Partials – Dan Wells

Bok 1 i Partials Sequence
Sjanger: Dystopi/YA/post-apokalypse
Utgitt: 2012
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Harper Collins
ASIN: 9780007465224
Sider: 468
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
The only hope for humanity isn’t human. In a world where people have been all but wiped out by a virus created by part-human cyborgs called ‘Partials’, and where no baby survives longer than three days, a teenage girl makes it her mission to find a cure, and save her best friend’s unborn child. But finding a cure means capturing a Partial…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Denne leste jeg i forbindelse med lesesirkelen Reading in the Rain på Goodreads, som forøvrig ble startet av BookNerdMille. Siden den allerede har stått i bokhylla mi i et par års tid, var det ingen grunn til å la være. Nå er den ferdig lest, og selv om jeg definitivt kommer til å lese resten av serien, så var det et par ting som plaget meg.

Kira Walker bor altså i det vi kan anta er den siste betydelige menneskelige kolonien. Resten er tapt til Partials, biologiske roboter som først ble skapt av mennesker for å kjempe i Isolasjonskrigen, og som deretter vendte seg mot sine tidligere ledere. Da de slapp viruset RM for 11 år siden, ble nesten hele menneskeheten utryddet. Det er riktig nok ikke det som er problemet nå. Problemet er at ingen barn overlever mer enn ca 3 dager før de dør. Menneskeheten overlevde kanskje 11 år siden, men nå dør den ut fordi den ikke lenger kan formere seg.

Regjeringen har inntrodusert Hope Act, som krever at alle jenter fra 18 år må være gravide til en hver tid. Nå kan ting tyde på at de er i ferd med å senke alderen til 16. Kira

Vi kan begynne med det positive: Jeg liker godt premisset. Mennesker skaper maskiner, mennesker mister kontroll på maskiner, mennesker dør i hopetall helt til bristepunktet, før en slags våpenhvile eksisterer – selv om menneskeheten

Jeg er dessuten begeistret for mangfoldet Dan Wells tilsynelatende har gjort et poeng av å inkludere. Barne- og ungdomslitteraturen anklages stadig for å være heteronormativ og i det hele tatt ganske blendahvit og vestlig i uttrykket. Hovedpersonen Kira beskrives som «mostly Indian in appearance», med lys brun hud og mørkt hår. Jeg tipper at Xochi kommer fra Sør-Amerika (Mexico, kanskje?) utifra navnet, og Yoon høres veldig koreansk ut. Mr. Mkele, som driver med etteretning for regjeringen, beskrives som av afrikansk opphav. Jeg regner med at Nandita er indisk, mens Jayden van Rijn har et etternavn som høres nederlandsk ut. Det er flere enn disse også. Poenget er at Wells har satt sammen en troverdig gruppe overlevende med røtter fra hele verden.

Men så er jeg ikke helt overbevist av deler av plottet. Her vil det dukke opp spoilere for de som ikke har lest boka, scroll forbi teksten i lysegrått:

For det første synes jeg det er usannsynlig rart at i løpet av de 11 årene menneskeheten sakte, men sikkert har dødd ut, så har ingen tenkt på det (for meg) vannvittig åpenbare: Partials slapp viruset. Partials er immune. For å finne immunitet, hadde det vært nyttig å forske på en partial. Jeg klarer ikke tro at det skal en (dog smart) 17-åring til for å komme på dette. Det er jo helt grunnleggende. Ærlig talt?

For det andre ble det tidvis veldig forutsigbart. Mistanken min ble vekket på side 93 og (for min del) 100% bekreftet på side 165. Jeg opplever det også som en slående svakhet at ingen har tatt noen blodprøve av Kira – ikke engang hun selv i forskningen. Hun bruker tilfeldigvis noen andre sitt blod. Jeg skjønner at hvis hun ikke hadde gjort det, ville mye av spenningen forsvunnet, men jeg opplevde det som en sprekk i troverdigheten.

Jeg har vanskelig for å tro at ingen har kommet på de tingene Kira kommer på – det er det jeg prøver å si. Og selv om Kira viser seg å ha et slags fortrinn over andre, så dreier dette seg om saker *jeg*, uten bakgrunn innen medisin (men dog med en over gjennomsnittet interesse i mikrobiologi og epidemiologi), tenkte meg frem til. Når det gjentatte ganger nevnes i teksten at «verdens beste» forskere har forsøkt å løse problemet i 11 år, så får jeg det bare ikke til å stemme. Niks.

Spoilere slutt!

Når dette er sagt, så klarer jeg å sette pris på romanen for det den er. Den er spennende (dog ikke så spennende som den prøver å være, av årsakene jeg nevner over) og den er et nokså friskt pust innen sjangrene dystopi/katastrofe. Et pluss er at kjærlighetsdramaet holdes på et minimalt nivå, men jeg har en aldri så liten følelse av at dette kan utvikle seg til å bli ganske så dramatisk i de neste bøkene…

Kira er en bra protagonist, og det er svært befriende at det fokuseres så lite på utseende her! Mange YA-forfattere skaper heltinner som er helt fantastisk slående vakre, men som ikke vet det selv. I Partials får dette minimalt med oppmerksomhet. Bortsett fra når fysikken til Samm beskrives, da, men så er det også en naturlig del av karakteren hans. Kira er smart. Hun er ressurssterk, hun kjemper for rettferdighet, og utseendet hennes er nokså irrelevant.

