoler på at vi klarer å henge med. Han stoler på at leseren klarer å takle store, vanskelige temaer. Han stoler på at vi takler moralske dilemmaer og umulige valg. Han tør å sette skarpt lys på miljøproblemer. På genteknologiens positive og negative sider. Han stoler rett og slett på leseren sin, og han gir det sitt ytterste.

Og han klarer alt dette uten å ofre den tidvis heseblesende spenningen som gjør at man kan risikere å glemme å puste nå og da.

Vi snakker en leseopplevelse av typen «ikke klare å slutte å lese, men grue seg enormt til det er over.» Vi snakker spesielt en scene som gjorde så inntrykk at jeg utbrøt «å nei…» mens jeg kjente en klump i halsen. Og jeg er så overrasket, siden den første boka bare gjorde middels inntrykk. Jeg skulle virkelig ønske at dette var en serie på 6-7 bøker, og at jeg fortsatt hadde mange igjen. Den er helt der oppe sammen med Hunger Games og Divergent.

Sånn i tilfelle det var uklart, så anbefaler jeg serien varmt. Den starter litt sånn trekke-på-skuldrene-aktig, men for en episk fortelling den blir. YA-forfattere, hør etter: Slik avslutter man en post-apokalyptisk/dystopisk serie. Jeg får frysninger.

kortsagt-fragments

Bok-trailere:

Om forfatteren:
Dan Wells (f. 1977) er en amerikansk forfatter som for tiden bor i Stuttgart (Tyskland). Han skrev sine første fortellinger da han gikk på barneskolen, og har en bachelorgrad i engelsk fra Brigham Young University. Han er muligens best kjent for John Cleaver-serien, som begynner med I Am Not a Serial Killer (2009). Han har blitt nominert til flere store priser. Han er broren til Robison Wells, som også skriver bøker.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Boknyheter #101

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

Foto via dn.se.

- SVT har klippet bort rasismen i den nye dvd-utgivelsen av Här kommer Pippi Långstrump.

- … kan det samme skje i Danmark?

- 50 kulturikoner om deres favorittbøker.

- Forstår voksne hva ungdom vil ha?

- På torsdag annonseres vinneren av Nobelprisen i litteratur. Blir det Haruki Murakami denne gangen, mon tro?

- Derfor er humaniora viktig.

- Tidligere rektor på en privatskole som får økonomisk støtte av Nicholas Sparks saksøker nå forfatteren og anklager ham for rasisme, antisemitisme og homofobi.

- Do Myoung Kim planter ting i bøker.

- Nick Hornby mener at hvis man ikke liker høylitterære bøker skal man droppe å lese dem.

- Hva slags by bannlyser bøker?

Foto: Anders Grønneberg, via dagbladet.no.

- Tore Renberg og Karl Ove Knausgård covret R.E.M.

- Har du fått med deg det nye litterære distriktet i Boston?

- Denne meksikaneren har verdens største Harry Potter-samling.

- Det blir musikal av Forbrytelse og straff.

- Her kan du lese novellen Scheherazade av Haruki Murakami.

- Hva sier denne psykiateren om Gone Girl?

- E-boka er et ustabilt format. Hvordan løser bibliotekene dette problemet?

- Amerikanske forfattere legger press på regjeringen for å ta grep i Amazon-konflikten.

- Noen barnebøker virker sterkere jo eldre du blir.

- En studie antyder at chick-lit har negativ effekt på hjernen vår.

Foto via huffingtonpost.com.

- Kjærlighetsbrev funnet i brukte bøker.

- Tim Minchins «beat poem» som tok verden med storm.

- Om hvorfor «trigger warnings» kan gjøre mer skade enn nytte.

- Et forsvar for slang.

- Er det på tide at scifi-forfattere legger dystopien på hylla og begynner å skrive om mer positive fremtider i steden?

- Denne læreren mener at alle barn bør lære dikt utenat.

- Det var visstnok Ian McEwans ekskone som reiste seg opp og begynte å rope midt under en event forfatteren deltok på.

- Amerikanske uavhengige bokhandler holder stand.

- Dype, seriøse lesninger trues av moderne teknologi.

- Det nye biblioteket i Calgary.