Jeg blir definitivt med videre. Må jo finne ut av hvordan dette utvikler seg. Anbefales.

kortsagt-partials

Boktrailer:

Om forfatteren:
Dan Wells (f. 1977) er en amerikansk forfatter som for tiden bor i Stuttgart (Tyskland). Han skrev sine første fortellinger da han gikk på barneskolen, og har en bachelorgrad i engelsk fra Brigham Young University. Han er muligens best kjent for John Cleaver-serien, som begynner med I Am Not a Serial Killer (2009). Han har blitt nominert til flere store priser. Han er broren til Robison Wells, som også skriver bøker.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Where She Went – Gayle Forman

Bok 2 av 2
Sjanger:
Samtid/young adult/ungdom
Utgitt: 2011
Format: E-bok
Oversatt av:
Forlag: Speak
ASIN: B004H4XDBI
Sider: 274
Kilde: Kjøpt selv
Seriens hjemmeside

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
It’s been three years since the devastating accident . . . three years since Mia walked out of Adam’s life forever. Now living on opposite coasts, Mia is Juilliard’s rising star and Adam is LA tabloid fodder, thanks to his new rock star status and celebrity girlfriend. When Adam gets stuck in New York by himself, chance brings the couple together again, for one last night. As they explore the city that has become Mia’s home, Adam and Mia revisit the past and open their hearts to the future-and each other. Told from Adam’s point of view in the spare, lyrical prose that defined If I Stay, Where She Went explores the devastation of grief, the promise of new hope, and the flame of rekindled romance.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dette er en oppfølger, folkens. Dersom du ikke har lest If I Stay, men har tenkt til det, bør du heller ikke lese denne anmeldelsen. Det er umulig å snakke om Where She Went uten at det dukker opp spoilere for If I Stay.

Som jeg skrev i anmeldelsen av den forrige boka, så hadde jeg egentlig ikke tenkt til å lese oppfølgeren. Jeg følte vel egentlig at det ikke var noe behov for den. Men etter at jeg var ferdig med If I Stay, og klar for å legge historien bak meg, så var det akkurat som om historien ikke var ferdig med meg. Jeg fortsatte å tenke sporadisk på karakterene og handlingen før jeg kastet inn håndkleet, kjøpte e-boka og begynte å lese med en gang.

Valget Mia tok i forrige bok knuste Adam, og det er fra hans perspektiv vi hører historien i bok to. Forholdet deres falt fra hverandre etter at hun valgte å våkne opp, og han klarer ikke å forstå hvorfor. Hvordan kunne hun gjøre noe sånt? Hvordan kunne hun overleve dette bare for å skyve ham vekk? Etter en voldsom knekk der han flytter inn på gutterommet og bearbeider sinne og følelser, blir det noen sabla gode sangtekster ut av det hele, og bandet hans, Shooting Star, får gjennombruddet de har ventet på.

De er over alt i media, de turnerer og lever rockestjernelivet. Men Adam har det ikke bra. Alt med Mia er uoppgjort. Hun overlevde, men reiste fra ham. Nå spiller hun cello ved prestisjetunge Juilliard, men hun sluttet å holde kontakten med Adam. Han får seg en ny kjæreste, en vakker skuespiller, men forholdet er ingen dans på roser, og spøkelset etter Mia preger Adam. Han blir stadig mer avhengig av piller for å klare å holde ting gående, stadig mer anspent rundt media og stadig mindre sikker på hva i all verden han driver med – det var ikke dette musikken var for ham.

Så ser han tilfeldigvis en plakat med Mia på. Hun er i byen. Hun spiller cello. Han sniker seg inn for å lytte, før han skal reise til London dagen etter. Det er bare det at rockestjerner og mediayndlinger ikke kan snike seg inn noe sted. Etter konserten inviterer Mia ham backstage, og de kommer i snakk.

Adam er, og har vært, ekstremt selvdestruktiv siden ulykken. Han har vært fly forbanna, han har skyvet mennesker fra seg, kastet bort muligheter, fått muligheter, begitt seg ut i en negativ spiral av pille- og alkoholmisbruk og er på kjøret. Jo verre han blir, jo mer interesserte er tabloidene. Det er noe ironisk med at drømmen hans ble oppfylt da han mistet jenta – fordi han mistet jenta. Han fikk alt han trodde han drømte om da han mistet det ene han egentlig ville ha. Suksessen hadde neppe skjedd om han ikke hadde mistet Mia, og da er det muligens naturlig å anta at han fortsatt ville drømt om gjennombruddet. Følelseslivet hans er et eneste stort rot der Mia og suksessen er knyttet sammen, der sinne og sorg spiser ham opp fra innsiden. Også plutselig får han se henne igjen, etter omkring tre års stillhet.

Forman har en skrivestil som best kan forklares som både sparsom og poetisk. Hun skildrer ting på en nøktern måte som allikevel beholder en nerve av følelser gjennom hele teksten. Selv om hun tematisk leker med noen fryktelig store klisjéer, er det det språklige som stopper boka (begge bøkene, for den saks skyld) fra å bli svulstige og melodramatiske. Where She Went er noe lengre enn If I Stay, men ikke lengre enn at begge to kan leses rimelig raskt.

Var dette en nødvendig oppfølger? Tja… Jeg vet ikke. Kanskje var det viktig å få Adams side av saken også. Men med tanke på avslutningen i bok en så var det åpent nok til at leseren kunne dikte opp sin egen historie om hvordan det skulle gå med de to. Jeg tror ikke jeg hadde savnet en oppfølger om jeg ikke hadde visst at den eksisterte. Allikevel anbefaler jeg Where She Went av den enkle grunn at ulykken skjedde med Adam også, indirekte. Dette er hans side av saken.

kortsagt-whereshewent

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Ungdomsboka
Pervoluto
Bokelskeren
Sammensurium
Barnas leserom
Skolebibliotekaren
Ikke bare ei bok

Om forfatteren:
Gayle Forman (f. 1970) er en amerikansk forfatter. Hun har jobbet som skribent i Seventeen Magazine, der de fleste av artiklene hennes handlet om unge mennesker og sosiale problemer. Senere freelancet hun for blant annet Elle, Cosmopolitan, Glamour og The Nation. Etter å ha reist verden rundt med ektemannen Nick, debuterte hun med reiseskildringen You Can’t Get There From Here i 2005. Hennes første roman for unge voksne kom i 2007 og fikk tittelen Sisters in Sanity. Det store gjennombruddet kom i 2009 med If I Stay, men hun har siden da gitt ut flere bøker. Hun bor i Brooklyn, New York med mann og to døtre.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Boknyheter #100

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

Ekteskapsattesten til Napoleon og Josephine. Foto: Thomas Samson via france24.com.

- Ekteskapsattesten til Napoleon og Josephine ble solgt på auksjon for €437000. Dette var over fire ganger høyere enn startprisen.

- Litteraturhuset droppet intern kandidat og hentet inn en som ikke hadde søkt.

- Kvinner når ikke opp i bokbransjen.

- Unge som vil lese og forbedre lesekulturen i Namibia møter mange hindre.

- Utdaterte skolebøker i Thailand skaper reaksjoner.

- Det svenske boksalget falt over 5% i år, men de fysiske bokhandlene holder stand.

- Nå kan også britene få tilgang til Kindle Unlimited.

- Driver det nigerianske finansdepartementet krigføring mot bøker?

- Stephen King tror papirbøker kommer til å eksistere i lang, lang tid.

- Piratdeling av strikkeoppskrifter i «hemmelig» gruppe på Facebook opprører designerne.

Foto: Reinier Gerritsen, via huffingtonpost.com.

- Hva leser folk på t-banen?

- Utfordringer florerer på sosiale medier. Denne skribenten fra Rwanda utfordrer flere østafrikanere til å skrive bøker.

- 13 skumle seriemordere fra litteraturen.

- Font blir det første norske forlaget hvis bøker man kan kjøpe i Google Play.

- Det kommer enda en Maze Runner-bok med tittelen The Fever Code i 2016.

- Seks av historiens mest vellykkede forsøk på sensur.

- American Library Association fører statistikk på hvilke bøker som oftest blir foreslått bannlyst. Her er noen av dem.

- Her er en mor som vil fortsette å kjøpe «kontroversielle» bøker til barna sine.

- Ny undersøkelse viser at flere danske barn leser ukentlig, men færre daglig.

- Det kan hende razzia-saken mot Bladcentralen og de fire eierforlagene ikke får løsning før over jul.

Foto: Fredrik Funck, via dn.se.

- Hvorfor blir bøkene bare tyngre og tyngre?

- Britiske kunstnere viser frem sine shelfies.

- Schibsted har flyttet.

- Nå er det muligens ikke bare Harry Potter som kan ta på seg usynlighetskappen. Forskere ved universitetet i Rochester har kanskje løsningen som gir håp til oss gomper også.

- Nok en pris til Yahya Hassan.

- James Franco går til angrep på Hollywood-kollegaer i ny bok.

- R.L. Stine skjønner ikke hvorfor folk liker dystopiske romaner.

- Fem gode grunner til å lese Ian McEwan – og tre til å la være.

- Forfatteren av boka Go the F**k To Sleep kommer med oppfølgeren You Have To F**cking Eat.

- Derfor er homofile karakterer viktige.

Discworld-serien av Terry Pratchett

2014 vil vel kunne kalles Det Store Discworld-året for min del. Jeg har nemlig slukt de 9 første bøkene på forholdsvis kort tid denne høsten, og flere blir det garantert før året er slutt. Dersom jeg skulle ha skrevet en post til hver av dem, hadde jeg aldri kommet i mål, så i steden får dere et slags samleinnlegg om serien. Jeg har hatt planer om å lese serien i årevis, helt siden jeg først hørte om den da jeg gikk på videregående. Det har aldri passet seg sånn. Før nå.

Aldri hørt om Discworld, eventuelt Skiveverdenen, sier du? Vel, da er du kanskje ikke spesielt stor forbruker av fantasy, da, kan jeg tenke meg? Seriens første bok, The Colour of Magic, kom i 1983, og i skrivende stund har det kommet 40 bøker totalt. I alle fall deler av serien har blitt oversatt til norsk, men det er ikke bare-bare å få tak i dem. Regner med at de er å finne på de fleste bibliotek.

La oss starte med Skiveverdenens geografi. Skiveverdenen er skiveformet, altså flat. Den ligger oppå skuldrene til fire elefanter (navn: Berilia, Tubul, Great T’Phon og Jerakeen), som igjen står på skallet til den store verdenskilpadden: Great A’Tuin. A’Tuin tilhører arten Chelys galactica og er den eneste skilpadden i universet som er å finne på Hertzprung-Russell diagrammet (som jeg forøvrig har hengende på veggen, og måtte knegge litt for meg selv da jeg leste akkurat denne beskrivelsen). Kjønnet til A’Tuin er det ikke godt å si noe om, men den omtales om enn noe usikkert som et hankjønn i den første boka. En teori om hvor skilpadden er på vei er Skiveverden-versjonen av Big Bang-teorien, som dreier seg om at den er på vei fra der den ble født til der den skal formere seg. Hvis denne teorien stemmer, vil sannsynligvis alle beboerne enten bli knust eller skli av ryggen til A’Tuin – med andre ord vil det være dommedag. En annen teori, Skiveverden-versjonen av Steady State-teorien dreier seg om at den ikke er på vei fra noe spesielt sted, og heller ikke til noe spesielt sted. Hendelsene i The Light Fantastic kan dog få det til å høres ut som om førstnevnte teori er mer troverdig.