Ingen savner Edward Niema – Eivind Larssen

Sjanger: Samtidslitteratur/roman
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Omslagsdesign: Magnus Riise
Forlag: Schibsted
ISBN: 9788251686868
Sider: 236
Kilde: Anmeldereksemplar

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
En original og underfundig roman om tap og savn, om fristende tilbud og overraskende vennskap – og om at det aldri er for sent å bli hovedpersonen i sitt eget liv. Samme dag som aktuar Edward Niema mister jobben i forsikringsselskapet, forteller hans kone at hun er alvorlig syk. Edward regner på sannsynligheten for at han får beholde henne noen år til, men etter bare noen uker er hun borte. Da han oppsøker kirken for å avtale det praktiske rundt konens begravelse, oppdager han at alt allerede er tatt hånd om. Den unge presten opplyser at Edward bare kan møte opp førstkommende lørdag. Det eneste han trenger å ta stilling til, er musikken – og slik møter han den livsglade organisten Arek, som alltid har en flaske vodka gjemt unna i den største orgelpipen. Etter hvert blir det åpenbart for Edward at hans kone hadde hemmeligheter for ham, og han mottar et tilbud han ikke kan si nei til.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg liker litt rare fortellinger, enten det er via spill, film, tv-serie eller litteratur – og Ingen savner Edward Niema fanget definitivt oppmerksomheten min da jeg så den blant høstens utgivelser. Den beste måten å beskrive boken på er å kalle den kjærlighetsbarnet til Death and the Penguin av Andrey Kurkov og P.S. I love you av Cecilia Ahern (og En mann ved navn Ove av Fredrik Backman bor i nabohuset). Det funker forsåvidt, men plottet hviler på veldig usikker grunn.

Kona til Edward røper altså at hun er alvorlig syk samtidig som han ble skvist ut i tidlig pensjonisttilværelse. Det tar ikke lang tid før hun dør fra ham og han sitter igjen alene i leiligheten, uten helt å vite hva han skal gjøre eller hvor han skal gjøre av seg. Hvem er han egentlig uten kona? Det var hun som alltid overbeviste ham om å gjøre ting – aldri omvendt. Alltid hun som dro ham med seg. Men hvor godt kjente han egentlig kona? Hva var det egentlig hun hadde drevet med den siste tiden, alle disse «ærendene» hun måtte ut på? Han spurte jo aldri. Og nå er hun død.

Også viser det seg plutselig at noen andre allerede har tatt seg av begravelsen hennes. Alt er i orden, han trenger bare å fortelle organisten Arek hva slags musikk han synes passer (og det er jo ikke godt å si, han vet jo egentlig ikke hva kona likte å høre på). Når han forfjamset kommer hjem, finner han en liten beskjed fra kona der han trodde han skulle finne noe annet. Et spørsmål. Så enkelt, men så vanskelig.

Det legges altså opp til et mysterium nesten av det slaget man finner i P.S. I Love You (som jeg forøvrig bare har sett filmateseringen av): partner dør, men etterlater seg en rekke brev som sender hovedpersonen ut på et eventyr. Tonen er ikke helt den samme. Tonen minner mer om Death and the Penguin: Ensom, litt sær mann; blir involvert med tvilsomme menn; blir venner med et eksotisk dyr (ikke pingvin, vel og merke. Gorilla). Jeg ser for meg en stillferdig type i en tom og stille leilighet, uten å ha det helt store å ta seg til (hadde det ikke vært for denne merkelige «skattejakten», da).

Men jeg synes plottet hangler litt. Det starter interessant nok, man kan jo ikke annet enn å bli nysgjerrig. Eller lure på hvordan i all verden man kan klare å være gift med noen i så mange år og allikevel ikke vite øyefargen deres? Går det an? Det kan hende det går an. Jeg har aldri vært gift, men jeg kunne like gjerne ha vært det, og min bedre halvdel vet fargen på mine (det er sant, jeg sjekka. Men en bussjåfør sa en gang til meg at jeg har de grønneste øynene han noen gang hadde sett, så kanskje de er ekstra minneverdige, hvem vet). Men uansett. De to hadde definitivt et interessant ekteskap, i allefall for de av oss som observerer fra utsiden. Så hva er det så kona har drevet med? Jeg opplevde at plottet, spesielt i forbindelse med «skattejakten», hvilte på fryktelig mange potensielle fallgruver, og da løsningen kom mot slutten synes jeg at den var spesielt sårbar og lite sannsynlig. Skattejakten, altså. Allerede på første spørsmål kunne ting gått galt, i alle fall når man skjønner hvordan det egentlig henger sammen. Jeg skal la være å spoile akkurat hva jeg sikter til, men sånn kort fortalt så føles det litt som at det er mer flaks enn sannsynlig at ting gikk riktig for seg. Og ikke flaks av typen «jøss, det var artig, hvem skulle trodd det?» Mer av typen «hmmmm, dette var litt for godt til å være sant – litt for enkelt».