Byvåpenet til Ankh-Morpork.

Mye av handlingen finner sted enten delvis eller hovedsaklig i byen Ankh-Morpork. Her ligger blant annet The Unseen University, der trollmennene pusler med sitt, og City Watch/Night Watch jobber også her. I tillegg oppholder blant annet Thieves Guild og Assassins Guild her. Kriminaliteten er organisert, bokstavelig talt. Tyvene forholder seg til et budsjett, og beboerne kan få kvittering på at de allerede har fylt kvoten sin som offer dette året. Kriminaliteten halverte når de kriminelle fikk organisere seg og ble skattepliktige, og da tyvene streiket for en tid tilbake, ble det kaos og dobbelt så mye kriminalitet. De kriminelle er med andre ord langt bedre politi enn det vaktene noen sinne kan bli (vaktenes viktigste jobb er kanskje å befinne seg i de gatene der det ikke skjer noe, ringe i bjella og rope klokkeslett og at alt står bra til). Ankh-Morpork er en parodi på den moderne storbyen og alle dens problemer – jeg leser den som en slags blanding av New York og London (den skitne elva er for meg en ekstrem versjon av Themsen). Som det heter seg i en av bøkene: «There’s a saying that all roads lead to Ankh-Morpork. And it’s wrong. All roads lead away from Ankh-Morpork, but sometimes people just walk along the wrong way.»

Ellers blir vi kjent med en rekke andre steder også. Pyramids handler for eksempel om Skiveverden-versjonen av Egypt. Det er fire store kontinenter på skiva, og helt i midten ligger det som kan sammenlignes med Skandinavia, nemlig The Hub (det er ingen poler på skiva, dermed ligger dette området så langt unna sola som mulig: altså i midten). Helt i midten ligger tårnet Cori Celesti, der gudene ettersigende oppholder seg. Aurora Borealis (nordlyset) går under navnet Aurora Corialis i Skiveverdenen. Tropiske områder ligger nærmere kanten på skiva, der vann renner over kanten:

En tolkning av hvordan Skiveverdenen ser ut.

Jeg kunne ha fortsett i en hel evighet å snakke om alle finurlige detaljer og referanser til vår egen verden, men jeg tenker jeg lar geografien ligge der. Det er varierende kvalitet på bøkene jeg har lest så langt, og jeg regner med at dette er tilfellet med resten av serien også. Til min forundring var jeg ikke speisielt begeistret for den aller første, The Colour of Magic. Hadde jeg ikke visst hvor populær serien er, hadde jeg muligens stoppet der. Eller kanskje ikke. Oppfølgeren The Light Fantastic er nemlig avslutningen, og den likte jeg bedre. Jeg vet ikke helt hva det var som ikke funket for meg i bok 1, men jeg opplevde muligens at humoren ble mer avslappet i bok 2. Akkurat som om forfatteren hadde fått litt trua på det han drev med og kunne tillate seg å leke litt mer. Eller kanskje det bare var det at jeg jevnt over likte karakterene vi møtte i bok 2 bedre enn de fra den første boka.

Serien er bygget opp på en sånn måte at vi ikke følger samme personer i alle bøkene. I de to første bøkene er det den mislykkede trollmannen Rincewind vi følger. I den tredje boka, Equal Rites, følger vi heksa Granny Weatherwax, mens bok 4, Mort, handler om Death. I den neste boka, Sourcery, møter vi Rincewind igjen. Alle karakterene jeg har nevnt her er gjengangere. Det er også blant annet The Watch (altså vaktene), som begynner med den åttende boka, Guards! Guards!

Leserekkefølgen er dermed ikke helt automatisk. Jeg selv har valgt å ta det kronologisk, altså fra The Colour of Magic og utover, men det er ikke nødvendig å lese det i denne rekkefølgen. Det eneste jeg stadig ser anbefalt er å starte med The Colour of Magic og The Light Fantastic, utover det finnes det forskjellige rekkefølger du kan lese i. En måte er å lese om de forskjellige hovedpersonene i den rekkefølgen bøkene kom ut i. Det finnes flere guider til dette på nettet. Her er en, for eksempel. Der har du alle bøkene om heksene på rekke og rad, også videre.

urlTerry Pratchett elsker å leke med fantasyklisjéer. Han tar de eldste, mest velbrukte klisjéene du kan tenke deg innen sjangeren og puster nytt liv i dem med humor av den tørre, britiske typen. Jeg tenker at hvis du har sansen for Douglas Adams (altså mannen bak for eksempel Haikerens Guide til Galaksen), vil du ha glede av Terry Pratchetts bøker også. Humoren er definitivt av den samme typen. Og jeg har ledd høyt flere ganger.

Dette er yndlingsserien til min bedre halvdel. Han leste dem ihjel da han gikk i grunnskolen, og fikk til slutt beskjed av læreren sin om at han kanskje skulle prøve å lese noe annet enn Terry Pratchett neste gang de skulle skrive og levere analyse. Jeg er usikker på om han faktisk tok det til etteretning. Dette er definitivt en serie jeg vil anbefale videre, selv om den første boka i serien er blant de dårligste av dem jeg har lest så langt. Med andre ord: hvis du ikke faller for The Colour of Magic, så ikke gi opp. Jeg synes det ble bedre i The Light Fantastic, og enda litt bedre i Equal Rites. Favoritten så langt er nok Guards! Guards!, og jeg gleder meg til å lese mer om vaktene.

Jeg har inntrykk av at denne serien vil kunne leses av folk som ikke leser fantasy, kanskje nettopp fordi Pratchett leker med klisjéene og skriver med såpass tydelige referanser til vår egen verden. Men det kan hende det hjelper å være fantasy-entusiast for å se hvordan klisjéene herjes med…? Vet ikke. Alt jeg vet er at jeg har blitt rimelig Discworld-frelst, og kommer helt sikkert til å sluke hele serien.

Foto via telegraph.co.uk

Engelske Sir Terence David John «Terry» Pratchett ble født i 1948 i Buckinghamshire. Han gikk på grunnskole, men sier selv at det var på det lokale folkebiblioteket at hans egentlige utdannelse skjedde. En av hans første store lidenskaper var astronomi, men han måtte droppe drømmen om å bli astronom da han ikke var flink nok i matte. I steden vendte han blikket mot science fiction-sjangeren. Dette førte til at han begynte å dra på sci fi-cons, der han også fikk sin første jobb noen år senere. Han fikk sin første novelle på trykk i skoleavisa da han var 13, og kommersielt for første gang to år senere. Han begynte å jobbe som journalist i 1965. Under et intervju med en forlegger nevnte han at han hadde skrevet et manus kalt The Carpet People, som dermed ble gitt ut i 1971. Den ble etterfulgt av science fiction-romanene The Dark Side of the Sun i 1976 og Strata i 1981. Begynnelsen på Discworld-serien kom i 1983, og han har siden den gang hatt en gjennomsnittsfart på ca to bøker i året.

Terry Pratchett annonserte i 2007 at han lider av Alzheimers sykdom med tidlig debut. Han ble først feildiagnostisert: legene trodde han hadde hatt et slag. Selv om det hadde gått noe utover motoriske evner, kunne han fortsatt skrive. Da det ble klart at det var snakk om presenil demens, ble det også klart at han har den sjeldne typen PCA, som fører til atrofi i deler bak i hjernen. Han har omtalt det som en «embuggerance», men han har bedt sine fans holde motet oppe, og uttalte at han fortsatt hadde flere bøker å skrive. I 2008 ble det klart at han ikke lenger klarer å skrive personlige dedikasjoner når han signerer bøker, og han dikterer til assistenten sin eller gjennom talegjenkjenneslesverktøy når han skriver. Samme året annonserte han at han donerer $1 million til Alzheimer-forskning, og han ba daværende statsminister i Storbritannia, Gordon Brown, om økt finansiering av Alzheimer-forskning. Pratchett har siden 2009 vært åpen om at han støtter og selv ønsker aktiv dødshjelp før sykdommen når et kritisk punkt. I 2012 uttalte han at han hadde det bedre enn han (og spesialisten hans) trodde han skulle ha det, men våren 2014 ble han for første gang nødt til å kansellere sin opptreden på International Discworld Convention.

Samleinnlegg: diverse

Jeg henger litt etter på anmelderfronten og ser meg nødt til å skrive et samleinnlegg. Igjen.

14 – Peter Clines

Forlag: Audible Frontiers
ASIN: B0089Y8452
Spilletid: 12 timer, 35 minutter

Forlaget sier: There are some odd things about Nate’s new apartment. Of course, he has other things on his mind. He hates his job. He has no money in the bank. No girlfriend. No plans for the future. So while his new home isn’t perfect, it’s livable. The rent is low, the property managers are friendly, and the odd little mysteries don’t nag at him too much. At least, not until he meets Mandy, his neighbor across the hall, and notices something unusual about her apartment. And Xela’s apartment. And Tim’s. And Veek’s. Because every room in this old Los Angeles brownstone has a mystery or two. Mysteries that stretch back over a hundred years. Some of them are in plain sight. Some are behind locked doors. And all together these mysteries could mean the end of Nate and his friends. Or the end of everything…

Jeg sier: Et ganske så klassisk grøssermysterium. Hva skjuler seg bak døra med de store hengelåsene? Hvorfor er alle leilighetene i den nye blokka protagonisten Nate flytter inn i forskjellig på innsiden? Ja, er det ikke i det hele tatt ganske rart med måten han ble rekruttert til leiligheten? Så lav leie, det høres jo for godt ut til å være sant. Det er det også, for det viser seg at det som skjuler seg bak den mystiske døra er større enn noen kan forestille seg.

14 blir stadig sammenlignet med LOST. Det stemmer muligens. Jeg så bare de to første sesongene før jeg datt av. Det er kanskje litt av det som gjør at boka ikke blir noen ny favoritt. Det ble litt for mye av det gode utover i historien. Jeg likte den, men jeg elsket den ikke. Den er ikke spesielt minneverdig. Jeg likte nok oppbyggingen av mysteriet mer enn jeg likte løsningen. 14 har falt i smak hos mange. Liker du dessuten fortellinger der ekte historiske personer skrives inn som del av mysteriet, vil du nok sette pris på denne.