Når det er sagt, så skjer det mye bra rundt den røde tråden. Det er åpenbart at Edward har stått litt på sidelinjen i sitt eget liv, at han på mange måter har hatt kona som alibi – hun finner på ting, han sier ja. Når hun ikke er til stede lenger, må han ta tak i livet. Han må bli hovedpersonen i sitt eget liv, enten han vil det eller ikke, og eksterne krefter presser seg på. Han er ingen unghund lenger, men noe av moralen her er vel at man kan lære en gammel hund nye triks. Det er aldri for sent…

Jeg satte pris på det språklige ved Ingen savner Edward Niema. Språkføringen kledde hovedpersonen så godt. Jeg ser ham for meg, der han sitter. Han er en litt sånn stille dresstype, alltid skikkelig, og gjør aldri noe særlig ut av seg. Vaser ikke rundt og gjør spontane ting – reiser heller hjem og sitter der med bøkene sine og kanskje en kopp te. Han jobbet med risikovurdering for forsikringsselskap – selvsagt går man ikke rundt og gjøre gærne ting i hytt og pine. Denne gammelmodige tonen preger hele boka, og jeg liker det. Det var det jeg likte best ved boka, faktisk. To tomler opp.

Dette er en ganske god start for debutant Larssen, og det var definitivt det språklige jeg satte mest pris på. Plottet var rimelig tynt, men moralen er det jo ingen grunn til å være uenig i. Samtlige av bloggerne jeg linker til under er dog svært begeistret, så det er mulig det er meg det er noe galt med når jeg er litt lunken i mottakelsen…

kortsagt-edwardniema

Andre bloggere om boka:
Leselykke
Tine sin blogg
Bøker & bokhyller

Om forfatteren:
Eivind Larssen (f. 1984) har gått på Forfatterstudiet i Bø. Han har også studert film ved Nordland kunst- og filmfagskole, og nordisk språk og litteratur ved UiO. Ingen savner Edward Niema er hans første roman. Larssen er født og oppvokst på Lillehammer, men bor nå i Oslo. (Fra forlagets hjemmeside)


Leser nå:

What If?: Serious Scientific Answers to Absurd Hypothetical Questions - Randall Munroe

Besøk siden 12. mars '10

  • 202,218 hits

Instagram

"The #Discworld Mappe, Being the Onlie True & Mostlie Accurate Mappe of the Fantastyk & Magical Dyscworlde." #fantasy #sciencefiction #terrypratchett #map #kart #cartography #books #bøker #boktips #lesetips #leseglede #litteratur #literature #bookstagram #booklover #bookish #instabook #field #jorde #vscocam #natur #nature #landskap #landscape #green #grønt #trær #trees #tre #horisont #horizon #høst #autumn #fall #ullensaker #akershus #norge #norway Matilda.

#dog #dogs #hund #hunder #cockerspaniel #cocker #pet #kjæledyr #dyr #dyreliv #nature #natur #landscape #landskap #tur #ut #ullensaker #akershus #norge #norway #høst #autumn #fall Old photo from a trip to Scotland.

#silhouette #people #mennesker #travel #reise #vscocam #scotland #hill #fjell #mountain #natur #nature #landskap #landscape #waving #bw #blackandwhite #svarthvitt #tur #ut #hike The #weather today is #perfect for getting #comfortable with a #blanket, a cup of #coffee and a good #book, while listening to the #rain outside. 🍁 ☔ 
#vscocam #whatif #RandallMunroe #xkcd #koselig #books #bøker #bokelsker #litteratur #literature #bookporn #bookstagram #booklover #bookish #instabook #lesetips #boktips #bookworm #bokorm New addition to the #book collection. Obviously had to buy this. I like #crows and I like #JudithSchalansky.

#CordRiechelmann #newbook #nybok #bokhøst #kråker #krähen #fugler #fugl #bookporn #bokorm #bookworm #leseglede #lesehest #litteratur #literature #bøker #books #bok #bokelsker @forlagetpress #Autumn is the prettiest #season.

#høst #fall #natur #nature #landskap #landscape #Bjølsen #bjølsenparken #park #oslo #diggeroslo #mittoslo #oslove #stakkarsoss #hovedstad #capitalcity #visitoslo #hjemmetskolonihager #tree #tre #trær #trees Have you #read the #PartialsSequence by #DanWells? You should. I had some issues with the first #book (how did it take humanity 11 years and a teenager to come up with something I instantly figured out?), but by the time I finished the last one, the #series had developed into one of the best #YAseries I've read. Thoroughly #epic.

#yalit #youngadult #booklover #bookstagram #bookworm #leseglede #lesehest #bokorm #litteratur #literature #bookporn #lesetips #boktips #bok #bøker #books #bokelsker #ungdom #apocalypse #postapocalypse #dystopia A #curious #housesparrow peeking over my #erica on the balcony.

#vscocam #gråspurv #spurv #sparrow #dyr #dyreliv #fugleliv #animal #animals #wildlife #wildbird #wildanimal #autumn #fall #høst #natur #nature #heather #heath #ericaceae #pink #green #cute #vscocam #høst #autumn #fall #natur #nature #path #sti #walk #walking #ground #leaves #leaf #pebbles #rocks #småstein
Read the Printed Word!

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 67 andre følgere

Bloggurat

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 67 andre følgere