Just What Kind Of Mother Are You? – Paula Daly

Forlag: ISIS Publishing
ASIN: B00CSWJOE6
Spilletid: 9 timer, 44 minutter

Forlaget sier: What if your best friend’s child disappears? On your watch? What would you do? This is exactly what happens to Lisa Kallisto one freezing December in the English Lakes. Her whole world descends into the stuff of nightmares. Because, not only is 13-year-old Lucinda missing, and not only is it all Lisa’s fault, but she’s the second teenage girl to disappear within a fortnight. And the first one turned up stripped bare, after suffering from a terrifying ordeal. Wracked with guilt over her mistake, and after being publicly blamed by Lucinda’s family, Lisa sets out to right the wrong. But as she begins peeling away the layers surrounding Lucinda’s disappearance, Lisa learns that all is not as it first appears to be.

Jeg sier: Denne startet bra. Tematisk spiller den jo både på frykten for at ens eget barn forsvinner OG frykten for at noen andres barn forsvinner mens en selv har ansvar for det. Jeg lot meg derfor fenge fra begynnelsen av, og opplevde at forfatteren skildret alle disse følelsene veldig bra. Vi følger i hovedsak to personer – Lisa, som hadde ansvar for venninnens datter da hun forsvant, og politietterforskeren Joanne.

Problemet er bare at jeg opplevde at den skeiet helt ut mot slutten og ble ganske så «ekstrem» i løsningen. Det føltes litt som om forfatteren bestemte seg for å gjøre sitt aller ytterste når det kom til å sørge for at leseren ikke skal klare å gjette hvem det gjelder, og dermed har latt det ta litt over for troverdighet. Helt umulig er det naturligvis ikke med en sånn løsning, men den ble for mye for meg, og jeg synes ikke egentlig at den var så overraskende som jeg har inntrykk av at forfatteren håpet den skulle være. Jeg synes forfatteren kunne ha løst det hele på en langt mer jordnær og troverdig måte som hadde hatt mer slagkraft enn det jeg opplever at boka får med denne avslutningen. Sterk start, merkelig slutt.

Ein heilt vanlig fyr – Rune Belsvik

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202416935
Sider: 77

Forlaget sier: Kona og eg sitt og ser Dagsrevyen.Brått støkk eg til. Telefonen begynnerå dura i lomma. Det er Bernt.- Hallo? seier eg.- Ja? svarar det.Bernt er lærar på ein annan skule.Vi er ein slags kameratar. Det er lenge,lenge sidan eg har snakka med han.EIN HEILT VANLIG FYR handlar om korleis det er å få tilbake ein gammal kamerat, og korleis det er å kanskje mista han igjen.

Jeg sier: Egentlig ganske tilfeldig at jeg plukket opp denne. Den er gitt ut med støtte fra Leser søker bok, og er dermed kort og lettlest med sin ganske store og luftige font og få sider. For meg var det en sånn bok jeg både leste og glemte fort. Ikke noen dårlig bok – den tar opp relevante temaer: ensomhet, gamle vennskap, det å gro litt fast i tilværelsen. Når Bernt tar kontakt, stiller protagonisten seg skeptisk til å måtte omrokkere på livet sitt. Gå ut i steden for å sitte hjemme med kona og se på Dagsrevyen? Hva skulle det være godt for? Men han gjør det nå allikevel. Det tar ikke så lang tid før han innser at det var et meget godt valg. Da er det et problem at Bernt begynner å trekke seg tilbake igjen. Men det betyr jo ikke at protagonisten må gå tilbake til slik det var før?

Ein heilt vanlig fyr er ein heilt grei bok. Jeg synes det er fabelaktig at det finnes organisasjoner som Leser søker bok, som gjør det lettere for folk med forskjellige lesevansker å finne bøker de også kan lese. Ein heilt vanlig fyr er nok en bok med potensiale til å treffe mange (jeg følte at jeg falt litt utenfor målgruppen selv). Selv om den er enkel i formen, er den ikke nødvendigvis enkel i tematikken, og jeg tror nok mange kan kjenne seg igjen i hovedpersonens situasjon.

Disse Øyeblikk – Herbjørg Wassmo

Forlag: Lydbokforlaget
ISBN: 9788242156525
Spilletid: 10 timer, 58 minutter

Forlaget sier: Sterk selvbiografisk beretning fra Herbjørg Wassmo.«Disse øyeblikk» er historien om et kvinneliv i vår nære norske fortid, om utdannelse og yrkesliv, om mann og barn, om kampen for å eie en flik av egen tid, om å være inntrykksvar og bråsint, åpen for verden og innestengt av egen steilhet. Det er en historie omgitt av det nordnorske landskapets raushet og harde tak. Og det er historien om den unge kvinnen som våget å bryte absolutte tabuer, og som ble en av Norges største og høyest elskede forfattere.

Jeg sier: Det er egentlig synd å ikke gi denne boka et eget innlegg. Jeg likte den svært godt. Dette var mitt første møte med Wassmo, men det skal ikke bli det siste. Jeg gikk inn i boka med en solid dose skepsis og tvilende til at dette skulle kunne være noe for meg. Fullstendig malplassert skepsis, skulle det vise seg, jeg ble dratt inn i den selvbiografiske historien med en kraft som gjorde at jeg flere måneder etter at jeg leste den fortsatt sitter og tenker på den.

Historien som fortelles er sterk i seg selv, det er ikke til å komme fra. Forfatteren har all grunn til å være sint, og det tror jeg nok hun har vært også i skriveprosessen. Hun har bevist (for andre, vel og merke) før at hun mestrer den selvbiografiske romanen, og her følger vi veldig tett på hennes eget liv. Det er sterkt, og det gjør inntrykk. Skrivestilen hennes er slående, jeg bet meg spesielt merke i alle samtalene protagonisten hadde med forskjellige litterære mestere, fra Virginia Woolf til Fjodor Dostojevskij. Måten disse «fjerne» personene ble så nære på, der de gjennom sine verker og protagonistens tolkninger av deres liv og arbeid flettet seg inn i hennes mentale prosesser og håndtering av situasjoner. Det var rett og slett vakkert.

Gjertrud Jynge, som leser boka, skal forøvrig ha skryt. Hun leser den svært godt, med innlevelse som passer teksten. Anbefaler virkelig lydbokutgaven.

Urd – Ruth Lillegraven

Forlag: Tiden
ISBN: 9788242156525
Sider: 117

Forlaget sier: Store tema og opprivande hendingar blir behandla med overskot og eleganse, humor og djup innsikt i denne diktsamlinga.Urd handlar om Seselja og Cecilie, to kvinner i kvar sin ende av det tjuande hundreåret. Boka fortel også historia om det vesle huset på garden i vest som knyter dei to skjebnane saman, om tida som renn gjennom landskapet og menneska, om barn som blir fødde og døden som vitjar.

Jeg sier: Urd burde også ha fått sitt eget innlegg. Jeg leste den under samlesingen, men jeg har altså ikke skrevet om den før nå. Hun vant historiens første norske bokbloggerpris i åpen klasse med denne diktsamlingen, så der fikk dere den, kritikere som ikke tror bokbloggere kan finne på å lese nynorske diktsamlinger. Uansett, det var en velfortjent seier.

Jeg leser ikke spesielt mye lyrikk. Eller, jo, egentlig leser jeg jo litt, men jeg skriver kanskje ikke så mye om det. Jeg, som den gjengse bokblogger, kvier meg litt for å mene noe om det. Mon tro om det er en frykt som sitter igjen fra opplevelser på skolebenken, der vi ble tvunget til å tolke noe, helst høyt, og kanskje til og med fikk tilbakemelding om at det var feil… Uansett litt rart å føle det sånn når jeg har tolket ganske mange dikt på universitetsnivå… Men altså, tilbake til Urd.

Vi følger to kvinneliv parallelt; to forskjellige generasjoner, og det mest passende ordet jeg kan komme på er at det er stemningsfullt. Det er noe med stemningen i denne diktsamlingen. Noe med den norske naturen og historien i huset som fletter seg inn i historien om kvinnene. Cecilie som lurer sånn på hvem Seselja egentlig var, der hun sitter i det gamle huset og nærmest puster historie. Jeg har definitivt tro på at denne kan funke som en inngang for folk som ikke tror de kan lese dikt. Denne har en start og en slutt, det er en fortelling i diktform. Det er noe håndfast, og det er vakkert. Anbefales.

Boknyheter #99

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

Foto via dagbladet.no.

- Om det nye Spider Woman-omslaget.

- Peter Handke gir fra seg prispengene.

- Det finnes et vi, mener Snorre Valen.

- Ti tips som får barn til å begynne å lese.

- Denne uken er Banned Books Week.

- 25 forskjellige omslag til H.G Wells War of the Worlds.

- Anders Behring Breivik ville ikke møte faren med mindre han ble fascist.

- E-bøker for unge voksne selger godt.

- De unge leser dessuten faktisk bøkene filmene er basert på.

- Mange kjente forfattere var harde på flaska, men alkohol fører ikke nødvendigvis til bedre skriverier.

Foto via dn.se.

- Slik forandres hjernen vår av lesing.

- Amazon annonserer flere nye Kindle-brett, blant annet et for barn.

- Slik forbereder Roald Dahl oss på voksenlivets mange utfordringer.

- Prince Charles skal delta på maratonlesing av Dylan Thomas’ verker.

- 50 av litteraturens beste karakterer.

- Det er typisk norsk å lese serieromaner – men det kommer ikke frem på bestselgerlistene.

- Tegneserier Alison Bechdel vant årets MacArthur Foundation-stipend – og er i sjokk.

- Hilary Mantel fantaserte om å drepe Margaret Thatcher.

- Hva har smak med saken å gjøre når man diskuterer litteratur?

- I Kina benytter noen seg av crowdsourcing for å oversette bøker.

Foto: Teddy Eduard Iglesia, via bookpatrol.net.

- Bilder av forlatte bøker i stengte skoler.

- World Fantasy Award-statuetten forestiller HP Lovecraft. Ikke alle synes det er greit å hedre moderne fabelprosa med en rasist.

- Lyrikken i Kina har fått en uventet oppsving i popularitet.

- Det danske forlaget som gir ut Anna Gevaldas Alene sammen trekker tilbake boken som en direkte konsekvens av at en anmelder i Jyllands-Posten gav den null stjerner og mente den var full av «uforståelige oversættelser og hundredvis af fejl».

- USA Today foreslår 30 bøker du kan lese i høst.

- Oversikt over forfattere som hadde noe på gang.

- Bør selvpubliserte forfattere roe ned og fokusere på kvalitet fremfor kvantitet?

- Er verdens eldste vitsebok morsom?

- Zlatan får svenske gutter til å lese bøker.

- Klassikere er ikke tidløse.

Boknyheter #98

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

Foto: Agnete Brun / Paal Audestad

Foto: Agnete Brun / Paal Audestad

- Vinnerne av Bokbloggerprisen 2013 ble kåret i helga. Det var Agnes Ravatn som stakk av med prisen Årets roman for Fugletribunalet, og Ruth Lillegraven som vant i Åpen klasse med diktsamlingen Urd. Disse har så langt skrevet om saken: Bok & Samfunn, Dagbladet, Bok365, Budstikka

- Forøvrig hadde årets bokfestival over 100 000 besøkende.

- Sunniva Relling Berg mottok NBU-stipend på 40 000 kr under bokfestivalen.

- Debutantfestivalen var også i sving under Bokfestivalen. Her kan du lese litt ideen bak.

- DN har skrevet en lang og god sak om bestselgersirkuset. I hvor stor grad velger egentlig den jevne leseren hva han eller hun vil lese?

- Kan en bok noen gang gjøre livet til leseren verre?

- Her er de forfatterne som har tjent mest i 2014.

- Bør litteraturen ha «trigger warnings»?

- Et nasjonalt museum for klassisk litteratur har åpnet i Beijing.

- Sukrija Meholjic, som overlevde folkemordet på Balkan, mener det er ydmykende for de overlevende at Peter Handke får årets Ibsenpris.

Foto via bookpatrol.net.

- Slik ser encyklopedier ut etter at Mary Ann Santin har hatt dem.

- 50 romantiske bøker for folk som hater romantiske bøker.

- Må vi ha alle disse bøkene?

- Fikk dere med dere Doodlen til ære for Leo Tolstoj?

- Mursteiner er et amerikansk fenomen, menes det i denne spalten.

- Den danske e-boktjenesten Mofibo utvider til Sverige og har allerede fått med seg forlaget Norstedts på laget.

- Et nytt prosjekt skal bringe litteratur fra EU til kinesiske lesere.

- Stephen King fans vil nok like dette intervjuet av ham.

- Klarer initiativtakerne å samle de £520 000 som skal til for å redde hytta til William Blake?

- NRK foreslår at du koser deg med følgende krim i høst.

En side fra det unionsvennlige diktet. Foto via theguardian.com.

- Skottene skal stemme for eller mot uavhengighet denne uken. Samtidig blir et 300 år gammelt unionsvennlig dikt lagt ut for salg.

- Stadig mer koreansk litteratur blir oversatt til engelsk.

- Dårlige diktere fra popkulturen.

- Fantasy-forfatteren Graham Joyce er død, 59 år gammel.

- Kinesere leser også om Kurt Wallander.

- Legenden om Scott og Zelda.

- Den yngre garde leser mer enn de eldre, viser en ny studie utført på amerikanere.

- 550 Jane Austen-fans møter opp i kostymer og slår verdensrekord.

- Alan Moore har skrevet ei bok på en million ord.

- Topp ti bøker om Nigeria.


Leser nå:

Fragments (Partials #2) - Dan Wells

Besøk siden 12. mars '10

  • 199,408 hits

Instagram

Spent på denne. #Dommedøgn av #KjerstiWøienHåland.

#bøker #books #litteratur #literature #fiction #skjønnlitteratur #bookporn #bokorm #bookworm #leseglede #lesehest #leseeksemplar #bookhaul #newbook #bok #book #apocalypse #apokalypse A #EurasianNutHatch visiting. 
#nuthatch #spettmeis #meis #woodnuthatch #bird #fugler #birds #fugl #nature #natur #oslo #diggeroslo #mittoslo #oslove #stakkarsoss #bluesky #blåhimmel #dyreliv #animals #animal #dyr #wildlife I just had to buy this. "What if? Serious scientific answers to absurd hypothetical questions" by #RandallMunroe.

#science #vitenskap #whatif #xkcd #humor #humour #bookhaul #bøker #books #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bokelsker #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #boktips #birds #fugl #nature #natur #bird #fugler #dyr #dyreliv #fugleliv #animals #animal #wildlife #wildbird The #sky, and a #seagull. Captured yesterday. 
#himmel #skyer #clouds #cloudporn #blåhimmel #bluesky #autumn #fall #høst #natur #nature #bird #fugl #birds #fugler #måke #frihet #freedom #flying #fly Lovely day today. #autumn #fall #niceview #natur #nature #landskap #landscape #visitoslo #mittoslo #diggeroslo #oslove #høst #oslo #Bjølsen #skyline #horisont #horizon #utsikt #himmel #blåhimmel #norway #norge #books #bøker #bok #book #litteratur #literature #bookporn #bookshelfporn #lovebooks #bookish #bookworm #leseglede #lesehest #bokorm #bookstack #bookpile #stacks #piles #instabook #bookstagram #booklover På lydbokkjøret igjen. 😶 19 kr stk hos #haugenbok. /// This happens when there's a #sale on #audiobooks. They were practically giving them away.

#bookhaul #newbooks #bøker #books #bokelsker #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #litteratur #literature #lydbøker #lydbok #audiobook #Bookhaul:
• "Huset mellom natt og dag" by #ØrjanNordhusKarlsen
• "Lock In" by #JohnScalzi
• "Servants of the Storm" by #DelilahSDawson
• "Osiris" by #EJSwift

#nyebøker #newbooks #books #bøker #bok #book #litteratur #literature #bookporn #skjønnlitteratur #fiction #leseglede #lesehest #bokorm #bookworm #fantasy #sciencefiction A #EurasianNutHatch visiting.

#nuthatch #spettmeis #meis #woodnuthatch #bird #fugler #birds #fugl #nature #natur #oslo #norge #norway #høst #autumn #fall
Read the Printed Word!

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 65 andre følgere

Bloggurat

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 65 andre følgere